Ledelsen i Barseloppgjøret reagerer på hvordan journalistene reagerte da de ble tipset av aksjonsgruppen.
Arkivfoto: Lise Åserud / NTB
DEBATT:
Er pressens rolle å ikke skremme gravide?
I det siste har vi opplevd noe som gjør at vi spør oss hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle når det gjelder forholdene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Vi stiller spørsmål ved hvordan de vekter ulike
hensyn opp mot hverandre, og lurer på om de foretar de samme vurderingene i
andre, lignende saker.
Bare hør her...
Da vi i midten av mars mottok et varsel fra en
kvinne om «fødekaos» på Ullevål sykehus, sendte vi straks varselet videre til
pressen.
Vi var overbevist om at folk ville reagere på
at jordmødre på Ullevål måtte avvise kvinner i døren samtidig som ledelsen ved
OUS var ute i media og hevdet at de har så god kapasitet at de har lagt ned tre
fødestuer.
Dessverre har det vist seg å ikke være så
enkelt å finne noen som vil skrive om dette.
Vi forstår at journalister ikke kan skrive
saker om alle tips de får, men vi reagerer sterkt på det vi ble møtt med da vi
pitchet saken:
«Har dere noe nytt, slik at vi har en
nyhetsknagg å henge det på?»
«Vi må vurdere om vi kan publisere dette,
for vi har et ansvar for å ikke skremme de gravide.»
«Hva med alle de kvinnene som faktisk er
fornøyde? De kommer jo ikke til dere!»
Det virker rett og slett som at travle
fødeavdelinger har blitt så normalt at mange ikke lenger anser dette er en
nyhetssak.
I tillegg virker det som at det å ikke skremme
gravide kvinner veier tyngre enn å belyse kritikkverdige forhold i
helsevesenet.
Vi opplever dessuten at fortellingen om at de
fleste er fornøyde og at de som ikke er det, er uheldige enkeltskjebner, står
sterkt. Vi frykter at dette medvirker til at varslene fra fødende ikke blir
tatt alvorlig nok fordi de ikke anses som representative.
Vi reagerer på at journalister bruker det å
ikke skremme gravide og at de fleste er fornøyde som argumenter for å ikke
rapportere om tilstandene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Vi lurer derfor på om kriteriet om at «folk ikke må bli redde» er noe journalister bruker ellers når de
vurderer å dekke skremmende saker, for eksempel klimakrisen eller kriger.
Vi lurer også på om en påstand om at «de
fleste er fornøyde» gjør at man ikke vil dekke problematiske forhold
ellers i helsevesenet.
Hvis svaret er nei, bør pressen gå i seg selv
og reflektere over hvordan de fyller sin samfunnsrolle.
Vær varsom-plakaten slår fast at pressen har
plikt til å sette et kritisk søkelys på hvordan de oppfyller sin samfunnsrolle.
Pressens samfunnsrolle er å avdekke
kritikkverdige forhold, ikke å dysse dem ned.
Derfor mener vi at pressen bør skrive om at det
tidvis er kaostilstander på fødeavdelingen selv om det vil gjøre at kvinner som
skal føde, blir bekymret og selv om noen føder på dager hvor det er roligere.
For hvordan skal vi ellers få til bedring? Det
er umulig å få til endring hvis folk ikke vet at det er et problem som må
endres.
