- Kil­de­ver­net står eks­tremt sterkt i dag, sier tidligere generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening. Foto: Birgit Dannenberg

Få fel­len­de dom­mer

– Kil­de­ver­net står eks­tremt sterkt i dag, sier Nils Øy.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Han er ny­lig av­gått ge­ne­ral­sek­re­tær i Norsk Redaktørforening og forfat­ter av boka «Ano­ny­mi­tets­rett og kil­de­vern» fra 1994. Også i Øys sylferske bok «Me­die­rett for jour­na­lis­ter» er et par ka­pit­ler viet det­te em­net.

Der pe­ker han på at av­gjø­rel­ser i Den eu­ro­pe­iske menneskerettighetsdom­sto­len (EMD) har vært vik­tig for kil­de­ver­nets stil­ling. I sa­ken Good­win mot Stor­bri­tan­nia i 1996 slo EMD fast at jour­na­lis­ters rett til å ver­ne en kil­de er en del av yt­rings­fri­he­ten, ned­felt og be­skyt­tet i Den eu­ro­pe­is­ke men­nes­ke­retts­kon­ven­sjo­nens (EMK) ar­tik­kel 10.

Før­s­te på len­ge

Good­win-sa­ken drei­de seg om et retts­lig på­legg om å ut­le­ve­re no­ta­ter som vil­le av­slø­re iden­ti­te­ten til en jour­na­lists kil­de, som had­de lek­ket fra bedrifts­in­ter­ne do­ku­men­ter om fi­nan­si­el­le pro­ble­mer. Be­drif­ten vil­le vite hvem som var kil­de til lek­ka­sjen for even­tu­elt å kun­ne retts­for­føl­ge ved­kom­men­de. Men EMD men­te dis­se hen­sy­ne­ne ikke var tungt­vei­en­de nok til å aksep­te­re et slikt inn­grep i kil­de­ver­net.

– Den sat­te en ny in­ter­na­sjo­nal stan­dard som styr­ket kil­de­ver­net enormt. Det er eks­emp­ler på vit­ne­på­legg et­ter­på, men det er få, på­pe­ker Øy.

 I 2011 ble en jour­na­list i DN.no på­lagt av Høy­es­te­rett (dis­sens 3-2) å for­kla­re seg om kon­takt med en til­talt i en straf­fe­sak. Sa­ken går un­der nav­net «Kjentkilde-sa­ken» for­di til­tal­te selv hev­det at han var kil­den. Journalisten er også idømt en bot på 30.000 kro­ner. Men sa­ken er brakt inn for EMD  og lig­ger i en lang be­hand­lings­kø i Stras­bourg.

– Bo­ten til DN-jour­na­lis­ten i «Kjentkilde-sa­ken» er den før­s­te i en genu­in kil­de­vern­sak siden Arne O. Holm ble bø­te­lagt med 20.000 kro­ner i 1995, sier Øy.

 Holm, som den gang job­bet i Dag­bla­det, nek­tet å opp­gi hvem som ga ham en «Verstingplakat» som po­li­ti­et bruk­te i sin jakt på stor­kri­mi­nel­le og som avi­sa brak­te i fak­si­mi­le.

Enes­te fo­re­taks­straff

Mel­lom dis­se sa­ke­ne, i 2001, fikk da­væ­ren­de Af­ten­pos­ten-re­dak­tør Einar Hans­eid en per­son­lig bot på 25.000 kro­ner for­di han nek­tet å utlevere fo­to­gra­fi­er av sam­men­støt mel­lom MC-gjen­ger. Af­ten­pos­ten ble også idømt 50.000 i bot, nor­ges­his­to­ri­ens før­s­te og hit­til enes­te foretaksstraff, for sam­me for­hold.

– Bo­ten som Hans­eid fikk var noe an­ner­le­des, for­di han nek­tet å utleve­re fo­to­gra­fi­er som han ble på­lagt å le­ve­re, for­di han vil­le ver­ne sine fotogra­fer mot re­pre­sa­li­er. Det ble ikke an­sett for å gå inn un­der kildevernet, for­kla­rer Øy.

En TV 2-sak fra 1995 er gan­ske lik Kjentkildesaken, men her fant ikke TV 2 noen grunn til fort­satt å nek­te ved­kom­men­de in­ter­vju­ob­jekt en kopi av en lyd­fil og fulg­te på­leg­get fra Høy­es­te­rett. Et be­slag på hjem­me­kon­to­ret til uten­riks­jour­na­lis­ten Stein Vik­sveen i 2000 kom også til Høy­es­te­rett.

– Vik­sveen-sa­ken er også spe­si­ell, men det ve­sent­li­ge der for ham – og for oss i me­die­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne – var å få ak­sept for at kil­de­ver­net i utgangs­punk­tet gjaldt, selv om han var sik­tet for spio­na­sje.

 Det har vært noen få and­re, mind­re sa­ker, gjer­ne av­gjort i underrette­ne og uten på­legg, i åre­ne mel­lom 1992 og 2000.

– Hvor­dan vur­de­rer du Brenn­punkt-sa­ken, som nå er til be­hand­ling i Høy­es­te­rett?

– I mine øyne er det spørs­mål å stil­le om hvil­ke and­re al­ter­na­ti­ver poli­ti­et har til å et­ter­fors­ke sa­ken. Å på­leg­ge vit­ne­plikt skal være ab­so­lutt sis­te ut­vei. Det skal også være en spe­si­ell sak før man kan gjø­re det. Jeg tror Brenn­punkt får med­hold.

En fengs­let

I norsk pres­se­his­to­rie er det bare ett til­fel­le der en jour­na­list el­ler re­dak­tør har gått i feng­sel for å ver­ne sin kil­de. I 1953 satt en re­dak­sjons­sek­re­tær i avi­sa Fol­ke­vil­jen i Har­stad 17 da­ger i for­va­ring. Han slapp ut for­di kilden selv meld­te seg.

– Men Vi­be­ke Haug en­der ikke i feng­sel der­som hun skul­le tape i Høyes­te­rett?

– I lov­teks­ten står det at man kan fengs­les, inn­til vit­ne­mål av­gis. Men det har ald­ri skjedd, unn­tatt i sa­ken fra 1952. Det van­li­ge i mo­der­ne tid er å få en bot. En rek­ke per­so­ner har tid­li­ge­re fått bø­ter for å ha nek­tet å forklare seg, men et­ter Ed­der­kop­pen-sa­ken er det ikke ofte det er gitt pålegg, sier Øy.

Ed­der­kop­pen-sa­ken ble be­hand­let i Høy­es­te­rett i 1992. Boka ved sam­me navn, hand­let om en mø­bel­hand­lers nær­kon­takt med sen­tra­le folk i Ar­bei­der­par­ti­et og over­vå­kings­po­li­ti­et. Kon­troll­ut­val­get for over­vå­kings- og sik­ker­hets­tje­nes­ten krev­de at jour­na­lis­te­ne bak boka, Pål T. Jør­gen­sen og Vig­go Jo­han­sen skul­le for­kla­re seg. Men de nek­tet. Sa­ken end­te i Høyesterett der de to fikk med­hold.

Upub­li­sert ma­te­ria­le

Ret­ten til å be­skyt­te gjel­der i ut­gangs­punk­tet bare en kil­des iden­ti­tet. Me­di­ene har for­søkt å opp­nå vern for upub­li­sert ma­te­ria­le, uten å få gjennom­slag i dom­sto­le­ne. Spørs­må­let ble ak­tua­li­sert på 80-og 90-tal­let da po­li­ti­et vil­le ta be­slag i bil­der og film­opp­tak som kun­ne bi­dra til opp­kla­ring av for­bry­tel­ser, el­ler bru­kes til be­vis. Me­di­ene vil­le ikke fram­stå som po­li­ti­ets for­len­gen­de arm og på­be­rop­te seg ofte kil­de­vern, men vant ald­ri fram for­di det ikke gjaldt vern av ano­ny­me kil­der.

 EMD har i fle­re til­fel­ler ak­sep­tert at na­sjo­na­le dom­sto­ler gir på­legg om ut­le­ve­ring av ma­te­ria­le når det ikke kan bi­dra til å av­slø­re kil­der. Men i to nye­re sa­ker har EMD slått fast at myn­dig­he­te­ne ikke had­de til­strek­ke­lig hjem­mel til å kre­ve film­opp­tak/do­ku­men­ter ut­le­vert.

 Ad­vo­kat Jon Wes­sel-Aas me­ner EMD-dom­men i sa­ken mel­lom Financial Times og Stor­bri­tan­nia fra 2009 er spe­si­elt in­ter­es­sant for­di den ut­vi­der kil­de­ver­net til også å gjel­de do­ku­men­ter som ikke nød­ven­dig­vis direk­te av­slø­rer en kil­des iden­ti­tet, der­som for­må­let li­ke­vel er å spo­re opp en kil­de.

Wes­sel-Aas me­ner dom­men in­ne­bæ­rer en klar ut­vi­del­se av kildever­net slik det har vært for­stått i Nor­ge.

Powered by Labrador CMS