I ankesakens tredje dag var Erik Schjenkens advokat Carl Bore kommet til Dagbladets artikler. Før det hadde han gått gjennom påstander rundt selve hendelsen i Sofienbergparken. Var det slik at Ali Farah tisset på seg? Ble han ikke undersøkt av ambulansepersonellet?
Mye papir
Onsdagen ble i sin helhet brukt til helsespørsmål. Torsdag var det pressedekningen som stod for tur. Advokat Bore presenterte et hjelpedokument for retten hvor Dagbladets artikler fra ambulansesaken var kopiert inn.
– Er dette et nytt hjelpedokument nå? Er det samme tingene som er i det gule utdraget som vi har fått en gang til? Hvorfor får vi det en gang til, spurte rettens formann.
– Fordi jeg har merket av stedene det står rasisme. Det er ganske mange ganger, svarte Bore.
– Det er slik at dette begrepet er brukt på forskjellige måter, men er det ikke noe nytt her, men ting vi har fått tidligere, bruker vi ikke mer tid på dette, la Dagbladets advokat Frode Elgesem til.
Bore har presentert mer enn tusen sider for retten med dokumentasjon på vegne av sin klient, fordelt over flere kompendier. Det referes på kryss og tvers i disse. Noe som gjør det vanskelig å følge innledningen til Bore.
Mange artikler
I det nye hjelpedokumentet har advokaten kopiert opp Dagbladets artikler fra ambulansesaken og merket utdrag i disse. Blant annet en artikkel med daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og fornyings- og inkluderingsminister Heidi Gande Røys. I denne artikkelen er advokat Bore kommet fram til at ordet rasisme er brukt 32 ganger.
– Men artikkelen handler om et overordnet plan, skyter rettens formann Anne Ellen Fossum inn.
– Ja, men da vil jeg henlede retten til faktaboksen hvor det står om saken, det er åpenbart at dette er tema, slo Bore fast og viste til bilde av en blødende Ali Farah som også ble brukt i artikkelen.
Saken publiseres ni dager etter hendelsen i Sofienbergparken. En dag senere trykker Dagbladet en artikkel hvor de i ingressen skriver «Dette er historien til ambulansefolkene som forlot Ali i Sofienbergparken, slik den har kommet fram under den interne granskingen ved Ullevål.»
Redigert virkelighet
Schjenkens advokat mener denne saken viser at Dagbladet har fått tilgang til dokumentene fra behandlingen og at disse forteller mer enn det artikkelen gjør. Han trekker frem flere utdrag i artikkelen. Blant annet sitat fra rapporten som i Dagbladet sier: – Jeg vil ikke under noen omstendighet beklage min beslutning.
– Leser du Dagbladet, ser det ut til at han ikke vil beklage, men leser du det som står i rapporten, står det mer: - Politiet hadde forståelse for vår vurdering, og jeg vil ikke under noen omstendighet beklage min beslutning om ikke å transportere mannen til legevakten i ambulansen han bevisst pisset ned.
Dette utdraget av sitatet blir også brukt i artikler senere. Bore presiserer også flere ganger at Dagbladet skriver at Farah hadde tisset på seg, noe han mener ikke skjedde. Snarere viste han dagen før til at det ikke var noe urin på Farahs bukser etter at ambulansen hadde forlatt åstedet.
Bore brukte store deler av dagen før til å avvise vitnenes påstander om at ambulansepersonellet forlot Farah liggende på bakken, at han hadde tisset på seg, at ambulansepersonellet ikke hadde undersøkt ham, og at de opplevde ham som bevisst.
– Var målet å fortelle historien til ambulansefolkene, er det ikke det. Kan tenkes det er redigert bort fordi det ville komplisert saken. Den er et falsum. Det kan ikke kalles bedre enn mot bedre vitende og en forfalskning av ambulansefolkenes historie.
Personlige ytringer
Bore sa flere ganger i sin gjennomgang av Dagbladets artikler under torsdagens rettsbehandling at han ble sjokkert over avisens journalistikk. Etter en kort pause gjorde dommer Fossum klart at hans personlige følelser og ytringer ikke hadde i innledningsforedraget å gjøre.
– Det holder at du påpeker det du vil fremheve. Du trenger ikke formidle dine personlige vurderinger.
Denne artikkelen, publisert den 16. august, mener Bore bidrar til å skape en storm i samfunnet, og det på noe advokaten karakteriserer som falskt grunnlag.
Beklagelsen
Schjenken bærer preg av sin advokats gjennomgang av medienes storm mot ham og synes rørt når advokaten leser opp utdrag fra hans bok om beklagelsen han 16. august 2007 føler seg tvunget til å sende ut. Ifølge en artikkel fra Aftenposten.no samme dag forklarer Schjenken via sin advokat at det er Dagbladets artikkel om ambulansemennenes historie som gjør at han uttaler seg.
– Dagbladet, sier Bore, skrev ikke noe om beklagelsen. Snarere publiserte de en artikkel om at ambulansemennene risikerer fengel og senere i samme artikkel at de to ikke angrer.
Denne saken skaper voldsomme reaksjoner i samfunnet, som Dagbladet selv dokumenterer dagen etter.
– De sier selv at det var deres oppslag som skapte reaksjonene, mener Bore. – Det står i artikkelen at det var avisen som avslørte dette.
Rundt 40 artikler fra august 2007 gikk Bore gjennom og viste til det han karakteriserer som feilaktig informasjon, personfokusering og stempling av ambulansemennene som rasistisk. Dette gjelder nyhetsartikler, featureartikler, lederartikler, kommentarartikler og leserinnlegg.
Hanna Nordbergs masteroppgave av medienes dekning i ambulansesaken viser at særlig kommentatorene tråkket langt over i sine meningsytringer om skyldsspørsmålet. Samtidig er det gransket hvor mye plass og artikler avisene brukte på sakene. VG og Dagbladet brukte omtrent like mange artikler på å dekke saken, men Dagbladet brukte langt mer plass på saken.
Bore viser mot slutten av sin innledning til andre offer for medienes jakt etter skyld; som Tore Tønne, Tine Meierier, Siemens eller to leger på jobb ved Universitetssykehuset i Nordland.
