Politiforum har fått opp fagpresseprisene i de nye redaksjonslokalene i Nydalen. De personlige prisene har Ole Martin Mortvedt hentet hjem til Hamar. Foto: Nils Martin Silvola
Politiforum har fått opp fagpresseprisene i de nye redaksjonslokalene i Nydalen. De personlige prisene har Ole Martin Mortvedt hentet hjem til Hamar. Foto: Nils Martin Silvola

Siste dag som redaktør i Politiforum etter 19 år – og 13 fagpressepriser

Nå skal Ole Martin Mortvedt finne seg en øde strand og slå opp teltet.

Publisert   Sist oppdatert

– Ikke sitér meg så dette virker hoverende, men jeg har faktisk mistet tellinga, sier Ole Martin Mortvedt når Journalisten spør nøyaktig hvor mange fagpressepriser Politiforum har hanket inn.

Vi sjekker selv: ifølge Fagpressens egen oversikt har fagbladet eid av fagforeningen Politiets Fellesforbund tatt hjem 13 priser siden 2005.

I år vant de Forsideprisen og selveste Fagpresseprisen, mens Mortvedt og kollega Erik Inderhaug delte Journalistprisen.

Etter nesten 19 år i stillingen går 57 år gamle Mortvedt av med politipensjon i dag.

Slang med leppa

– Jeg går av så tidlig som mulig fordi jeg ønsker at yngre krefter skal fornye bladet. Jeg er fremdeles ikke eldre enn at jeg kan gå inn med fornyet kraft i nye utfordringer, og hadde ikke lyst til å bli båret ut, sier Mortvedt.

Han ble redaktør for Politiforum i 2001, da de la om fra det han kaller «møtereferat og turbeskrivelser» til å drive uavhengig og etter Redaktørplakaten. Bakgrunnen hans var stillinger som lensmannsbetjent og etterforsker. Og fylkestillitsvalgt for lensmannsbetjentene.

Da Ole Martin Mortvedt ble redaktør for Politiforum, var Odd Einar Dørum sittende justisminister. Foto: Unni Turid Grøndal
Da Ole Martin Mortvedt ble redaktør for Politiforum, var Odd Einar Dørum sittende justisminister. Foto: Unni Turid Grøndal

– Jeg brukte den posisjonen til å kritisere at forbundet brukte over en million kroner på et rent informasjonsblad. Så ble jeg med i et redaksjonsråd for bladet, og da vi ga råd om å ansette en journalist, ble jeg som hadde slengt med leppa utfordret til å prøve meg, sier Mortvedt.

Som i en periode fungerte som Politiforums eneste journalist, samtidig som han hadde full politistilling på Hamar. Skrivingen gjorde han på kveldstid.

– Jeg holdt på å knekke helsa på det, og sa ifra om at noen måtte ansettes på heltid.

– Står på asfalten med de patruljerende

Men Mortvedt var ikke mer knekt enn at han søkte seg til redaktørstillingen som ble utlyst, og fikk den. I 2005 fikk han ansette én fast journalist, og i 2015 én til.

Rollen som tillitsvalgt har Mortvedt tatt med seg inn i redaktørrollen, sier han.

– Mitt utgangspunkt har vært at jeg står på asfalten sammen med de patruljerende, og at vi skal slå oppover når vi føler at det er grunn til det, sier Mortvedt.

Og noen slag oppover har det blitt.

Politiforum problematiserte at forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund tildelte en advokatkontrakt til sin tidligere nabo, Geir Lippestad.

De problematiserte at forbundets generalsekretær hevet millionlønn - samtidig som han mottok full pensjon.

I 2016 fylte de 56 sider av papirutgaven med gravesaken «Humlebolet» - om en rekke uheldige sider ved hvordan Politidirektoratet under daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård rekrutterte nye medarbeidere.

Til nettavisa Uniforum har Mortvedt tidligere fortalt om andre tøffe runder for å rapportere fra innsiden av Politiet.

Uglesett

Mortvedt har brent noen broer, som han sier det selv.

– Det er ikke alle politiledere som har håndtert like godt at jeg har utsatt dem for faglig kritikk. De har tatt det personlig. Jeg får tilbakemeldinger om at jeg er uglesett av enkelte, sier han.

Men eierne i fagforbundet får honnør, tross en «prosess med å få organisasjonen til å forstå hva som ligger i Redaktørplakakaten»:

– Jeg opplever at vi har et veldig avklart forhold i dag. De respekterer vår rolle, vi respekterer deres. Sigve Bolstad vet jo aldri hva som kommer på trykk, og hvis han eller politisk ledelse er misfornøyd med vinklingene våre, får de ikke gjort noe med det. Dette er et medlemsblad, ikke ledelsens informasjonsblad.

Ute på asfalten

Det er ikke bare i overført betydning at Mortvedt fremdeles er ute på asfalten med politikolleger.

Kontoret i Oslo har han brukt kun et par ganger i uka. Han bor på Hamar, og jobber en del fra politistasjonen der, men aller helst har han vært ute på reise.

– Det er da jeg føler meg hjemme, når jeg sitter i baksetet på en politibil eller møter politifolk som har gjort ting jeg selv aldri kom i nærheten av, sier Mortvedt, og fortsetter:

– Beredskapstroppen, bombegruppa, avhørerne, de som jobber med overgrep… Det føles givende når jeg får lov til å male ut hvordan arbeidsdagen deres egentlig er, og hvorfor vi trenger bra politifolk med en god utdanning i bunn.

Fagpresseprisen som motivasjon

Det skal vise seg å være vanskelig å fiske ut noe som helst som kan oppfattes som «hoverende» fra redaktøren. Det er stort sett folkene rundt ham som tildeles æren for Politiforum-suksessen:

– Hvis det er noe jeg skal skryte av, så er det at jeg har vært flink til å få med meg bra folk. Jeg har vært veldig heldig. De har tatt vare på det journalistiske faget, og så har jeg «gønnet» på med politikompetansen og et landsomfattende nettverk av folk jeg kjenner gjennom en mannsalder i denne bransjen, sier han.

– Det har jo fungert greit, med tanke på antall fagpressepriser som har kommet deres vei?

– Vi jobber hele tiden, vi, med tanken på hva vi kan gjøre for å vinne prisen. Da strekker vi oss litt for å se hva vi kan gjøre for å nå fram med budskapet, hvor vi kan være kreative.

– Dere bruker prisen som konkret motivasjon?

– Ja. Vi gleder oss når invitasjonen kommer, da setter vi oss ned og ser på hva vi har gjort. Noen stykker arbeid har vi allerede lagt til side for nominasjon.

– Hva gjør dere riktig, tenker du?

– Jeg tror nok det er journalistisk takknemlig å jobbe i politibransjen. Det skjer så mye. Samfunnsansvaret er stort, og dramatikken kan være stor. Det kan nok være lettere å få gode bilder, finne action, enn i andre yrker, sier Mortvedt, og fortsetter:

– Og så har jeg Erik (Inderhaug), den eneste i fagpressen som har vunnet Journalistprisen tre ganger. Noen av de få gangene jeg kan bli rørt til tårer, er når han virkelig treffer intervjuobjekter og henvender seg til følelsene. Jeg har hatt med meg en ener i ham, sier Mortvedt om sin etterfølger, som selv har tilbrakt ni år i Politiforum.

På- og avtroppende redaktør i Politiforum. Noen flere priser på hylla i bakgrunnen. Foto: Nils Martin Silvola
På- og avtroppende redaktør i Politiforum. Noen flere priser på hylla i bakgrunnen. Foto: Nils Martin Silvola

– En læremester

– Vi mister 19 år med erfaring og kompetanse, som er vanskelig å erstatte, om mulig i det hele tatt. Vi mister en veldig god kollega, en god, tydelig, omsorgsfull sjef. Han har på mange måter vært en læremester for min del, sier Inderhaug om hva som forsvinner ut døra med Mortvedt, og fortsetter:

– Han er en person som er veldig god til å løfte fram andre og kanskje tone ned betydningen av sin egen rolle. En som sprer glede og latter på arbeidsplassen.

– Snart står Politiforum igjen uten noen medarbeidere med politibakgrunn. Hvordan skal dét gå?

– Jeg tror det skal gå greit. Når man jobber tett på politifolk over tid, får man en god forståelse for hva det handler om, selv uten politiutdanning i bunn. Politifolkene der ute spiller oss gode, så lager vi journalistikken. Ole Martin har masse politikompetanse, men det er jo også 19 år siden han har vært politi.

Vet ikke hva han skal gjøre

At det skulle bli 19 år var ikke planen fra starten; tanken for Mortvedt har vært å gå tilbake til operativ polititjeneste. Han ble tross alt bare valgt til redaktørjobben i fire år av gangen.

Men etter hvert ble det likevel klart at han ikke skulle tilbake til politiyrket:

– Det har kommet som en glidende erkjennelse. Jeg holdt meg i form med den tanken i bakhodet om å kunne gå inn i en operativ stilling igjen, men jeg har nok stått på et sidespor med tanke på utviklingene i faget. Avhørsmetoder, lovene, promillegrensa, tillatt mønsterdybde på dekk... Alt har endret seg, sier Mortvedt.

Nå vet han rett og slett ikke hva han skal gjøre, sier han. Han kunne tenke seg å drive mer med turledelse i friluft, noe han har prøvd litt fra før. Og han kunne tenke seg å fortsette å skrive.

– Om det blir en betalt skrivejobb, vet jeg ikke. Men tastaturet kommer jeg ikke til å gi fra meg.

Den første, umiddelbare planen etter avgangen er en 18 dager lang sykkeltur. Mortvedt pakker sykkel, telt og sovepose og drar til Gran Canaria.

– Jeg trenger å restarte «huggu» littegranne. Så skal jeg gå på med full kraft, inn i noe jeg i dag ikke vet hva er.