Finnmarks-pressen ut mot sykehus og politi: Frykter spekulasjoner i sosiale medier

– Jeg ser på den nye praksisen som en begrensing av og inngripen i redaktørrollen, og det er problematisk, sier Finnmarken-redaktør Karoline Almås Sørensen til Journalisten.

I et åpent brev til Finnmark politidistrikt, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Finnmarkssykehuset går et samlet redaktørkorps i Finnmark ut mot en ny praksis som legger lokk på tidligere tilgjengelig informasjon:

Der finnmarkspressen tidligere har fått opplyst skadegrad på involverte i ulykker i distriktet, vil politidistriktet ikke lenger kommentere dette. Det har Finnmark politidistrikt tidligere bekreftet overfor Altaposten. Grepet bunner i politidistriktets tolkning av GDPR-lovgivningen.

Samtidig unnlater UNN å opplyse om skadegrad i tilfeller der de «vurderer de samfunnsmessige forholdene til å være for små», skriver redaktørene i brevet, og opplyser at de hittil opplever at Finnmarkssykehuset opplyser om skadegrad.

– Ikke en privatsak

Innstrammingen er problematisk for pressen, og samfunnet, på flere måter, påpeker redaktørene, og er blant annet bekymret for at upresis informasjon i sosiale medier tar over når pressen ikke har tilgang på presis informasjon:

«I bortfallet av korrekt og troverdig informasjon publisert i et redaktørstyrt medium, risikerer man at det oppstår ryktespredning i både små og store samfunn», står det i brevet.

– Det offentlige er til stede for befolkningen. En del av deres oppgave er derfor å informere om og belyse forhold som er av offentlig interesse. Når det skjer en ulykke, så er ikke det en privatsak. Folk må vite konsekvensene av en ulykke, slik at det ikke oppstår spekulasjoner med bakgrunn i en praksis som ikke henger på greip, sier Almås Sørensen.

– Vanskeliggjør arbeidsforhold

Redaktørene ber politiet og sykehuset vurdere på nytt, og snu i den nye praksisen.

«Vi ser med bekymring på at vi mister tilgangen til informasjon som bør være tilgjengelig for nyhetsformidlingen, og som vi selv kan vurdere det publisistiske rundt. Praksisen vanskeliggjør i tillegg pressens arbeidsforhold, da vi ikke lenger vil vite hvilke ulykker det er mest aktuelt å rykke ut på. Slike rykk medfører ofte lang reisevei, og det sier seg selv at vi dermed er avhengig av informasjon som gjør at vi kan gjøre gode vurderinger. Vi mister også muligheten til å følge opp saker med relevant statistikk og problematisering av ulike utfordringer.»

Brevet er signert Håkon Grønbech (distriktsredaktør i NRK Troms og Finnmark), Stian Eliassen (ansvarlig redaktør i iFinnmark, Finnmark Dagblad og Finnmarksposten), Karoline Almås Sørensen (ansvarlig redaktør i Finnmarken), Rolf Edmund Lund (ansvarlig redaktør i Altaposten) Jan Roger Østby (nyhetsredaktør NRK Sápmi), Geir Wulff (ansvarlig redaktør i Ságat), Gunnar Sætra (ansvarlig redaktør i Sør-Varanger Avis) Tom Erik Nilsen (ansvarlig redaktør i Kronstadposten) Jonathan Jæger (ansvarlig redaktør i Hammerfestingen), Kari Hermansen (ansvarlig redaktør i Ávvir), Nils Martin Kristensen (ansvarlig redaktør i Guovdageainnu Lagasradio), Thomas Nilsen (ansvarlig redaktør i The Barents Observer), Dan Tore Jørgensen (ansvarlig redaktør i Østhavet) og Raymond Elde (kringkastingssjef i Radio Nordkapp).

LES OGSÅ:

Dagbladet-journalistene frustrert over politi-innsyn: – Mister motivasjonen