Eurosports Jonas Bergh-Johnsen har en bassist på nattbordet og gremmes litt over egen kjæresteri-sak

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Jonas Bergh-Johnsen er sportsreporter og programleder i Eurosport Norge. Han har tidligere jobbet i TV 2 Sporten og Ullevaal Media Center før han ble ansatt i Discovery Networks Norway.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– Acid for the children, biografien til Michael «Flea» Balzary, min favorittbassist gjennom alle tider. En merkelig bok fra Red Hot Chili Peppers-legenden.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– I halv ni-tida. Da hører jeg Politisk kvarter noe forskutt (står ikke opp før jeg må, og det har blitt enda senere under korona). Så kommer hodet i gang etter hvert, men sjeldent før 09.00. Bruker Twitter til å scrolle nyheter, samt sjekker morgenvarslene fra NRK og VG.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Festivalsommeren blir 100 prosent sikkert som den pleier i 2022». Nå er jeg så lei korona og så lei av at kultur-, reise- og uteliv må betale den dyreste prisen for faenskapet. La sommeren 2022 bli som vi er vant med!

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Snakk med folk. Lytt. Bruk hodet. Og husk å følge opp dem du har laget journalistikk på tidligere. Det koster lite med en SMS eller en pling. Det er ålreit å gjøre og hvem vet: Kanskje den neste saken ligger der også.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– På Eurosport.no dekker vi norsk fotball tett. Innimellom så tett at selv de tynneste fliser av noen nyhetspoenger skvises ut av et intervju. Men det gjør ikke så mye. Vi forsøker å være best på norsk fotball, og da skal man også få de mer obskure, smalere sakene om mindre kjente profiler.

– Jeg tror den tynneste suppa jeg har levert fra meg må ha vært i TV 2-tida. Snowboardprofil Silje Norendal og ishockeylandslagets Alexander Bonsaksen var blitt kjærester. Det fikk vi nyss i, og etter et par kleine telefonsamtaler fikk jeg skrevet ut saken. Den type journalistikk syns jeg er bra meningsløs og det var småpinlig å ringe dem for å spørre om detaljene. De skjønte ikke helt vitsen med oppslaget, forståelig nok. Samtidig er de fortsatt sammen og har nettopp fått barn. Det er jo hyggelig.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Arsené Wenger, Arsenals forhenværende og legendariske manager.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg tror der er evnen til å lytte til intervjuobjekter og at jeg har en viss tilstedeværelse når jeg er direkte på TV. Men det får andre egentlig bedømme.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– OL i Pyeongchang 2018. Lille TVNorge skulle forvalte selveste vinter-OL. Det kunne aldri gå. Så gikk det likevel. Det var kaotisk, utfordrende og en stor oppgave å påta seg, men det løste seg på et vis. Lagarbeid som store mesterskap er noe av det gøyeste man gjør som sportsjournalist. Man er aldri bedre enn det svakeste ledd og stå-på-viljen sammen er helt fenomenal. Sånn sett gleder jeg meg til OL i Beijing om få uker.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Leser daglig The Athletic, som har Englands fremste fotballjournalister på dekk. Hver eneste uke kommer jeg over artikler jeg syns er veldig imponerende journalistikk, ofte med helt enkle ideer der jeg spør meg selv: «Hvorfor har ingen tenkt på den innfallsvinkelen før?». Den type journalistikk liker jeg godt.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– For TV-bransjens del er det kombinasjonen av at reklame fortsatt er den største inntektskilden, samtidig som man skal over på strømme-TV uten at man vil miste for store inntekter på veien. Den balansegangen er vrien. Jeg er glad det ikke er min oppgave å lede den overgangen.

– I et større bilde er det tilliten til mediene og at det virker litt for lett for mange å avfeie journalistikk som propaganda eller fake news. Det er en skummel og ikke farbar vei, men hvordan skal man vri hodene om på Trump-rabulister, SIAN-idioter og vaksinemotstandere? Har man ramlet ned i kaninhullet er det vanskelig å komme seg opp igjen, men man må aldri gi opp å lage god journalistikk.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Fortsette å gjøre så godt man kan. Unngå de store blemmene og faktafeilene som kan bli brukt mot deg om det skrives om et betent tema. Ærlige feil kan forekomme, men i feil fora brukes det gjerne som bevis for at man har en agenda - desto viktigere å treffe planken så godt man kan hver gang.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Postens julereklame med flørten mellom julenissen og den enslige mannen. Den er helt enestående.

– Når logger du av for kvelden?

– Rundt 00.30, gjerne med en serie på TV. Da får det være nok.