Facebook-hets mot Sumaya Jirde Ali opp for Høyesterett

Karakteristikker som «fandens svarte avkom» og «din korrupte kakerlakk» er diskriminerende og hatefulle ytringer, fastslo Gulating lagmannsrett i sin dom mot den 71 år gamle bergenskvinnen som høsten 2017 la dem ut på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug».

Utsagnene var rettet mot den somaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, som nå har trukket seg tilbake fra offentligheten etter gjentatte ganger å ha blitt utsatt for grov hets blant annet i sosiale medier.

Ikke prøvd tidligere

– Når det leses i sammenheng med øvrige kommentarer under profilen, forsterkes inntrykket av at det her dreier seg om en sterkt hatefull ytring, skriver retten, som i sommer fant kvinnen skyldig etter tiltalen og dømte henne til 14 dagers ubetinget fengsel.

Retten kom til at ytringen ikke hadde noe med den politiske diskusjonen å gjøre, men at den framstår som ren sjikane mot Ali. Tirsdag og onsdag skal Høyesterett behandle kvinnens anke over lovanvendelsen og straffutmålingen, samt lovanvendelsesanken i en annen sak som også omhandler hvor grensen skal gå før utsagn juridisk sett er å regne som hatefulle ytringer.

– Begge sakene gjelder ytringer fremsatt i sosiale medier, og dette har ikke vært gjenstand for prøving i Høyesterett tidligere. I en av sakene skal Høyesterett også prøve straffutmålingen, sier statsadvokat Kristine Herrebrøden til NTB.

Dømt til bot

I den andre saken, fra Agder lagmannsrett, ble en 53 år gammel telemarking dømt til å betale en bot på 12.000 kroner for tre ytringer som ble ansett som hatefulle. Høyesterett har sluppet igjennom to av dem i sin behandling:

• «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!»
• «ja de forsvinner den dagen disse steppebavianene reiser dit de hører hjemme!»

LES OGSÅ:

Høyesterett skal behandle anken til kvinne (70) som kalte Sumaya Jorde Ali for kakkerlakk

Den første kommentaren ble lagt ut på Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst» under et islamfiendtlig innlegg, mens den andre ble framsatt i samme gruppe, men i en løsere kontekst.

Lagmannsretten fant at mannens påstand om at Facebook-profilen hans hadde blitt hacket før ytringene ble lagt ut, hadde «formodningen mot seg». Ytringene ble heller ikke vurdert som beskyttet fordi de ble framsatt i en religionskritisk kontekst.

Viktig rettsavklaring

– Sakene berører flere prinsipielle tema opp mot ytringsfrihetens grenser, som nå vil bli gjenstand for prøving i Høyesterett. Dette gjelder blant annet grensen mot politiske ytringer som nyter særskilt vern etter ytringsfriheten, og grensen mellom lovlig kritikk av religion og hatefulle ytringer rettet mot trosgruppe, sier Herrebrøden.

Hun poengterer at «hatefulle ytringer og hatkriminalitet generelt er et viktig og prioritert saksområde for Riksadvokaten og påtalemyndigheten» og at påtalemyndigheten ser fram til at Høyesterett bidrar til rettsavklaring på saksfeltet.