Styret i Fritt Ord. Fra v. Alexandra Bech Gjørv, Frank Rossavik, Erik Rudeng(daglig leder), Georg Fr. Rieber-Mohn, Christian Bjelland, Sigrun Slapgard, Liv Bliksrud og Guri Hjeltnes. Foto:Kathrine Geard
Styret i Fritt Ord. Fra v. Alexandra Bech Gjørv, Frank Rossavik, Erik Rudeng(daglig leder), Georg Fr. Rieber-Mohn, Christian Bjelland, Sigrun Slapgard, Liv Bliksrud og Guri Hjeltnes. Foto:Kathrine Geard

Ridderne av det Frie Ord

Bordet bugner av søknader når de syv styremedlemmene kommer inn på møterommet. Drøye fem timer seinere er over ti millioner kroner fordelt på 62 håpefulle.

Publisert Sist oppdatert

– Det er mange prosjekter som får støtte fra Fritt Ord, men det er enda flere som ikke får. Likevel er det nok riktig å si at søkere har en relativt stor sjanse for i hvert fall å få deler av summen de søkte på, kommenterer Stiftelsen Fritt Ords daglige leder Erik Rudeng.

I fjor mottok stiftelsen 2170 søknader, hvorav 935 (helt eller delvis) slapp gjennom nåløyet og fikk dele på totalt 86,4 millioner kroner. Mottakerne varierte fra nystartede litteraturhus med millionstøtte til små debattmøter i lokalsamfunn tilgodesett med noen få tusinger. Men alle har det til felles at de på en eller annen måte oppfyller Stiftelsen Fritt Ords formål: «å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av ordet».

Styrket posisjon

Og slik har det vært siden Fritt Ord ble dannet i 1974. Men selv om historikken viser at organisasjonen har gitt priser til internasjonale profiler som Andrej Sakharov (1980), Lech Walesa (1982) og Charta 77 (1990), er det først og fremst som «velgjører» på hjemmebane at organisasjonen har markert seg aller sterkest. Dessuten sterkere og sterkere for hvert tiår som er gått.

– At vi er blitt mer synlige, handler om at vi har fått større økonomiske muskler, men også om forhold utenfor oss som har styrket og aktualisert ytringsfrihetsdebatten de siste tiårene, forteller Rudeng.

Han trekker fram Rushdie-fatwaen, 11. september, framveksten av internett og sosiale medier samt 22. juli-terroren som begivenheter av ulikt slag som har skapt økt fokus på ytringsfrihetens vilkår.

– Alt dette har aktualisert Fritt Ords formål. Men vi er ikke alene. Internasjonalt finnes det mange lignende organisasjoner. Det som gjør at vi skiller oss ut, er at vi også har penger å dele ut. Og det har gjort oss mer synlige i den offentlige debatt, sier Rudeng på sitt like staselige som romslige kontor nederst i Uranienborgveien i Oslo, med Slottsparken som nærmeste nabo.

Den utsikten har Rudeng kunnet nyte siden han ble daglig leder i Fritt Ord i 2001. Til Stiftelsen kom han seks år før det igjen.

Solid stiftelse

Regnskapet for 2012 viser at Fritt Ord ved utgangen av året hadde et samlet overskudd fra investeringsaktiviteter på 298 millioner kroner og en formålskapital på 2,8 milliarder kroner. Med årlige overskudd styrkes formålskapitalen, og med styrket formålskapital øker også midlene som kan brukes til å støtte vedtektsbestemte formål.

– Vår handlingsregel er å bruke tre prosent av formålskapitalen, men her står styret fritt til å gå noe høyere eller holde seg i underkant. Vi skulle gjerne hatt enda mer penger å dele ut, fastslår Rudeng.

Vedtektene legger klare føringer på hva Fritt Ord kan bevilge penger til, men innenfor disse rammene er det rom for tolkninger og ulik vektlegging av kriterier. Et av disse kriteriene tilsier at Fritt Ord kan gjøre markedsmessige vurderinger.

– Et prosjekt med stort kommersielt potensial har stor mulighet for å finne midler også andre steder. Mens andre verdifulle prosjekter kan være av slik art at det er mer vanskelig å finne finansiering. Da er det naturlig at vi prioriterer de prosjektene som markedet alene ikke kan finansiere.

Mange søkere som får et ja fra Fritt Ord, vil samtidig erfare at de får mindre enn de søkte om.

– En delvis støtte kan fungere som en oppmuntring, og mange mottakere på jakt etter finansiering møter ofte åpne dører andre steder, når Fritt Ord først har bidratt med noe, hevder Rudeng.

Han mener dessuten at nettoeffekten av å gi «litt til mange» blir større enn om de hadde gitt «mye til få», samtidig som den praksisen også er mest forenlig med Fritt Ords formålsparagraf.

– Fritt Ord har ikke monopol på å si hvor grensene for ytringsfriheten går, men vi føler et ansvar for å holde debatten levende. Det innebærer også et ansvar for å dele ut midler til prosjekter med et innhold eller budskap vi langt fra er enige i, så lenge søknadene ellers oppfyller vedtektskriteriene.

Monsen og Fjordman

Dette har naturlig nok skapt noen kontroverser. De siste årene først og fremst da Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen i 2009, og ikke minst da Peder Are «Fjordman» Nøstvold Jensen fikk 75.000 kroner i støtte til manusutvikling på forsommeren i år.

– Et spørsmål som er relevant i vår vurdering er også hva slags debatt som kan komme ut av en tildeling. I Monsens tilfelle førte det til en grundigere problematisering og debatt rundt noen av hennes saksfelter, og det er positivt, forsvarer Rudeng Monsen-prisen med.

– Men pengestøtten til Fjordman? Mange karakteriserte tilsagnet som «misforstått liberalisme»?

– 22. juli er et komplekst tema som trenger ekstra belysning. Det er også viktig å minne om at vi i 2011 avsatte vi 15 millioner til 22. juli-relaterte prosjekt. Og at vi hittil har delt ut nærmere ti millioner kroner til over 60 ulike 22. juli-prosjekt hvorav boka til Nøstvold Jensen er ett, svarer Rudeng.

En tildeling han i og for seg ikke har noe ansvar for. Som daglig leder er han riktignok med på styremøtene, men tar ikke del i beslutningen. De som vedtar bevilgningene er styret, slik som styremedlemmene Guri Hjeltnes og Frank Rossavik. Begge bekrefter at Nøstvold Jensen-søknaden skapte større debatt i styret enn normalt.

– Selvsagt kan det være uenighet om enkeltsaker, men de skaper sjelden lange diskusjoner. Det gjorde Nøstvold Jensen. Da hadde vi lange diskusjoner fordelt på tre møter. Det avgjørende for styret var at han ønsket å foreta en helhetlig grenseoppgang mot Anders Behring Breivik, som han ufrivillig er slått i hartkorn med. En grenseoppgang som er lenger enn det en artikkel eller blogg gir plass til, sier forfatter og BT-journalist Rossavik til bevilgningens forsvar.

BI-professor Guri Hjeltnes tilføyer at styret selvsagt var klar over at selv en nokså beskjeden støtte til Fjordmans manusutvikling ville skape store kontroverser.

– Men egentlig tror jeg vi ville fått kritikk uansett hvilket standpunkt vi hadde landet på. For hadde vi ikke gitt støtte, ville vi trolig blitt beskyldt for å prøve å begrense ytringsfriheten.

Journalister og journalistikk

Foruten Hjeltnes har også styrets nestleder Grete Brochmann bakgrunn i journalistikk, mens Frank Rossavik og Sigrun Slapgard fortsatt er utøvende journalister. De øvrige styremedlemmene er hentet fra akademia, juss og næringsliv. Innvendinger om at styret er for ensartet og mest fungerer som smaksdommere får motbør fra Rudeng.

– Fritt Ord er riktignok en liten enhet uten ekspertise på samtlige felt. Men til sammen har styret og administrasjonen en bred fagbakgrunn som omfatter alle hovedområdene, og styremedlemmene leser alle søknadene før de skal behandles, ifølge Rudeng.

Også Hjeltnes, med fartstid i styret siden 1993, mener at styremedlemmene er såpass forskjellige og erfarne at de «klarer å se langt utenfor egen tue».

– Det er en grundig saksbehandling, hvor også det kan skje at to eller tre er lunkne til en søknad, men hvor en fjerde bringer inn andre perspektiver som sikrer støtte. Etter å ha vært med på prosessen noen ganger får du dessuten en fingerspissfølelse, så selv om noen saker kan fungere som grenseoppganger, opplever jeg det ikke som så krevende. Tvert om, det er mer et privilegium å få være med på dette, sier Hjeltnes.

– Ja, det er en morsom oppgave, supplerer Rossavik som har vært med i styret i to år. – Alle andre steder jeg har sittet i styret er alltid det første spørsmålet om vi har råd til det ene eller andre. Og svaret er som regel nei. I Fritt Ord kommer det spørsmålet mye lenger ned på lista.

Journalistikk har alltid stått sterkt i Fritt Ord, men ifølge Hjeltnes har den styrket sin stilling ytterligere det siste drøye tiåret. Hun viser til flere større satsinger på både avis- og filmprosjekter, støtte til enkeltprosjekter og videre at det før tusenårsskiftet sjelden ble gitt støtte til bokprosjekter, mens det i fjor var rundt 270 sakprosabøker som fikk midler.

– En del av disse bøkene skrives av journalister, og støtten fra Fritt Ord gjør det mulig for journalister å leve perioder av sitt liv som skribent, sier Hjeltnes.

Bevare bredden

Det kan Rossavik bekrefte. Han er blant dem som har fått støtte fra Fritt Ord, og nylig ga han ut en biografi om Kåre Valebrokk.

– En viktig oppgave for Fritt Ord er å ivareta bredden i tildelinger, priser og prosjekter, og en del av Fritt Ord er produksjon av bøker. Bøker som kanskje ville ha vært vanskelig å realisere om det bare var mulig å søke støtte hos Faglitterært forfatterfond, men som skaper en debatt vi ellers ikke ville fått. Slik sett er Fritt Ord viktig også for journalistikken, hevder 
Rossavik. Og tilføyer at Fritt Ord-styret merker nedbemanningen i mediebransjen.

– Det er mange som har tatt sluttpakke, som tenker at nå skal de skrive bok – og som kommer til oss.

Men selv om han mener at Fritt Ord-støtten er grunnleggende viktig og positiv, ser han samtidig en fallgruve i omfanget av bokprosjekter som får midler.

– Personlig føler jeg det kommer ut altfor mange bøker i Norge. Både vi og Faglitterær Forfatterfond må ha i bakhodet at vi ikke skal bidra til massevis av bøker som ikke trengs.

Reddet Morgenbladet

Det er svært mange bøker og tidsskrifter som har fått støtte fra Fritt Ord. Stiftelsens klart største enkeltsatsing på trykt presse kom da de gikk inn i Morgenbladet for ti år siden. Rudeng forteller at de ble bedt om det, fordi Morgenbladet var i ferd med å gå konkurs. Fritt Ord svarte ja på henvendelsen og var med på å sanere gjelden.

– Vi mente det var bra for norsk offentlighet og en styrke for debatten at Morgenbladet eksisterte. Over årene ga vi en ekstra støtte på tilnærmet 16 millioner kroner, og nå har avisa stabilisert seg og blitt dynamisk, sier Rudeng.

Fritt Ord var også innom A-pressen på et tidspunkt, med aksjer for 90 millioner kroner.

– Det var et bidrag på et tidspunkt hvor framtiden for A-pressen syntes usikker. Det var en risikabel investering, men det hadde også en ideell side. Og i ettertid viste det seg at det var en gullkantet investering.

I dag har Fritt Ord solgt seg ned til tre prosent i Amedia (som A-pressen ble til, etter fusjonen med Edda Media), men stiftelsen sitter fortsatt med en eierandel på 49 prosent i Morgenbladet. Rudeng er likevel klar på at Fritt Ord ikke ser på medieeierskap som et av sine naturlige områder. Men han utelukker ikke at stiftelsen igjen kan komme til å gå inn med midler i aviser, hvis situasjonen skulle tilsi det. Slik som i tilfelle den blåblå regjeringen foretar kraftige kutt i pressestøtten?

– Vi er opptatt av problemstillingen, å sikre mediebedrifter i en overgang fra et stadie til et annet. Det er viktig. Men hva som skjer med pressestøtten er foreløpig svært usikkert, og det er ikke aktuelt for oss å vurdere strategi før vi vet mer om hvordan situasjonen faktisk blir, svarer Rudeng.

Han bekrefter samtidig at Fritt Ord ikke er fremmed for å vurdere støtte til nettredaksjoner eller andre bidrag til «kvalitetsjournalistikk».

– Og ikke bare undersøkende journalistikk. For det er mye kvalitetsjournalistikk som lett kommer i skyggen av gravejournalistikk og Skup, sier Rudeng mens Hjeltnes mer enn antyder at det er «mer å hente for journalister» hos Fritt Ord.

– Lager pressen gode prosjekter så er det god mulighet for å få støtte. Pressen kunne tjene på å søke i større omfang enn de gjør i dag.

Egne initiativ

Men Fritt Ord vurderer ikke bare mottatte søknader. Stiftelsen tar også selv initiativ til å løfte fram temaer og stemmer. Fritt Ords støtte til 22. juli-relaterte prosjekter er allerede nevnt. Andre eksempler på satsingsområder kan være muslimske debattanter, dokumentarfilm og dokumentarfoto, eller jødiske prosjekter.

Og i juli fikk Kjetil Stormark og Øyvind Strømmen innvilget 3,3 millioner i støtte til etablering av et internasjonalt og journalistisk fagnettverk (Hate Speech International) som skal dekke hatytringer, hatforbrytelser og ekstremisme.

Mens en annen nyskapning er Fritt Ords utlysning av et toårig monitorprosjekt om status for ytringsfrihet i Norge. Valget falt på tilbudet fra Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (UiO), Forskningsstiftelsen FAFO, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

– Arbeidet er i gang og vil bli presentert på nyåret. Det er også et eksempel på at vi ikke bare sitter og venter på søknader, men tar initiativ til egne prosjekter, kommenterer Rossavik.

Litteratursuksess

Det prosjektet som Fritt Ord har igangsatt med størst suksess de siste årene er antakelig Litteraturhuset i Oslo. Det er blitt en viktig arena for både kultur- og samfunnsdebatter, og suksessen har vært så overveldende at den har ført til etableringer av lignende hus i andre byer og til tiltak for å fornye bibliotekene.

– Vi opprettet Litteraturhuset som en separat stiftelse, uavhengig av oss. Samtidig inngikk vi avtale om at Fritt Ord skulle bidra til driften fram til 2014. Den gang tenkte vi at hvis prosjektet ikke skulle gå bra, så fikk det falle. Og at hvis det faktisk gikk bra, så ville sikkert andre stiftelser eller instanser påta seg et ansvar. Men akkurat det har ikke vært like enkelt som forventet. Litteraturhuset jakter for tida på andre velgjørere, men synes så langt å ha fått napp bare hos staten, forteller Rudeng.

Han bekrefter samtidig at det kan åpne for at Fritt Ord forlenger sitt engasjement i Litteraturhuset, bare et steinkast unna Fritt Ords egne lokaler.

– Aktiviteten der betyr mye for byen, så hvis nødvendig vil vi fortsette i et spleiselag for å sikre driften framover.

Liten aktør med makt

Til tross for at Fritt Ord i fjor delte ut midler for 86,4 millioner kroner, påstår Rudeng bestemt at de i en større sammenheng «bare er en liten aktør».

– Sammenlignet med det offentlige er vi definitivt det. Dessuten fins det andre stiftelser, slik som Sparebankstiftelsen, med atskillig mer penger enn oss. Fritt Ord er derfor i noen grad et supplement til andre instanser, men vi er en aktør med selvstendighet og handlekraft. Og vi kan være et viktig korrektiv i den offentlige debatt. Vår handlefrihet gir oss mulighet til å rykke inn i situasjoner hvor det kan være vanskelig for andre aktører, sier Rudeng.

Som på spørsmål om hvilken makt Fritt Ord har som politisk aktør, svarer at stiftelsen har betydning gjennom å fremme gode ideer og prosjekter og innflytelse ved at de har midler som kan settes inn på kort varsel.

– Fritt Ord deltar i samfunnsdebatten ved å legge til rette for kontroversielle debatter og verdidiskusjoner, men vi har ingen ambisjoner om å være rikssynsere. Vår oppgave er å uttrykke oss gjennom priser og tildeling av midler til prosjekter og seminarer, sier Rudeng. Og tilføyer:

– Men politisk aktør? Ja, gjennom vårt virke er vi nok blitt det. Og jeg ser at det kan bli feil, men å avstå fra det ville fort kunne bli enda mer feil. Fritt Ord vil nok fortsatt være et uroelement.

Powered by Labrador CMS