Frankrikes Murdoch sikler på ny avis. Kan ingen stoppe ham?

Det skjer noe i franske medier. En massakre, ja et jordskjelv hevdes det. Det står om pressefrihet, og også om direkte politisk innblanding i det pågående presidentvalget.

Alt skyldes én mann: 69 år gamle Vincent Bolloré, mangemilliardær, industriherre og mediemogul. Han eier nå tre TV-kanaler (Canal +, C8 og CNews), en radiostasjon (Europe 1), ukemagasinet Paris Match, søndagsavisen Le Journal du Dimanche, mange flere magasiner og også en haug med forlag.

Akkurat nå snuser han på avisa Le Figaro. Kolleger fra de andre mediene advarer journalistene i den historiske avisa. For når denne Frankrikes Rupert Murdoch tar over skjer det brutalt og uten nåde for de som ikke følger den nye sjefens ordre.

Jean Berthelot jobbet i radioen Europe 1, der han hadde gått fra nyhetsavdelingen til sporten.

– Jeg ble så engstelig for hva som ville skje at jeg skrev et åpent brev, forteller han.

«Bolloré kommer til å gjøre Europe 1 til et høyreekstremt organ, innføre terror og hugge alle hodene som stikker frem, som mitt. Det er ingen stor sak for meg. Mange mister jobben hver dag og får store vanskeligheter. Europe 1 er bare en av mine arbeidsgivere, og ikke den som betaler best. Jeg tenker mer på kolleger som blir sagt opp. Jeg gir f… i Bolloré, håndlangerne hans og lyden av deres taktfaste støvler.»

Det var en modig og sjelden reaksjon. Andre prøver rettens vei – men taper.

Plastfolie og el-biler

Hvem er Vincent Bolloré? Familien er fra Bretagne der den eide en papirfabrikk, kjent for sigarettpapir. Moren var av jødisk slekt. Unge Vincents første jobb var i Rothschild-banken. Men da fabrikken gikk dårlig kjøpte han den for to symbolske francs.

Han beholdt arbeiderne, men satte ned lønnen med 25 prosent. Papiret ble erstattet med tynn plastfolie. Enorm suksess. Neste genistrek var elektriske batterier – og biler, selv om Bolloré tapte mye penger på det først.

De vant han raskt igjen i transportsektoren, særlig i Afrika. Der tjente han enda mer på palmeolje, med skammelige forhold for arbeiderne. Lenge kom 80 prosent av Bolloré-gruppens inntekter fra plantasjene i Kamerun. OECD gransket arbeidsforholdene, uten særlige konsekvenser. Det skal noe til å rokke ved Frankrikes 14. største formue.

Fakta

Vincent Bolloré (69):

• Industriherre, mediemogul, eier av Groupe Bolloré.
• 14. franske formue, numer 538 i verden (Forbes 2021).
• Formuen representerer mer enn 5 milliarder euro.

Journalister i Frankrike:

• I 2020 var det 142.000 journalister i Frankrike. Av dem hadde 36.823 (26 prosent) offisielt pressekort.
• De forholder seg til Charte des devoirs professionnels des journalistes français - tilsvarende Vær varsom-plakat, men i praksis er det mye mindre strengt enn i Norge.

Kilde: Wikipedia

Ustoppelig appetitt

Bollorés interesse for medier begynte i 2000-årene da han kjøpte 20 prosent i mediegruppen Havas, mest kjent for reklame, og senere giganten Vivendi.

I 2005 ble den første TV-kanalen lansert, Direct 8, sammen med en gratis morgenavis, Direct Matin. Ingen av dem levde særlig lenge. Og for en gangs skyld klarte ikke Bolloré å få kontroll over Frankrikes største TV-kanal, TF1. Den eies av hans tidligere klassekamerat, industrimagnaten Martin Boygues.

Men Vincent Bolloré er ikke typen som gir seg. Dette hadde han drømt om i 20 år. I stedet kjøpte han Canal+ og begynte med å si opp over 30 gjenstridige journalister.

– Det ble slutten på normal nyhetsdekning, sa en tidligere fagorganisert.

Ansatte i Bolloré-mediene kan ikke komme med kritikk mot sjefens mange aktiviteter, som planteolje-plantasjene. Det hendte også at ferdig lagede reportasjer aldri ble sendt, for eksempel en om presidentvalget i Guinea 2015, kritisk mot president Alpha Condé – en nær venn.

Der er vi ved sakens kjerne, politisk innflytelse på høyest mulig nivå. Vincent Bolloré har stått flere franske presidenter nær, ikke minst Nicolas Sarkozy. Han fikk låne Bollorés yacht etter å ha blitt valgt i 2007, noe som ble sterkt kritisert.

Bolloré vil ikke stille til valg selv, men så seg raskt lei på Emmanuel Macron som ikke har villet danse etter hans pipe. I stedet ville han bruke mediene sine til å bygge opp en stedfortreder. Valget falt på journalist og forfatter, Eric Zemmour, minst like erkekonservativ som Bolloré selv.

Zemmour fikk et eget program på sjefens TV-kanal CNews, én time hver dag. Seertallene eksploderte. Zemmour har jobbet med politikk i mange år, er intelligent, belest og rå i debatter. Særlig når kritikere utelukkes.

Med Bolloré i ryggen fikk Zemmour forfekte sine kjepphester fritt. Innvandring og muslimer, muslimer og innvandring. Han suste oppover meningsmålingene og gjorde Marine Le Pen stum.

Inspirerte terrorisme

Nylig hoppet selv trofaste CNews-seere i stolen. Kveldens gjest var Renaud Camus. Forfatteren bak den betente teorien om «Den store utskiftningen», en nasjonalistisk og høyreekstremistisk konspirasjonsteori.

Ifølge Camus vil den hvite franske befolkningen litt etter litt bli skiftet ut med ikke-europeere, les muslimer. En av hans disipler var Brenton Tarrant, mannen bak terrorangrepet i Christchurch i mars 2019. Ingen andre franske medier vil ta i Camus med ildtang. Men der satt han og fikk forkynne sin teori foran millioner av seere.

Le Mondes journalister Ariane Chemin og Raphaëlle Bacqué mener Bolloré i virkeligheten er på korstog, basert på en fundamentalistisk katolsk tro. Han vil redde landet sitt fra farlige (muslimske) fiender.

«Han er overbevist om at man kan kneble all opposisjon med penger,» skriver de i sitt portrett. Hans tidligere svoger, politikeren Gerard Languet tror kanskje han er gått lei av hell og penger og søker noe større.

Mangler politisk vilje

Er mulig å stoppe Bolloré er det mange som spør seg.

– Sannheten er at vi ennå ikke vet hvordan, sier økonomen Julia Cagé, spesialist i medienes finanser.

– Hvis ikke hadde vi allerede gjort det! CSA (kontrollorgan for audiovisuelle medier, red.anm.) har advart CNews en rekke ganger, uten at det har ført til noe. For meg er det bare én mulighet, og det er en ny lov om konsentrasjon i mediene. Den fra 1986 er utdatert. Men jeg er redd det mangler politisk vilje til dette. Det er mulig det vil bli et tema i presidentvalgkampen, men det er langt fra sikkert.

Problemene kommer nå fra et annet hold. Den franske påtalemyndigheten har nettopp besluttet å stille Bolloré for retten for korrupsjon i Togo. Dessuten er hans egen nedtelling i gang, til 17. februar 2022. Da blir familiebedriften 200 år og Bolloré selv runder 70. Da skal hans fire barn overta imperiet. Derfor haster det med Le Figaro, der Eric Zemmour var politisk kommentator.

Journalist Jan Berthelot frykter at Bolloré med alle sine medieoppkjøp har store planer. Ikke bare politiske.

– Jeg frykter at han vil angripe abortloven og forsøke å gjeninnføre dødsstraffen. Det gjør meg kvalm, sier han. Selv advarer han journaliststudentene han underviser mot Bolloré. Likevel er han litt optimist.

– Jeg tror mye kan skje via nye medier. Som nettavisen Mediapart.fr eller podkaster. De er uavhengige.

Han har selv laget nyhetspodkasten Podcastine. Det er foreløpig små drypp i forhold til Bolloré, men kanskje er det slik at alle monner drar. Kanskje er det også svaret: David mot Goliat.

Tydelig slagside

En av Berthollets mer berømte kolleger fra Europe 1, Patrick Cohen, tror heller ikke kanaler med så tydelig slagside vil kunne fortsette å dominere:

– Slik journalisme er på hell. Alle kapitalistiske bevegelser som forsøker å redusere journalistikkens plass er skremmende. Det var det vi fryktet med Bolloré og som gjorde at jeg og 150 andre ansette sa opp. Det er mange.

Cohen er en av 11 journalister som uttaler seg om Bollorés metoder i en dokumentar laget av Reportere uten grenser (RSF). Et alarmsignal, sier leder Christophe Deloire. RSF kommer der med syv anbefalinger for å endre situasjonen for journalistene og garantere redaksjonsfriheten. Lovgiveren må finne en effektiv måte å forhindre at mediene får munnkurv, mener RSF.

På høy tid, vil mange mene. Det er kanskje ennå mulig å redde Le Figaro. Og hvis også det kjøpet likevel går igjennom, kan det bli den berømmelige dråpen som får Bollorés mediebeger til å flyte over.

Sendte paparazzi

Hervé Gattegno, tidligere redaktør i Paris Match, rakk å få en utspekulert hevn mot sjefen før han gikk av. Han sendte magasinets mest rutinerte paparazzi-fotograf i hælene på Eric Zemmour og hans unge kampanjeleder Sarah Knafo. Det ble bingo på en strand i Sør-Frankrike. Bildet taler for seg selv.

Det klarte ikke Bolloré å stanse. Men Gattegno får neppe en ny jobb med det første. Og til syvende og sist er det ikke sikkert det skadet Zemmours omdømme noe særlig. Franskmenn er ikke særlig pripne.

Uansett stagnerer han i meningsmålingene for tiden, så kanskje ikke Bollorés store prosjekt lykkes, selv med en så massiv mediestøtte. I så fall går han ikke under.

– Jeg er ikke så veldig intelligent, men svært sta, sier han til Le Monde.

Åpen høring

Journalisten lykkes ikke i å få en kommentar av Vincent Bolloré, som sjelden uttaler seg i mediene. Derimot svarte han for første gang på spørsmål i en åpen høring i kultur- og kommunikasjonskomiteen i det franske senatet.

Der tilbakeviste han anklagene om plantasjene i Kamerun og hevdet at Bolloré-gruppen ikke hadde aksjemajoriteten i selskapet. Og han avviste påstander om barnearbeid.

– Vi kontrollerte den påståtte 14-åringens alder ved et stevnevitne. Han var 20. Ingen Bolloré-ansatte jobber i de plantasjene. Det er farlig å blande kortene, sa han.

Han tilbakeviste også anklagene om TV-stasjonen Canal +.

– Da vi tok over Canal + var situasjonen der veldig dårlig. De hadde store tap. Det var derfor jeg måtte si opp 21 ledere (med rause kompensasjoner, red.anm.) og ansette mine egne folk. Min rolle er å definere en akse og bygge opp et team som kan samarbeide.

Bolloré svarte på alle spørsmålene i høringen som varte i flere timer. Flere ganger gjentok han at han ikke hadde problemer med å ta støyten selv, og at han anså seg som en «lynavleder», men at hans viktigste rolle var å sørge for kontinuitet.

Høringen er den første av to her: Audition de Vincent Bolloré puis de Michel Sapin | Public Senat

LES OGSÅ:

Høyreradikal journalist stiller som president-kandidat i Frankrike