Trygve Hegnar tar seg tid til en prat med Journalisten, selv om han er på ferie.
For tiden befinner han seg på hytta i Lyngør, hvor han har familie og har holdt til om sommeren fra barnsben av.
Til tross for at han kan kunsten å feriere, har han absolutt ingen planer om å gjøre det til en livsstil med det første. Men mer om det senere.
Tenker ikke på PFU
I fjor toppet Finansavisen statistikken over PFU-fellelser, med to brudd og fire kritikk.
Hittil i år har Finansavisen-artikler vært oppe hos PFU tre ganger. Det har endt med tre fellelser (to kritikk, én brudd på god pressekikk).
Men dette bekymrer ikke Hegnar nevneverdig.
– Det tenker jeg ikke på i det hele tatt. Jeg tror ikke vi ligger på klagetoppen, men jeg har ikke statistikk for dette på hytta, sier Hegnar på telefon.
Han bedyrer at han ikke ønsker å underslå at Finansavisen med ujevne mellrom blir tema for PFU.
– Det er helt riktig, og vi har blitt frikjent mange ganger, og slik er det bare. Det er en krevende, undersøkende finansjournalistikk vi bedriver, og da vil man ofte kanskje få kritikk for det. Men antallet ganger vi er oppe i PFU er veldig få sett i forhold til hvor mange selskaper vi skriver om, så jeg er ikke bekymret over det i det hele tatt. Det er en del av spillet.
I 2020 var det NRK som ble felt flest ganger for brudd på god presseskikk, med tre brudd og én kritikk.
Må melde aksjer til ledelsen
Apropos presseetikk. Nylig uttalte VG-redaktør Gard Steiro seg om etikk for journalister, og mente blant annert at VG-journalister ikke kunne spekulere i aksjer. Fullt så streng er ikke redaktør Hegnar.
– De kan jo også eie Schibsted-aksjer i VG så vidt jeg vet, så det er vel ikke helt riktig. Men hos oss kan ingen eie eller trade aksjer som de skriver om, og hvis de av en eller annen grunn kjøper aksjer må de melde det til ledelsen og skrive det inn i en bok, slik at alle vet hva det er.
Og så kan man da selvfølgelig ikke skrive om noe selskap man eier, eller eie noe man skriver om, understreker Hegnar.
– Det er ikke forbudt å eie aksjer, men da må det være informasjonsflyt og full åpenhet, og da vet man at det er det ikke mange som gjør.
Annerledes i dag
Hegnar er ikke bare redaktør og eier av Finansavisen, men også Kapital, som er den første publikasjonen han startet. På tross av at han startet hele Kapital på egen hånd, tror han at det kunne vært lettere i dag.
– Det kunne nok vært gjort i dag fordi at man har internett, digitale tjenester og kunnskapsbaser som kan nås veldig lett, fra et eget hjem eller et bitte lite kontor. Det er nok kanskje lettere i dag enn da jeg var avhengig av manuskripter på papir som ble støpt i bly, og som ble sendt frem og tilbake til trykkeriet og distribusjon og så videre. Jeg tror nesten det ville vært lettere i dag, faktisk, enn det var den gang.
Samtidig tror han det er vanskeligere for nyetableringer i økonomifeltet å oppnå en betydelig markedsandel i dag.
– Det dukker opp ting hele tiden. Det er flere medier innenfor feltet nå, det er oss, Dagens Næringsliv, E24... jeg ville ikke vært overrasket om det dukket opp noen som prøver.
Men det er mye tøffere nå, fordi konkurransen er veldig hard, påpeker han.
– Det finnes nå tre ganske store og gode konkurrenter, så å komme inn der blant de store, det tror jeg er vanskelig. Når vi har førti journalister er det vanskelig å komme med to-tre journalister og lage noe helt nytt.
Satset på økonomi med journalistiske gener
Det var ikke tilfeldig at han endte opp med å skape Kapital, ble redaktør og kom inn i journalistikken.
– Jeg hadde nemlig i studietiden skrevet som frilanser for et blad som het Farmand, og hadde jobbet som sportsjournalist i Dagbladet da jeg var i militæret.
Hegnar tror han hadde journalistiske gener.
– Da jeg studerte økonomi fant jeg ut at blant mange valg man kunne ta - først var jeg forsker, deretter jobbet jeg i Oslo sporveier - gjorde de journalistiske genene og erfaringen jeg hadde fra Dagbladet og Farmand at jeg fikk kicket til å satse på journalistikken i 1971, fremfor å gå karriereveien innen næringslivet. Det angrer jeg ikke på!
Det var mest nærliggende å skrive om økonomi.
– Jeg kunne sikkert skrevet om noe annet også, men jeg var jo utdannet økonom, og da var det naturlig å bruke de kunnskapene. Og så var økonomijournalistikken i Norge borte på det tidspunktet, sier Hegnar.
– Null informasjon
Han beskriver et tomrom før økonomijournalistikk da Kapital ble grunnlagt på tidlig 70-tall.
– Det fantes allmennjournalistikk, man skrev selvfølgelig om at en fabrikk ble åpnet eller sånne ting, men det var praktisk talt null informasjon om resultater og hva som foregikk i selskapene, sier Hegnar.
– Og når det var null informasjon, null publikasjoner… man hadde Norges Handels og Sjøfartstidende (som i 1987 skiftet navn til Dagens Næringsliv, red.kom), som var en avis som da var redernes egen avis og skrev veldig lite kritisk. Den fortalte om hvor skipene var, hvem som eide dem, om dåper og nybygg og så videre, men det fantes ingen journalistikk i den forstand jeg mener, og Farmand var et veldig politisk ideologisk blad, så da falt det seg naturlig for meg som økonom og journalistisk interessert å satse på et område hvor det var veldig svak konkurranse.
På den måten kunne han uten penger klare å konkurrere, og det var det som gjorde det mulig, mener han selv.
Ingen planer om å gi seg
Men tilbake til det med alderen. Hegnar bedyrer at han har like lange arbeidsdager og er like gira som da han først begynte.
– Du er 77 år, er det ikke på tide å gi seg snart?
– Jeg har ingen planer om det! Jeg skriver hver dag ledere i Finansavisen, og jeg skriver hver fjortende dag lederkommentarer i Kapital, og jeg leder de to publikasjonene hver dag, så jeg har ingen tanker om pensjon i det hele tatt. Det er utrolig gøy å være journalist og redaktør, så å bytte det ut med pensjonisttilværelsen kan jeg ikke tenke meg, faktisk!
