KK fra mai 2002. De fleste mener dette aldri ville blitt publisert i dag. Foto: Faksimile fra KK / Nasjonalbiblioteket
KK fra mai 2002. De fleste mener dette aldri ville blitt publisert i dag. Foto: Faksimile fra KK / Nasjonalbiblioteket

Denne saken fra 2002 viser at verden har forandret seg: – Med 2019-brillene på, så setter jeg kaffen i halsen

KK-redaktørene mener en slik sak aldri ville blitt satt på trykk i dag.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi ville aldri laget en lignende sak i dag. Det er helt katastrofe. Hadde den saken kommet på et idémøte i KK i dag, så hadde jeg trodd det var en spøk, sier sjefredaktør Ingeborg Heldal i magasinet KK.

I mai 2002 publiserte magasinet en sak hvor de hadde manipulert utseendet til Ari Behn og stilt spørsmålet: «hadde det norske folk tålt en neger i kongefamilien?»

– En skikkelig, velutdannet neger uten skandalebakgrunn kunne gått hjem i den norske kongefamilien. Men jeg tror dosen ville blitt for stor med en neger som hadde oppført seg som Ari Behn, svarte blant annet daværende kommunalminister Erna Solberg.

Ville satt kaffen i halsen

Det var ansvarlig redaktør Ulf André Andersen i Se og Hør som først trakk frem saken fra 2002, i en leder om pressedekningen av Martha Louise og hennes nye kjæreste Durek Verrett .

– Heldigvis har det skjedd noe i Norge på 17 år. Landet vårt har blitt åpnere og mer inkluderende, og et sted på veien sluttet både Erna og resten av det norske folk å bruke ordet neger i dagligtalen, eller i det hele tatt å legge vekt på hudfarge som noe viktig, skrev Andersen.

Dagens KK-redaktør Heldal mener ordet kanskje ikke ble sett på som like kontroversielt i 2002.

– Med 2019-brillene på, så setter jeg kaffen i halsen. Og hadde en av designerne foreslått å lage en slik bildekollasj, så hadde jeg bedt vedkommende om å gå seg en runde rundt kvartalet. Jeg er veldig glad for at tiden har jobbet for oss. Ting går virkelig fremover, sier hun.

Ble brukt som et grep

I 2002 var det Kjersti Løken Stavrum som var redaktør for magasinet KK. I dag sier hun at bildet og tittelen ble brukt som et grep, for å sette fokus på rasisme i forbindelse med en handlingsplan mot rasisme og diskrimering som regjeringen skulle legge frem.

– Allerede den gangen var n-ordet et problematisk ord. Det var ikke helt stuerent. Språkrådet hadde heist flagget mot ordet året før. Både tittel og bilde var et åpenbart grep for å sette problemstillingen på spissen, sier hun.

– Ville du brukt de samme grepene i dag?

– Nei. Ordet ville i alle fall ikke vært brukt, men sannsynligvis heller ikke fotomontasjen – den har gått ut på dato den også.

Stavrum mener saken i sin helhet var et godt journalistisk produkt, hvor flere av problemstillingene fortsatt er like aktuelle i dag. Mandag presentert blant annet Fafo en rapport om at en av fire nordmenn mener «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre».

– Tematikken er desverre like aktuell. Men det er ingen tvil om vi verken kunne brukt n-ordet eller gjort den manipulasjonen av bildet som vi gjorde den gangen, sier journalist Helle Aarnes i dag, som skrev saken i 2002.

Hele saken i KK fra 2002 går over fem sider og har flere kilder som snakker om hverdagsrasisme. Blant andre Manuela Ramin-Osmundsen, daværende leder av Senter mot etnisk diskriminering. Hun kommenterte blant annet om nordmenn ville være klare for å «se en afrikansk-utseende Ari i kongehuset».

– Det er en interessant problemstilling. Jeg håper jo at det kunne gått, fordi både kronprinsen og prinsessen har prioritert kjærligheten. Det hadde vært banebrytende. Men jeg registrerer at Hvermansen sliter med folk som ser annerledes ut, sa Ramin-Osmundsen til KK den gang.

Mener ting er blitt mer polert

Sakene ble laget i forbindelse med at regjeringen den gang ville bekjempe rasisme og diskriminering. Stavrum mener politikerne turte å uttale seg friskere den gang, enn de gjør i dag.

– Det er journalistisk verdt å merke seg hvor substansielt Erna Solberg uttaler seg som statsråd i saken den gang. Jeg oppfatter statsråders uttalelser som mer polerte i dag, 17 år etter.

– Er ting blitt mer politisk korrekt?

– Ja, det kan være. I alle fall polert. Den gang gikk Erna tydelig inn i problemstillingen og svarte på den, med et svar som gir mening og innhold. Jeg skulle gjerne visst hva hun ville svart i dag, sier hun.

Journalisten har siden i dag tidlig forsøkt å få svar på spørsmål fra statsminister Erna Solberg. Hun har foreløpig kun svart på spørsmål fra NRK.

– Jeg ville ikke brukt ordet neger i dag. Vi har hatt en god diskusjon om bruken av det ordet i ettertid, sier hun til kanalen.

Språkrådet: Advarte allerede i 2001

Språkrådet er overrasket over at både KK og den daværende kommunalministeren valgte å bruke akkurat det ordet.

– Jeg er litt overrasket, sier seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet

– Det er et åpenbart faktum at ordet har blitt brukt i nøytral sammenheng tidligere. Men det er også et faktum at det over lengre tid har blitt brukt nedsettende, fortsetter han.

Han viser til, som Stavrum også nevner, at Språkrådet allerede i 2001 advarte mot å bruke ordet.

«Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva ‘vi andre’ måtte meina om innhaldet i ordet», skrev de i en uttalelse.

Siden den gang har ordet flere ganger vært gjenstand for debatt, blant annet i bøker og innad i politiet.

Ordet ble brukt for å beskrive mennesker med mørk hudfarge i registreringssystemene til politiet. Så sent som i 2007 mente flere i politiet at det var helt greit å bruke.

– Det er et helt akseptabelt ord, sa politimester Truls Fyhn i Tromsø til NRK.

Debatten har også dukket opp flere ganger i forbindelse med Astrid Lindgrens bøker, hvor begrepet «negerkonge» ble brukt om Pippis pappa.

I 2015 ble det klart at ordet blir fjernet fra nye utgaver.