Ansvarlig redaktør Erik Waatland ler godt idet han ankommer sitt eget arrangement. Ved siden av: Medier24-journalist Eira Lie Jor og tidligere LLA-sjef Rune Hetland.Foto: Eskil Wie Furunes
Siste nytt fra regjeringen på croissantmøte hos Medier24
Advarsel: Denne artikkelen inneholder sterke innslag av metajournalistikk på metajournalistikk.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Aldri i mitt liv har jeg vært nødt til å melde meg på et arrangement hos konkurrenten, for å få med meg siste nytt fra regjeringen. Fredag måtte jeg det.
«Medier24 presenterer: Slik blir den nye medieansvarsloven», varslet konkurrenten denne uken. En eksklusiv fremleggelse fra kulturminister Trine Skei Grande.
Til og med før hun skal gi det til Kongen i statsråd.
Det var Medier24 som først meldte at loven skulle komme, men at de også skal presentere selve loven på sitt eget arrangement...
Det var umiddelbart så sært at jeg sendte avgårde en e-post til Kulturdepartementet med flere spørsmål. «Hvorfor? Hva faen?» Kanskje ikke ordrett gjengitt.
De siste månedene har Medier24 hatt en kommersiell satsing på arrangementer, blant annet i samarbeid med Facebook. Nå skal de plutselig ha et arrangement med regjeringen, hvor det skal presenteres en nyhet mange har ventet på i årevis.
Er dette en del av den kommersielle satsingen? Er dette en sak for oss? Er dette noe vi burde problematisere? Skal vi ringe Gunnar Bodahl-Johansen og høre hva han tenker?
Redaktøren er kritisk. Jeg er kritisk. Alle er kritisk. Men blir det litt for meta? Alle er litt usikre.
– Kanskje jeg skal lage noe gonzo-journalistikk, sier jeg.
– Ja, sier alle.
Jeg angrer allerede. Hvordan lager man gonzo på medieansvarsloven?
Etter arbeidstid torsdag tikker det inn et svar fra departementet.
– Vi mener det er uproblematisk å delta på en slik arena, all den tid den er åpen for alle og også strømmes til hele landet, uttaler statssekretær Jan-Christian Kolstø, ifølge et sitat videreformidlet av kommunikasjonsavdelingen.
De viser til at de er blitt invitert av Medier24. De avviser at de skal presentere selve loven. De avviser at noen har fått noe eksklusivt. De skal kun presentere «essensen» på et «frokostseminar».
Fredag varsler Medier24 det motsatte: «Direkte fra 09:30: Trine Skei Grande legger frem den nye medieansvarsloven».
Hva er dette for noe egentlig?
Jeg og min kollega Nils Martin Silvola møter opp tidlig på Polyteknisk forening. I forkant måtte vi melde oss på gjennom event-systemet til Medier24.
Nils tar seg av de seriøse nyhetene, jeg forsøker meg på et skråblikk, eller «gonzo» som jeg sa til sjefen.
«Det blir servert ferske croissants og kaffe fra klokken 09:00», skrev Medier24 i forkant. De lyver ikke. De har virkelig kjøpt inn en stor mengde croissanter.
Nam, tenker jeg. Men av prinsipp forsøker jeg å unngå å ta imot slike almisser på et arrangement jeg stiller spørsmål ved.
– Har du med festflagg, spør NJ-leder Hege Iren Frantzen meg.
– Hva?
– Dette er jo en festdag for pressen. Dette er den viktigste loven på lenge, sier hun.
Så bra, tenker jeg. Så bra at Medier24 får ha et arrangement til å presentere den viktigste loven på lenge.
Fra Medier24 er det ingen redaksjonelle medarbeidere på plass fra starten, slik vi kan observere. Kun én kommersiell. I etterkant av publisering blir det påpekt at tre redaksjonelle medarbeidere var tilstede for å direktestrømme den store festdagen.
12 minutter etter ni kommer redaktør Erik Waatland gående inn.
Han er i godt humør.
– Velkommen til Medier24-arrangement. Vi vil alltid ha Journalisten her, sier han.
– Ja, vi lager sak på det, sier jeg.
– Ja, det skjønner jeg.
– Kan jeg snakke med deg etterpå, spør jeg.
– Jeg kan ikke si noe om medieansvarsloven.
– Nei, jeg lager sak på selve arrangementet: Medier24 i samarbeid med regjeringen, sier jeg ertende.
– Nei, det er et Medier24-arrangement. Men hvis du vil problematisere det, så svarer jeg. Men det er ikke et samarbeid med regjeringen, Eskil, svarer han.
Det foregår litt mingling, litt latter. Noen klemmer her og der. Så starter seansen alle 30 oppmøtte har ventet på.
– Stor dag, innleder Erik, en betegnelse som skal bli gjentatt av flere.
– Dette er en eksklusiv forsamling som har anledning til å få det først. Noe av det i alle fall. I stedet for å slippe det i en pressemelding, så gjør hun seg heller tilgjengelig for oss på et journalistisk arrangement, fortsetter han.
Kulturminister Trine Skei Grande takker Medier24 og viser til at kongen egentlig skal få vite ting først.
– Ikke fortell til kongen at jeg forteller noe om det som står på innsiden, sier hun.
Jeg er usikker på om hun spøker eller om hun faktisk bryter med protokoll.
– Denne loven er et forsøk på «skille mellom skitt og kanel», som uttrykket er i min familie, sier Grande.
Hun drar linjer tilbake til 1995. Om 12 kulturministere som ikke har gjort noe. Før nå. Før henne. Hun presenterer punkt for punkt diverse lekkasjer, hovedtrekk, smakebiter, eller hva du vil kalle det, fra medieansvarsloven.
Nils noterer flittig for den ordentlige nyhetssaken vi skal levere. Du kan lese den her: Seriøs nyhetssak.
Så kommer en paneldebatt, som fungerer som «live» journalistikk med «the usual suspects» som gir sine kommentarer:
De er alle klassiske kilder i slike typer saker.
Trine Skei Grande, Arne Jensen, Hege Iren Frantzen, Randi Øygre og ikke minst, podkastvert og direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
De er stort sett fornøyde med den nye loven, som ingen har sett, alle sammen.
Til slutt konkluderer Erik med at «dette blir kjent som skit og kanel-loven», med referanse til sitatet fra kulturministeren i innledningen.
Både Journalisten og Medier24 følger oppskriften for den samme tabloide vinklingen.
– Du skal kanskje snakke med Trine, spør kommunikasjonsrådgiveren meg etter presentasjonen.
– Nei, det er Nils, svarer jeg, og peker på han.
Kulturministeren sitter seg ned med min kollega, og Medier24-journalisten blir snytt for det første intervjuet.
Det gir meg et lite øyeblikk av tilfredsstillelse.
Men jeg er ute etter et annet intervju.
Med Medier24-redaktør Erik Waatland.
– I forkant av arrangementet har dere hatt overskrifter som «Slik blir den nye medieloven», «Den nye medieloven» og «Legger fram den nye medieloven»? Føler du dere har dekning for de overskriftene?
– Ja, altså, dette har vært en lov som man har ventet siden 1995 gjennom 12 statsråder. Det at vi har fått varslet om at den nye medieloven er på vei, og at vi har fått vite en del i forkant, i tillegg til at vi nå har fått statsråden til å gi innledning på de viktige punktene, så ja, det mener jeg.
– Det jeg er kritisk til er at dere har en kommersiell og redaksjonell arm. Og event-delen er en del av den kommersielle armen deres...
Erik avbryter.
– Nei, dette er et rent redaksjonelt event, svarer han kontant.
– Så du mener dette ikke har noe med den kommersielle satsingen å gjøre?
– Om ikke annet, så taper vi penger på det i så fall. Det er en jævlig dårlig kommersiell strategi. Dette koster masse penger, svarer Erik.
Han viser til at Medier24 er den største nettavisen som dekker mediebransjen, takk for den påpekningen, og at de også skal ha de største mediedebattene.
– Når vi inviterer statsråden til å komme, i stedet for å legge ut en pressemelding, så legger hun seg lagelig til hoggs for journalistiske spørsmål. Det er jævlig bra. Og det er redaksjonelt.
– Ser du ikke noe problem i at det er i regi av et Medier24-arrangement, at hun legger fram det som skal bli den nye loven?
– Men hun la det jo ikke frem, svarer Erik.
– Det er Kongen i statsråd som skal få det først. Jeg har problemer med å se at det er et problem at en politiker gjør seg tilgjengelig for journalistiske spørsmål, fortsetter han.
– Hvis finansministeren skal presentere en ny banklov, og presenterer det hos DNB, er ikke det litt merkelig?
– Nei, vi er et medium. Ikke en bank.
Kanskje har han et poeng. Kanskje dette er helt normalt.
Og hvis det er et redaksjonelt event, så tar jeg meg en croissant. Eller fire.
Nam.
PS: Like etter klokken 12 sendte Kulturdepartementet ut pressemelding om at de hadde lagt ut proposisjonen av «Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier». Den er 114 sider lang. Den ble etterfulgt av pressemeldinger fra Norsk Redaktørforening og Medietilsynet.