Etter flere måneders saksførsel i lagmannsretten, tok mediedekningen av Eirik Jensens ankesak seg kraftig opp i januar. Mandag 28. januar ble dom avsagt. Dagen etter ber juryformannen journalister om å avstå fra å kontakte jurymedlemmene. Foto: NTB scanpix
Etter flere måneders saksførsel i lagmannsretten, tok mediedekningen av Eirik Jensens ankesak seg kraftig opp i januar. Mandag 28. januar ble dom avsagt. Dagen etter ber juryformannen journalister om å avstå fra å kontakte jurymedlemmene. Foto: NTB scanpix

Eirik Jensen-juryen ber om at journalister ikke tar kontakt

Får et stort antall henvendelser.

Publisert

«Juryens ordfører i Jensen/Cappelen-saken har tatt kontakt med lagmannsretten på vegne av lagrettemedlemmene og bedt oss videreformidle at de ikke ønsker direkte henvendelser fra journalister i anledning oppdraget som jurymedlemmer. Vi ber om at dette respekteres.»

Det melder Borgarting lagmannsrett i en pressemelding tirsdag.

– Henvendelser hjemme og på mobiltelefon

Rådgiver Annicken Michaelsen ved Borgarting lagmannsrett forteller at ønsket fra juryen kommer etter en periode med et stort antall henvendelser fra journalister.

– De har fått henvendelser både hjem til seg selv, og på mobiltelefon, sier Michaelsen til Journalisten, og opplyser at ønsket videreformidles på vegne av alle jurymedlemmene, også juryformannen.

Michaelsen sier at e-postadressen [email protected] er åpen for henvendelser.

Anonym kilde i juryen

Ved domsavsigelsen mandag 28. januar frikjente juryen først delvis politimannen Eirik Jensen, for så å få dommen satt til side av fagdommerne.

Både VG og Dagbladet omtaler «jury-dramaet» bredt i tirsdagens papiraviser, og har blant annet fått bekreftet hvordan medlemmene stemte.

Dagbladet siterer et ikke navngitt jurymedlem på at juryen var splittet i spørsmålet om Jensen skulle kjennes skyldig i medvirkning til innførsel av narkotika, og at det sto seks mot fire til fordel for skyldig-dom på dette punktet. Men sju av de ti må svare «ja» på skyldspørsmålet før juryen kan felle dom.

Juryen brukte historisk lang tid, fem døgn, på å diskutere skyldspørsmålet.

Taushetsplikt?

Dagbladet skriver også at juryen i utgangspunktet har taushetsplikt om hva som skjedde i rådslagningen og stemmetallet.

Det tilbakeviser tidligere lagdommer og jury-forsker Lars-Jonas Nygard overfor NTB:

– Mange sier at vi får aldri vite hva juryen gjorde, men det er bare tull. Juryen har ikke taushetsplikt. Så fort denne saken er avsluttet, så kan hvem som helst i juryen uttale seg dersom de ønsker det, det blir nok kun et spørsmål om hvem som er først ute, sier Nygard til nyhetsbyrået tirsdag.