- Fagpressen har en gyllen mulighet

– Du startet i ny jobb 15. juni som nettredaktør i Fagbladet, som har 337.000 i opplag og dermed er Norges nest største fagblad etter Motor. Hvordan har den første tiden vært?

– Veldig moro. Og veldig hektisk. Det er mye å sette seg inn i. Heldigvis er  det litt sommerstille her nå, sånn at jeg har litt tid til å orientere meg. Så er det veldig hyggelige og flinke folk her – jeg gleder meg stort til tiden framover.

– Fagbladene i LO-familien er kjent for å ha godt med ressurser, selv i en tid da store deler av mediebransjen sliter økonomisk. Hvilke muligheter ser du for å sette dagsorden i din nye jobb i Fagbladet?

– Nå er fagpressens – og Fagbladets – gylne mulighet, mens våre venner i dagspressen er under konstant nedbemanning. Det er riktig at ressurssituasjonen her er en annen enn i for eksempel dagspressen. Bruker vi kreftene riktig, og den gode kompetansen vi har i redaksjonen, bør vi se at vi og andre fagpressepublikasjoner i enda større grad setter dagsorden og blir viktigere i den norske pressefloraen. Med 12 NJ-organiserte i staben er Fagbladet faktisk en av Norges største politiske redaksjoner, og det skal merkes framover. Ikke minst på de digitale plattformene.

Tid og ressurser

– Du jobbet tidligere som journalist i Aftenposten og var leder av redaksjonsklubben der, før du tok sluttpakke. Hva er den mest slående forskjellen fra Aftenposten til Fagbladet?

– I Fagbladet har vi ressurser og tid til å gå i dybden, i enda større grad enn i Aftenposten. Vi jobber med eget stoff, og definerer i stor grad vår egen dagsorden. Ellers er det jo de samme tingene som ligger i bunn – godt journalistisk håndverk og et ønske om å nå ut til leserne. Fagbladet er jo også et mindre miljø, med gode og tette forhold mellom oss kolleger. Både Aftenposten og Fagbladet er gode steder å jobbe, og vi er jo så godt som naboer. Jeg håper at Aftenposten og resten av dagspressen oftere vil titte innom oss – på nett og papir – og finne temaer og saker av interesse.

– Hvilke planer har du for sommeren?

– Jeg har ferie fra midten av juli. Jeg og familien har flyttet ut for sommeren til huset vårt på Brønnøya i Asker, og da har jeg jo litt sommerferie hver ettermiddag og kveld. Vi blir der en del i ferien, og så tar vi oss en tur til familiestedet vårt i Lillesand. Det er jo begrenset hvor mye ferie man har råd til når man akkurat har startet i ny jobb – feriepengene fra i fjor er selvsagt brukt på noe annet hyggelig. Jeg prøver uansett å tilbringe mest mulig av våren og sommeren i Norge, det er jo da det er virkelig godt og vakkert her. Utenlandsturer kan foregå på andre tider av året.

Facebook viktig

– Klarer du å stenge av Facebook i en uke?

– Ja, det er ikke så vanskelig. Men nå er jo Facebook blitt et viktig arbeidsverktøy, og da bør man følge med. I alle fall når man ikke har ferie, da kommer jeg ikke til sjekke Facebook eller Instagram flere ganger per dag.

– Hvor avhengig er du av smartmobilen din?

–  Ganske avhengig. Der har jeg jo det meste, mail, meldinger, nett… Smartmobilen er viktig både privat og i jobben. Men det er ikke vanskelig å la den ligge hjemme når jeg for eksempel er på sjøen.

– Hva leser du i ferien?

– For tiden holder jeg på med siste bind i en sci-fi-trilogi av Peter F. Hamilton. Jeg har rundt 1.000 sider igjen, og den skal avsluttes i sommer. Ellers har jeg liggende en del populærvitenskapelig litteratur, som jeg er veldig glad i. Og et par skjønnlitterære mursteiner – “The Gold Finch” og “I am Pilgrim”. Leser helst på originalspråket, dersom jeg kan det.

NRK-tilhenger

– Kringkastingsrådet: Ja takk, eller nei takk?

– Ja takk. All debatt om media er viktig, og Kringkastingsrådet er en god arena for debatten om innhold i NRK. Jeg er også veldig ”ja takk” til NRK og lisensfinansiert kringkasting.

– Hva gjør deg flau i jobbsammenheng?

– Jeg blir flau på standens vegne når folk ikke kjenner seg igjen i intervjuer de har gitt, og når journalister ikke har kunnskap om saker de skriver om. Jeg møter ofte folk som gir uttrykk for dette, og det fører til tillitsmangel mellom oss og det samfunnet vi skal skrive om. Jeg har også vært kilde selv. I stor grad en positiv opplevelse, med noen få unntak. Og så blir jeg flau og lei meg når journalister oppfører seg dårlig og er uhøflige. Det er ikke nødvendig.

På jobb i tøfler

– Hva er ditt morsomste sommerjobb-minne?

– Jeg er nok litt kjedelig der – ungdommens sommerjobber foregikk på et møbellager, og senere i en elektrobutikk. To ganger en sommer møtte jeg på jobb i tøfler – rett og slett fordi jeg glemte å skifte før jeg dro hjemmefra. Var muligens litt morgentrøtt.

– Hvilken journalistisk sak kunne du tenke deg å bruke en måned på å jobbe med?

– Si det. Her er det mye å ta av, vi går neppe tom for saker med det første. Ofte er det slik at man havner inne i store saker litt tilfeldig. Noen burde ta en skikkelig titt på it-systemer i det offentlige – NAV, politiet osv. På dem som er ansvarlige og styrer med bestillinger og utvikling. Her forsvinner det mye penger, tilsynelatende ut i ingenting. Og noen må da tjene utrolige summer på det som tilsynelatende er en skrikende inkompetanse på bestillersiden? Det som har kommet til nå har vært litt harelabb.

Les om flere personer i Feriepraten.