Lanserer «lekkasjenettsted»

Tirsdag åpnet Reportere uten grenser (RUG) nettstedet wefightcensorship.org. Her skal organisasjonen publisere innhold som er sensurert eller stoppet og materiale fra journalister som er utsatt for represalier.

Vil bruke Streisand-effekten

Tjenesten skal fungere slik at journalister og andre anonymt kan sende inn artikler, videoer og lydfiler. En egen redaksjonell komité for nettstedet velger deretter ut innholdet som publiseres.

Da Journalisten sjekket nettstedet etter noen timers drift tirsdag ettermiddag, var det publisert fem historier. To av sakene handler om en utgiver av et blad på Cuba som ble fengslet, og nå bor i Madrid, og en redaktør i Tsjad som nylig ble bøtelagt og fengslet for injurier.

– Reportere uten grenser tilbyr avskrekking som er designet for å oppmuntre myndigheter og andre til å respektere informasjonsfriheten. Det er den friheten som gjør oss i stand til å verifisere at alle andre friheter blir respektert, sier generalsekretær Christophe Deloire i en pressemelding.

Han legger til at det legges opp til å utnytte «Streisand-effekten». Den går ut på at materiale som blir forsøkt skjult får den utilsiktede effekten at den bare blir spredt i større omfang på internett.

Risiko

Eva Stabell er Norsk Journalistlags representant i den internasjonale journalistføderasjonen IFJ, som for øvrig «konkurrerer» med RUG internasjonalt på å kjempe for journalisters rettigheter. Hun er skeptisk til nettstedet, men vil se an litt hva de får inn.

– Jeg vil ikke dømme det før jeg ser hva det blir, sier Stabell.

– Men jeg er skeptisk fordi de gode sakene ikke vil komme der. Hvis det er en god sak ville et hvilket som helst nyhetsmedium trykket det uansett. Som Guardian, som har dyktige folk som kan sjekke saker.

Stabell sier at myndighetssensur ikke lenger er et stort problem fordi internett sprer informasjon uansett. Unntakene gjelder selvsagt der myndighetene er i stand til og ønsker å ha omfattende apparater i verk for å håndheve slik sensur. 

– Det er selvsensur som er det største problemet i verden i dag. 

Fare

Hun mener at det kan være farlig for journalister og andre å fortelle historier om represalier på nettstedet.

– Det høres litt risikofylt ut. Er en slått ned én gang risikerer en det én gang til. Men hvis de vet hva de gjør og hvilke sjanser de tar, er det ok. For dem som ikke vet det, er jeg bekymret. Hvis det for eksempel er en sak fra Iran håper jeg vedkommende er trygt ute av landet.

Hun viser til arbeid i IFJ med å etablere en database for fengslede og drepte journalister som bedre for å følge opp slike saker.