Kulturminister Anniken Huitfeldt grep til sang på pressekonferansen der høringsforslag om tillegg i Ånsdverkloven ble lagt fram. Foto: Kathrine Geard
Kulturminister Anniken Huitfeldt grep til sang på pressekonferansen der høringsforslag om tillegg i Ånsdverkloven ble lagt fram. Foto: Kathrine Geard

Vil blokkere fildelere

Endringer i Åndsverkloven lansert i dag.

Publisert Sist oppdatert

Kulturdepartementet sendte i dag ut på høring et forslag som vil øke muligheten til å forfølge fildelere og blokkere nettsteder. Anniken Huitfeldt varslet endringene i Åndsverkloven under LLAs landsmøte tidligere i måneden.

Registrering av IP-adresser

Departementet skriver i en pressemelding at rettighetshaverne kan få anledning til å registrere IP-adresser som brukes til krenkelser av opphavsretten. Registreringen skal kunne skje uten konsesjon.

– Ved slik registrering må Datatilsynet varsles, og de skal også føre tilsyn med registreringen, sa kulturministeren på pressekonferansen der høringsnotatet ble lagt fram.

Huitfeldt sa at endringene foreslås for å sikre at kunstnere skal kunne leve av inntektene sine.

– Åndsverkloven skal også gjelde i den digitale verden.

Huitfeldt mener at regjeringens forslag balanserer personvernhensynet med brudd på opphavsretten på en god måte.

– Det er ikke sikkert det er enighet om forslaget, men jeg opplever at det var sterkere motsetninger for bare et par år siden, sier Huitfeldt til Journalisten.

Blokkering av pirat-nettsteder

Samtidig vil Huitfeldt legge til rette for at nettsteder som bidrar til å bryte opphavsretten i stort omfang kan blokkeres.

– Internettleverandører skal kunne blokkere tilgangen til Pirate Bay og lignende nettsteder, sa Huitfeldt på pressekonferansen.

Departementet legger fram to modeller for blokkeringen i forslaget. Den første dreier seg om at Medietilsynet fatter vedtak om blokkering. I den andre modellen foreslås det at domstolene får utvidet makt. Ifølge notatet kan domstolenes «eksisterende adgang til å fastsette slike pålegg utvides og klargjøres i en ny lovbestemmelse».

Det siste er også gjenstand for skarp internasjonal debatt. Googles toppsjef Eric Schmidt advarte onsdag Storbritannia og USA mot lovbestemmelser som kan ramme det frie ord og gi land som Kina politisk ryggdekning for sensur.

Fornøyde rettighetshavere

Rettighetsorganisasjonene TONO og IFPI er godt fornøyd med forslaget som ble lagt fram.

– Dette forslaget er en god start, sier administrerende direktør Cato Strøm i TONO og Marte Thorsby, som leder platebransjens interesseorganisasjon IFPI Norge.

– Vi har fått gjennom mye av det som vi er opptatt av, som blokkering av nettsteder som Pirate Bay, legger Strøm til.

Samtidig er han skuffet over at rettighetshaverne ikke har blitt hørt på varselbrev. I oppropet «Dele, ikke stjele» foreslår 37 rettighetshaverorganiasjoner at det skal kunne sendes tre varselbrev før det er mulig å gå til rettslige skritt. Kulturdepartementet avviser forslaget i høringsnotatet, men skriver at de i høringsrunden er lydhøre for innspill på dette punktet.

Ifølge høringsnotatet er fordelen med varselbrev at det er en billigere «fremgangsmåte enn en rettslig prosess».

– Ansvarsfrie internett-tilbydere

Torgeir Waterhouse, som er direktør for nye medier i IKT Norge, ser lyspunkter ved forslaget.

– Det viktigste med forslaget er at internett-tilbyderne holdes ansvarsfrie.

Samtidig trekker han fram tilsynsføringen og blokkering som punkter det kan bli strid om i høringsrunden.

Ny lov neste år

Notatet har høringsfrist til 30. september, og kulturministeren venter at lovforslaget vil vedtas neste år.