Sølve Kuraas Karlsen Vilde Kaasen Krogsrud og Marie Samuelsen vil gjøre lærere i stand til å lære ungdom om kritisk mediebruk – også nå når skolene er stengte.Foto: Faktisk.no
Faktisk.no vil hjelpe lærerne med hjemmeundervisninga
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– De unge har sine plattformer, og vi har ikke full oversikt over hvor mye de unge blir lurt av falske nyheter, sier Sølve Kuraas Karlsen til Journalisten.
Han er prosjektleder for Faktisk.no sitt skoleprosjekt «Tenk», som ble lansert i fjor sommer. Nå har de utvikla et nytt opplegg for hjemmeundervisning om kildebevissthet og kritisk medieforståelse, som en følge av at skolene holder korona-stengt.
– Stort behov
– Lærerne har ikke lenger klasserommene, og har et stort behov for opplegg som er selvgående, sier Karlsen.
«Vi i Faktisk jobber med faktasjekk, og ser at det i denne situasjonen er spesielt viktig å fokusere ekstra på kildebevissthet og kritisk mediebruk. Vi vet at ungdom henter mye informasjon og gjør seg opp meninger via digitale plattformer og sosiale medier. Derfor er det ekstra aktuelt å gi dem gode verktøy for å hente inn informasjon kildekritisk», skriver Faktisk.no om undervisningsopplegget.
Ifølge Karlsen er det flere krevende temaer knyttet til kildekritikk.
– Ofte opplever lærerne at de mangler kjennskap til bredden av dette landskapet. Dermed blir det krevende å guide elevene i møte med alt fra forum til memes. Vi ønsker å støtte lærerne slik at de får praktiske verktøy som de kan ta i bruk i undervisningen.
Opplegget for hjemmeundervisning er rettet mot lærerne, først og fremst på ungdomsskolen, og inkluderer videoer, podkaster, tekster og andre ressurser. Noe om korona, men også om andre tema, og de jobber med å tilpasse noen av ressursene de allerede har tilgjengelig.
– Utgangspunktet er at vi tar for oss kildekritikk. Vi bruker en god del artikler som peker på fakta rundt teama, viser nyanser og beskrivelser av ting, med verifiserte, gode kilder.
Annonse
Falsk nyhet spredt på Snapchat
I januar kom et eksempel på hvordan falske nyheter kan spre seg blant unge, forteller Karlsen. Et bilde av en dataskjerm spredte seg på Snapchat, tilsynelatende med et oppslag av VG-forsiden, med en nyhetssak om at korona hadde kommet til Norge. Men saken var falsk, og det var vanskelig for mottakerne å oppdage.
– De har lært seg noen verktøy for å gjenkjenne falske nyheter, som bruk av caps lock, og liknende, men plutselig hadde de ikke noe verktøy for å se at saken var falsk, sier Karlsen.
Prosjektlederen jobber sammen med Vilde Kaasen Krogsrud og Marie Samuelsen med Tenk. Alle har undervisningsbakgrunn innenfor ulike fag. Nå jobber alle på hvert sitt sted, men er med på redaksjonsmøtene til Faktisk.no-redaksjonen over video.