Tidligere redaktør i E24 Dine Penger, Per Valebrokk, er kritisk til pressestøtten. Foto: Eskil Wie Furunes
Tidligere redaktør i E24 Dine Penger, Per Valebrokk, er kritisk til pressestøtten. Foto: Eskil Wie Furunes

Per Valebrokk til norske journalister: Det er feil at staten skal finansiere media

Ville aldri ledet en avis med pressestøtte.

Publisert

– Jeg mener prinsipielt at mediebransjen må behandles som alle bransjer. Det er business og de må klare å forsørge seg selv, sier Per Valebrokk til Journalisten.

Han tror mediestøtten også skaper etiske problemstillinger.

– Det er prinsipielt og grunnleggende feil at staten skal finansiere media, som igjen skal være kritisk mot den samme staten, sier han.

Tror mediene blir oppfattet som sutrete

Valebrokk er tidligere redaktør for E24 Dine Penger. Nå jobber han som kommunikasjonsrådgiver i Storm Communications.

Torsdag var han paneldeltaker under Nordiske Mediedager, i en samtale om hva han og andre har lært av mediebransjen etter de forlot den.

Og Valebrokk var blant annet kritisk til medienes stadige behov for penger fra staten.

– Media er ikke den eneste bransjen som går gjennom store endringer. Likevel mener media seg berettiget til en støtte som andre bransjer ikke får, sa Valebrokk.

– Og vi må kalle det hva det er, nemlig subsidier og konkurransevridning.

Da panelleder Lilla Sølhusvik lurte på om dette var nye tanker han hadde gjort seg, avviste han det.

– Jeg mente dette da jeg jobbet i media også. Jeg sa til styret i E24 at den dagen vi får pressestøtte, så slutter jeg, sa Valebrokk.

Tor Olav Mørseth, Ellen Arnstad og Per Valebrokk under Nordiske mediedager. Foto: Eskil Wie Furunes
Tor Olav Mørseth, Ellen Arnstad og Per Valebrokk under Nordiske mediedager. Foto: Eskil Wie Furunes

– Medier på norsk er smalt

De andre to paneldeltakerne, tidligere Henne-redaktør Ellen Arnstad og tidligere Adresseavisen-redaktør Tor Olav Mørseth, mener det fortsatt er behov for mediestøtte.

– I mitt hode er det feil å tenke på mediebransjen i et businessperspektiv, og vi må ha et fungerende mediemangfold i Norge, sa Mørseth.

– Medier på norsk er smalt og det koster penger, sa Arnstad.

Men Arnstad er enige i at det er mye prat om å få hjelp fra staten.

– Det er mediesnobberi og politikere er også målbærere av dette, sa hun.

Valebrokk er også kritisk til at mediene oppfatter seg selv som viktigere enn andre bransjer.

– Media er en viktig del for et velfungerende demokrati. Men det er mange andre deler av samfunnet som også har et betydelig samfunnsoppdrag, sier Valebrokk til Journalisten.

Han tror ikke andre bedrifter bryr seg altfor om at mediene får særfordeler, men tror det stadige maset om mer penger skaper et negativt inntrykk av mediebransjen.

– Det bekrefter kanskje inntrykket av en selvopptatt og litt sutrete bransje som mener de fortjener særprivilegier.

Uenighet om tiltak

Det er stort sett tverrpolitisk uenighet på Stortinget om at det skal være mediestøtte, men politikerne er uenige om hvilke type tiltak som skal gis.

Onsdag var det debatt i Bergen mellom noen av Stortingets mediepolitikere.

– Vi må snakke om virkemidler som virkelig har betydning. Vi har en hel debatt hvor vi snakker om 300 millioner kroner årlig i produksjonsstøtte på statsbudsjettet. Den norske opera får årlig 600 millioner. Vi snakker om bagateller, sa Trond Giske, mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.

Han mente man måtte finne tiltak som sparte norsk media for enda flere penger, og ville ha regjeringen til å finne flere tiltak og utrede fritak for arbeidsgiveravgift for.

– Den vil treffe veldig skjevt, mente Tage Pettersen, mediepolitisk talsmann fra Høyre.

– Det er Aftenposten og VG som vil tjene mest på det. Mange distriktsaviser vil ikke tjene noen ting på det, siden de allerede ligger i soner som har fritak eller redusert fritak, fortsatte han.

Pettersen oppfordret til at regjeringspartiene og opposisjonspartiene sammen kunne finne løsninger, og så sende en bestilling til regjeringen.

Trond Giske lovte en plan klar til valget i 2021.

– Jeg håper de fleste overlever frem til den dagen, sa han.

Kulturminister Trine Skei Grande er kritisk til mediestøtte som gir mest til de største avisene. Foto: Eskil Wie Furunes
Kulturminister Trine Skei Grande er kritisk til mediestøtte som gir mest til de største avisene. Foto: Eskil Wie Furunes

Mener opposisjonen mangler ideer

Etter debatten ble opposisjonen kritisert av kulturminister Trine Skei Grande (V), som også deltok i debatten.

– I den debatten manglet det virkelig ideer, men de var virkelig gode til å angripe. Arbeidsgiveravgift mener jeg er feil ressursbruk. Da ville en fjerdedel av pengene gått til Aftenposten og VG. Ingen av de små lokalavisene, i regioner uten arbeidsgiveravgift, ville fått én krone, sier hun til Journalisten.

Grande vil ikke bruke mediestøtte hvor store deler av støtten går til aviser med overskudd, men er åpen for å endre på politikken hun foreslår i mediestøttemeldingen.

– Vi er villig til å inngå forlik. Vi er opptatt av å få bred enighet om mediepolitikken, slik at den ikke snur hvert eneste år. Men utfordringen er at opposisjonen ikke har en eneste idé, sier hun.