Etter 17 år i Brasil gir han seg som NRK-journalist: – Jeg ser frem til å kunne ha et litt annet liv

NRK-veteranen Arnt Stefansen sitter på Ipanema-stranden i Rio de Janeiro med en kokosnøtt i hånden og ser på surferne ta de store bølgene som dundrer mot den kritthvite sanden. Solen steiker, men den milde vinden gjør det komfortabelt å sitte i den fuktige varmen.

– Jeg syns dette er et av de fineste stedene i Rio, særlig på grunn av den utsikten der, sier han til Journalisten og peker vestover mot en rekke bratte fjell som ser ut til å reise seg rett ut av havet.

De siste 17 årene har Stefansen hatt base i Brasil og bodd ved nabostranden, den ikoniske Copacabana. Før han flyttet til Sør-Amerika, var han blant annet korrespondent i Brussel og reisende reporter for NRK. Til sammen har han vært tilknyttet NRK i over 40 år – 30 av dem har han vært basert i utlandet.

– Etter å ha vært i Europa i mange år, så hadde jeg ikke lyst til å dra hjem til Norge igjen. Da tok jeg beslutningen om å dra hit. Jeg sa opp min faste jobb i NRK, men sa til dem at de gjerne kunne bruke meg herfra om de ville, sier han.

Fyller 70 år

Stefansen valgte å flytte uten å ha en garanti på en inntektskilde eller faste avtaler med kringkasteren. Etter hvert fikk han likevel oppdrag av dem og har i lang tid hatt «førsteprioritet» på saker fra Latin-Amerika, sier han.

– Det har gitt meg en slags beskyttelse, og det er nok for meg. Jeg ønsket ikke å ha en garantert inntekt fra i NRK heller, for da ville jeg også bli låst. De kan ikke styre meg eller kommandere meg, samtidig så sier jeg nesten aldri nei når de ber meg gjøre noe for dem.

I år fyller han 70 år, og vil etter NRKs retningslinjer ikke lenger kunne jobbe for dem.

– For noen er det veldig trist å måtte gå av med pensjon, men for meg er det helt greit. Jeg ser frem til å kunne ha et litt annet liv, sier han.

Planen fremover er nokså åpen, forklarer han, men han håpe å kunne tilbringe mer tid i Europa og særlig Italia, og drive med kulturformidling og reisevirksomhet – aktiviteter han har gjort parallelt med journalistikken i mange år.

– En stemme for de svakeste

Noen av det viktigste å formidle til de norske lytterne og seerne har for Stefansen vært å skildre forskjellene mellom rike og fattige som preger Latin-Amerika.

– Det er en av de mest sosialt urettferdige regionene i verden. Hovedoppgaven har vært å være en stemme for de svakeste og de fattigste i Brasil og hele kontinentet, sier han.

Det er temaer som stadig blir mer relevante, mener han.

– Bare se på situasjonen i Brasil i dag, det er faktisk mer fattigdom her nå enn da jeg kom hit.

Ipanema og Leblon er kanskje Rios rikeste nabolag. Vi kjører langs stranden vestover mot de frodige fjellene som Stefansen tidligere pekte på. Det som var vanskelig å se fra avstand, men som blir tydeligere nå som vi vi kommer nærmere, er at hele fjellsiden mot havet er dekket av favelaen Vidigal. Som mange andre steder i Rio, ligger favelaene og de rike nabolagene tett.

Utsikten fra Vidigal er som i Holmenkollen i Oslo – en av de beste i byen, påpeker Stefansen.

En skulle trodd at de rikeste ville hatt den fine utsikten over den vakre byen som er omringet av fjell, regnskog og lange strender, men slik er det ikke. Det er de med dårligst økonomi som bor i favelaen langs fjellsidene i Rio. Stefansen forklarer at det var på grunn av malariaepidemien som herjet i området på 1700-tallet at de rike flyttet nærmere havet.

For noen år siden kjøpte den britiske fotballspilleren David Beckham et stort hus helt på toppen av Vidigal-favelaen, sier Stefansen og peker oppover fjellsiden.

– Under forrige Lula-periode sank kriminaliteten voldsomt. Da begynte folk med store penger å investere i favelaen. Men jeg vil ikke si at det har skjedd en gentrifisering i favelaen. Det har vært tilløp til det kanskje, men kommer du inn i smugene så vil du se den virkelige fattigdommen likevel, sier han.

I favelaen

Vi har kjørt på andre siden av fjellet og går av i nederste delen av Brasils største favela, Rocinha. Bebyggelsene er laget med murstein, betong, papp og planker i en bratt skråning på halvannen kvadratkilometer mellom to fjellsider og omringet av tett skog. Det estimeres at det bor omtrent 100.000 mennesker her. De hygieniske forholdene er dårlige, og mange har ikke innlagt vann eller kloakk.

Her liker likevel Stefansen å tusle rundt.

– Jeg liker å dra hit og liker meg godt her. Det er et av de mest levende nabolag og folk i favelaen er veldig veldig hyggelig, sier Stefansen mens han viser meg rundt i de trange gatene sammen med den lokale guiden Jose de Oliveira.

Likevel må de besøkende trø varsomt, da store grupper med narkokriminelle fortsatt opererer her, forklarer han.

– Men så lenge vi har en lokal guide, trenger vi ikke bekymre oss. Det er likevel viktig å ikke fotografere langerne som selger på gata. De kan tro vi er fra sivilpolitiet.

Vi går forbi en mann med automatvåpen, som virker uberørt av vår tilstedeværelse.

Han har vært her mange ganger for å skrive saker og reportasjer. En stor andel av befolkningen bor i favelaer, men de er ikke nødvendigvis dem som omtales mest i mediene, ifølge Stefansen. Han derimot, mener det ofte er aktuelt å snakke med de fattigste i samfunnet.

­– Kamp mot fattigdom er hovedsaken til den nye regjeringen, og sosial urett har vært et sentralt tema i mitt journalistiske arbeid her i Latin-Amerika. Dessuten får du også veldig gode, levende bilder av miljøet. Det egner seg til å lage tv, sier han.

­­– Er de brasilianske mediene også her ofte for å lage saker?

– Det er et godt spørsmål, sier han før han konkluderer at de ikke er her nok.

Utenom når det er valgkamp, påpeker han.

– Skuffet over Bolsonaro

De store sosiale og økonomiske forskjellene i Brasil har ført til både sosial og politisk polarisering i landet. I 2022 ble sosialisten Lula da Silva – som var president i Brasil fra 2003 til 2010­ – stemt frem på nytt etter at den omstridte høyrepopulisten Jair Bolsonaro satt med makten.

Etter valget stormet Bolsonaro-tilhengerne kongressen i den føderale hovedstaden Brasilia. Samtidig rømte Bolsonaro landet og dro til USA.

– Lula derimot, som ble utsatt for straffeforfølgelse, ble igjen i Brasil og tok opp kampen. Det synes jeg er utrolig symbolsk. Mange er svært skuffet over Bolsonaro nå. Han sviktet både sine tilhengere og sine teorier da han flyktet.

Fikk hard kritikk

I 2019 hadde Bolsonaro nettopp blitt president, og ble hyppig omtalt i internasjonale mediene for sin omstridte politikk. Også i Norge fikk han oppmerksomhet i mediene.

I 2020 fikk Stefansen og NRK hard kritikk av flere medlemmer i Facebook-gruppa «Norsk i Brasil» for Stefansens dekning av den nye presidenten og situasjonen blant de fattigste under pandemien.

– Det er noe av det tristeste. Dette er privilegerte nordmenn som har flyttet til Brasil og stiller seg på de privilegertes side ved å støtte en høyrepopulist som Bolsonaro.

– Samtidig er det mange i gruppen som er veldig patente og fokusert på sosial rettferdighet, tilføyer han og påpeker han selv mener at de som kommer fra land som Norge som i liten grad preges av sosial urett, alltid bør stilles på de fattigstes side.

– Men Bolsonaro har tydeligvis truffet en nerve hos en del nordmenn i Brasil. Og mange av disse mente jeg hadde vært veldig urettferdig mot Bolsonaro.

Utenrikssjefen i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, forsvarte dekningen ved å publisere et innlegg i Facebook-gruppen der han skrev at: «Jeg kan forsikre dere om at vi jobber så godt som rå er (sic) å dekke Brasil balansert og skikkelig etter objektive, journalistiske standarder.»

– Jeg ønsker å balansere

– Jeg vil påstå at jeg prøver alltid å balansere journalistikken min, og vise flere sider av en sak, sier Stefansen.

Han mener mange journalister har en tendens til å velge en politisk side i en konflikt. Han kaller dette for latskap fra journalistens side.

– Det handler om min egen stolthet at jeg ønsker å balansere. Men det er også fordi jeg jobber i NRK og det forventes kanskje mer av oss enn mange andre at vi er objektive.

Men det finnes grenser, sier han.

– Det er noe som heter falsk balanse også. Visse ting bør faktisk ikke balanseres kun for balansens skyld. I noen tilfeller er den ene parten faktisk en ekte drittsekk, mens den andre er ordentlig.

Stridende dekning

Lula- og Bolsonaro-regjeringene er som dag og natt i forhold til mediene, mener Stefansen.

– Bolsonaro ga nesten ingen intervjuer, bortsett fra til sine venner. Han opererte stort sett på sin Youtube-kanal og sosiale medier. Med Lula-regjeringen er pressearbeidet profesjonelt og inkluderende. Journalistene holdes godt oppdatert på hva presidenten og ministrene driver med.

Men i Brasil, er det vanlig at mediehusene velger et politisk standpunkt i sin dekning av politikk. Stefansen sammenligner situasjonen med de store mediehusene og tv-kanalene i USA.

– Det ligner veldig på den polariserte dekningen i for eksempel CNN og Fox News.

Han bruker mediehuset Globo, som er et av de største mediehusene i Brasil, som eksempel: De har alltid støttet høyresiden og drevet hets mot venstresiden, mener Stefansen.

– De pleide å lage skitne fortellinger om Lula og skrev mye løgn om hans privatliv.

Men det kan se ut til å ha snudd nå.

– Nå er det Bolsonaro som er fienden, og de har kjørt en beinhard linje mot ham. I noen tilfeller syns jeg at de har vært ganske urettferdige mot Bolsonaro og hans regjering. Men det er i alle fall ingen tvil om at mediene er langt mer ideologiske her enn i Norge.

– Stiller som reklamedukker

En annen stor forskjell mellom mediene i Norge og Brasil, er at de i Brasil er stort preget av reklamevirksomhet. Det er vanlig at journalister stiller opp som reklamedukker, uttaler Stefansen.

– Som politisk propaganda?

– Nei da, det er snakk om produktreklamer. Det er forbausende å se kjente journalister og programledere reklamere for ett eller annet.

– Har det konsekvenser for journalistenes omdømme og troverdighet?

– Dette er helt vanlig å gjøre her, og folk er bare vant til det. Men mediefolkene kan tjene millioner på dette, sier han.

– Et godt samarbeid

På kjøreturen ut av favelaen, forteller Stefansen om hvordan det har vært å være en av de få som fast har dekt Latin Amerika for norske mediehus de siste årene.

– Har det vært ensomt å jobbe alene?

– Nei da, jeg trives godt slik. Men det har vært mye multitasking, sier han.

Han satt likevel stor pris på det da NRK sendte en kollega fra Nyheter Ung-redaksjonen i NRK, Eirik Tufteland Kroken, til Brasil. De jobbet sammen i ti dager for å dekke den brasilianske valgkampen i fjor høst.

– Vi jobbet utrolig godt sammen og det var veldig hyggelig.

Han mener de oppfylte hverandre med hver sine ulike journalistiske ferdigheter.

­ – Jeg som er litt eldre er kanskje ikke den beste til å lage videoer eller digitale fortellinger i multimediale formater. Eirik kunne mye om hva som gir best uttelling på front. Men så har jeg for eksempel masse kontakter og kunnskap om Brasil, og mange års erfaring.

Ifølge Stefansen bør norske redaksjoner oftere koble unge og seniorjournalister sammen på oppdrag. Eller skape et slags mentorprogram, sier han.

– Når seniorjournalister slutter, mistes ofte deres kunnskap og kontaktnettverket de har opparbeidet seg over mange tiår. Da kunne all den kunnskapen blitt videreformidlet til den nye generasjonen med journalister.

Brasiliansk temperament

Bilen stopper ved leiligheten til Stefansen i Copacabana. Taxisjåføren ber ham betale en langt høyere pris enn det som er normalt for strekningen. Etter litt høylytt banning fra begge partene på brasiliansk-portugisisk, betaler Stefansen det han mener er riktig pris, og stormer ut av bilen. Sjåføren fortsetter å krangle før han kjører sint av gårde.

– Beklager det, men jeg blir forbannet når han prøver å jukse og attpåtil er så frekk.

Det er ikke noe tvil om at det er lenge siden Stefansen var turist i byen.

– Hvem skal ta over oppgaven din om å dekke Latin-Amerika for NRK når du går av med pensjon?

Stefansen har ikke noe svar på det. NRK har faste korrespondentstillinger i Europa, Asia og USA, men ikke i Latin-Amerika. Stefansen mener det er mange saker å ta fatt i her: Dette er en verdensdel preget av sosial urettferdighet, sosiopolitiske konflikter, urbefolkninger og mangfoldig kultur, uttaler han.

– Jeg håper NRK vil finne en måte å prioritere denne delen av verden på en eller annen måte, avslutter han.

LES OGSÅ:

Da Javier skrev om ofre som ble brent i ovner, havnet han selv på drapsliste