Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birigt Dannenberg
Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birigt Dannenberg

Fevennen bygger for nytt avisklima

(KOMMENTAR): Dristig satsing på digital prising kan lykkes.

Fædrelandsvennen lanserte mandag sin løsning for ett abonnement i alle kanaler. I løpet av noen få måneder får vi svar på om en regionavis med solid eier i ryggen, kan knekke koden for betaling på nett. Og selv om det lykkes, gjenstår å se om modellen vil virke der konkurransen er hardere.

Avishuset i Kristiansand tror det skal vise seg mulig å verve tilstrekkelig mange digitale abonnenter til å veie opp for antatt fall i nettlesing når alt innhold som er laget for å selges, plasseres bak betalingsmur.

Systemet knirket den første dagen. Avisas database for abonnenter tålte ikke overgangen, men fra dag to gled det hele på ny server, hvis jeg har forstått redningsoperasjonen. Feilen var kanskje en skjult velsignelse, siden mange fikk gratis tilgang på e-avisa og en vidåpen nettavis det første døgnet.

Nå fungerer abonnementssalg via Schibsteds SPiD, der P står for Payment. Løsningen fins allerede på digitale tjenester fra VG, samt i Sverige. Ambisjonen er trolig et fleksibelt system som kan brukes i alle land for å høste nye inntekter på digitale plattformer.

Medieforskere, direktører og journalister venter spent på resultatene av Fevennens forsøk. I eierkonsernet står redaktørkolleger klar til å kopiere oppskriften dersom denne kaka hever seg.

Det kan være grunn til optimisme. I Norge har lokal- og regionavisene godt omdømme og mange lesere, selv etter at medievanene har endret seg radikalt. Det er denne oppslutningen Fevennen forsøker å flytte til nettet ved å la abonnentene selv bestemme hvilken utgave de vil åpne først; mobilen, lesebrettet, e-avisa eller papiravisa.

Papirutgaven kan også avbestilles, uten at jeg ennå har skjønt hvordan man gjør det. Det vil forundre meg om ikke ganske mange velger den muligheten etter hvert, særlig om man kan ta papirlevering på enkeltdager eller i kortere perioder.

Erfaringer fra annet digitalt kultursalg kan tyde på at det er vanskelig å treffe markedet for salg av separate titler. Noen spill og andre apper lykkes, men de er stort sett billige og rettet mot voldsomt volum. Strømmetjenester som Spotify vinner på at de tilbyr “all” musikk i én løsning. Amazon gjør det samme for bøker.

Det har fått flere til å tenke at aviser må tilbys ifølge, slik at man kan forsyne seg av lokalstoff, riksdekning, fordypning og debatt fra flere kilder via ett abonnement. Noen slike løsninger er lansert i andre land.

Fordelen med Fædrelandsvennens grep er at det ikke introduserer tilsvarende negativt prispress. Gjennom Schibsted kan det likevel etter hvert legges til innhold fra flere kilder hvis det viser seg nødvendig for å holde salgsinntektene oppe på et høyt nok nivå.

Debatt- og kommentarstoffet kan friste til slike eksperimenter, bortsett fra at dette innholdet når har en voldsom distribusjon gjennom sosiale medier, en gevinst for samfunnet, skribenten og utgiveren det er synd å gi slipp på.

Fevennens tekniske løsning er åpenbart laget etter malen “godt nok”. Det hakker litt på min gamle iPad, glir litt bedre på iPhone (4S). e-avisa er faktisk ganske fin så snart jeg undertrykker impulsen til å gjenta at PDF er noe teknologisk steinalderherk.

Den er lenkeløs, rubrikkannonsene kan bare ses, ikke røres. Lokalannonsene er glorete og på høykant deles tosiders-saker stygt. Men det kan godt være mange nok er fornøyd med dette. Snart kommer vel også teknologi som kan gi lekrere tavleutgaver uten at det koster ti årsverk. Og nye inntekter fra annonsørene.

Jeg er blant dem som har hatt liten tro på betalingsviljen for digitale aviser. Kanskje Fevennens forsøk bør gi støtet til en liten tenkepause der vi lar dogmene hvile. Det som gjelder for en riksdekkende tabloidavis, er ikke nødvendigvis riktig på Sørlandet.

Vi er på vei mot et avismarkedet der det blir færre papirtitler og lavere opplag. Nettannonsering kan ikke alene dekke de inntektene som forsvinner. Derfor trengs innovasjon som ikke bare krever penger av de digitale leserne, men som skaper sterke relasjoner til dem.

En digital abonnentbase gir muligheter til å bygge forbindelser som er sterkere enn de fleste utgivere oppnår i sine gratisløsninger. Lesere som kan si opp nettavisa, avkrever sterkere respekt fra redaksjonen. I en ideell verden bør det kunne omsettes i økt kvalitet på produktet og økt lojalitet hos brukerne.

Slik forstår i hvert fall vi Fædrelandsvennens ambisjoner. Det er bare å gratulere og ønske lykke på ferden.

 

 

Powered by Labrador CMS