Privatliv foran ytringsfrihet

Torsdag ble det klart at Aftenposten og Dagbladet ikke fikk medhold i sin anke til den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD).

Ikke overrasket

De to avisene publiserte et bilde av Veronica Orderud på vei bort fra retten etter at dommen falt i trippeldrapssaken. Avisene ble dømt i Høyesterett for brudd på domstolloven. Dette anket de daværende sjefredaktørene til EMD og prosederte på at dette var snakk om spesielle omstendigheter.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er slett ikke overrasket over kjennelsen fra EMD.

– Jeg har tidligere advart norske redaktør mot å tro at det kommer en ubrutt rekke med medievennlige avgjørelser fra Strasbourg, det gjør det ikke.

Ikke lettere

Det er Domstollovens paragraf 131a som legger føringer for pressens adgang til å fotografere ved rettssaker. Adgangen blir ikke større etter dommen i Strasbourg.

– Det gjør ikke lettere å endre praksisen. Det er opptil den enkelte og mange gir en slik tillatelse. Noen vil mene det er en begrensning i informasjonsfriheten. Det finnes mange slike begrensninger og norsk presse må i hvert fall etter dette må følge bestemmelsene som gjelder, også i spesielle situasjoner.

Ikke tillatt

Kokkvold mener at EMD med denne dommen tydeliggjør at det er to søyler i samfunnet – en med privatlivets fred og en med ytringsfrihet. Generalsekretæren mener at det er førstnevnte som her har vunnet.

– Domstolen aksepterer at det i høyeste grad at det handler om offentlighetens interesse, men de setter dette opp mot privatlivets fred og understreker at bildene ble tatt i et ekstremt sårbart øyeblikk når hun blir ført bort etter livstids dom, selv om hun har stilt seg selv til rådighet for mediene ved tidligere anledninger. Dommen viser at selv i helt spesielle situasjoner som dette, vektlegger EMD retten til privatliv. At man ikke krenker et menneskes integritet i et så sårbart øyeblikk.