PFU 27. april 2011: John Olav Egeland, Henrik Syse og utvalgsleder Hilde Haugsgjerd. Video: Tor Torgersen
TV3s byggprogram felt i PFU
Det hjalp ikke at motparten fikk ytre sin uenighet. TV3 ga ikke godt nok spillerom.
I slutten av september i fjor sendte TV3 sitt team i forbrukerprogrammet “Bygg & Bedrag” til Tromsø for å rette opp badet til en tromsøkvinne som hadde fått feil i en leilighet hun kjøpte fire år tidligere.
Se video av PFUs behandling
Bak byggeprosjektet står E.G. Bygg som også klaget TV3-programmet inn for Pressens Faglige Utvalg, gjennom sin advokat Ørjan Nilsen.
Mangelfull kildekritikk
Klager E.G. Bygg mener at TV3s kildekritikk og kontroll av opplysninger var mangelfull, og reagerer på fremstillingen av selskapet. Tromsøfirmaet mener TV3 har forvrengt uttalelsene til deres daglige leder og kun tatt med deler som passer med programmets format. Det er heller ikke dekning for utannonseringen, mener klageren.
TV3 på sin side aviser klagen, og mener programserien har et klart forbrukerjournalistisk preg. Kanalens representant mener klager gjorde seg utilgjengelig. Tv-kanalen hevder også at redaksjonen har gjort et solid stykke kildearbeid.
Kritisk journalistikk
Utvalget var langt på vei enig med klager. PFU mener riktignok at TV3 var i sin rett til å bedrive kritisk journalistikk på området. Klager ønsket ikke å kommentere påstandene annet enn skriftlig. Dermed mener utvalget at E.G. Bygg må akseptere at retten til samtidig imøtegåelse svekkes, særlig siden det her er snakk om TV, som i all hovedsak består av lyd og bilde.
TV3 fikk til gjengjeld kritikk for at kanalen presenterte kritikken for klager per epost først tre måneder etter at det omtalte badet var revet og feilene avdekket. Og at klager da fikk to dager til å svare på denne kritikken. Utvalget mener kritikken burde vært lagt fram på et tidligere tidspunkt.
Medieetikken først, så form
– Mediets form kan ikke være overordnet medieetikken. Passer ikke imøtegåelsen til konseptet, så må man droppe saken eller finne en passende plattform, gjorde redaktør John Olav Egeland klart.
Han poengterte samtidig at det er grenser for hvor langt klager kan påvirke ved å gjøre seg utilgjengelig. At TV3 ga E.G. Bygg tilsvar på nett, mente Egeland ikke var tilstrekkelig.
– Det er ikke slik at man kan overføre imøtegåelsen til en annen plattform.
– Dette er midt i det journalistiske oppdraget. Mange som bygger føler seg rettsløse, for det lar seg ikke etterprøve før noe er galt. Jeg synes det er et godt program, gjorde Henrik Syse det klart.
Burde sagt ja til kamera
Syse sa samtidig at dette minner om saken med folk og institusjoner som opplever at de ikke kom til orde.
– I denne sammenhengen skulle de åpenbart sagt ja og stilt til kamera. Og så kunne de eventuelt lagt noen premisser for å stille slik, men ingenting tyder på at de har forsøkt det.
Utvalgets leder Hilde Haugsgjerd var enig med Syse i at det er viktig journalistikk, siden man ofte blir stående hjelpeløs i en byggesituasjon.
Eva Sannum på sin side sa seg usikker på konklusjonen sekretariatet på forhånd hadde lagt opp til.
– De (E.G. Bygg red.anm.) har fått mange muligheter til å komme med imøtegåelse. På en veldig vanlig måte i forbrukerprogrammer har de banket på døra, de ringer på telefon og mailer, men får ikke noe svar. Jeg føler de følger utviklingen i saken uten å få noen kommentar; dermed redigerer de programmet på samme måte, sa Sannum som ikke var sikker på at det var brudd på god presseskikk.
Offentlighet i gapestokk
E.G. Bygg fikk blant annet tilbud om å se på badet da det var revet ned og skulle bygges opp igjen. John Olav Egeland gjorde det klart at å møte opp på en slik seanse kan fort bli en gapestokkoffentlighet.
– Du skal være medievant for å håndtere en slik situasjon. Jeg skjønner hvorfor folk kvier seg for det. Særlig fordi alt redigeres i etterhånd. Så selv om du fremstår som klok, så er det ikke sikker du gjør det etterpå.
Utvalget gikk til slutt for sekretariatets konklusjon om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14; “De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.”