Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen er imot FNs migrasjonspakt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen er imot FNs migrasjonspakt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Har selv fått kritikk for sine angrep på pressen - mener FNs migrasjonspakt er «orwellsk»

Frp mener er beklagelig at Norge støtter migrasjonsplattformen.

Publisert   Sist oppdatert

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener angrepet på pressefriheten er det verste med FNs migrasjonspakt.

– Verst av alt, staten skal lære opp pressen i migrasjon og forme positive holdninger til migrasjon hos innbyggere. Stort mer «orwellsk» kan det knapt uttrykkes, sa Amundsen i Stortinget torsdag, med henvisning til George Orwells dystopiske framtidsroman.

Amundsen har selv vært kritisert for sine angrep på mediene. Han har nektet å la seg intervjue av lokalavisen iTromsø og i fjor kalte han Nordlys for «Pravda» og anklaget avisen for å fare med falske nyheter.

Fakta: FNs migrasjonspakt

  • FNs migrasjonspakt ble 10. desember vedtatt under et møte i Marrakech i Marokko. Det er den første internasjonale migrasjonspakten som har blitt vedtatt.
  • Avtalen skal etter planen behandles og trolig endelig vedtas i FNs hovedforsamling 19. desember.
  • Plattformen, som er en politisk erklæring og skal derfor ikke signeres av statene, ble vedtatt ved akklamasjon under FN-konferansen.
  • Avtalen danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer og har som mål å styre global migrasjon og styrke rettighetene til migranter og flyktninger. Dokumentet er ikke juridisk bindende.
  • Avtalen har fått sterk kritikk av flere land. Mange land frykter en tilstrømming av flyktninger og mener pakten utfordrer landenes nasjonale suverenitet.
  • Norge har sluttet seg til avtalen, men regjeringspartiet Fremskrittspartiet har tatt en uformell dissens i saken.
  • USA, Østerrike, Kroatia, Sveits, Australia, Chile, Tsjekkia, Italia, Ungarn, Polen, Latvia, Slovakia og Den dominikanske republikk har ikke sluttet seg til avtalen.
  • 30 av FNs 193 medlemsland som har sluttet seg til avtalen, deltar ikke på konferansen.
  • Seks land, blant dem Israel og Bulgaria, debatterer om de burde trekke seg fra avtalen.

(Kilder: Guardian, AP)

Et av migrasjonspaktens mål er at landene skal fremme kvalitetsjournalistikk om temaet og «utdanne medieansatte» om migrasjon. Det heter også at landene skal informere offentligheten om de «positive bidragene» ved trygg og ordnet migrasjon. Også Norsk Redaktørforening har reagert på formuleringene.

Frp er imot at Norge skal slutte seg til FNs migrasjonspakt, fordi den tar til orde for økt migrasjon, men på en mer ordnet og regulert måte.

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim, mener også at FNs migrasjonspakten går inn for å styre mediene, og at det er sterkt beklagelig at man setter Norges signatur på den.

Uttalelsen fra Helgheim fikk KrF-leder Knut Arild Hareide til å ta ordet da plattformen ble diskutert på Stortinget torsdag.

– Det er særs spesielt. Med den type uttalelser har Helgheim sagt at han ikke har tillit til utenriksministeren, sa Hareide.

Frp har tatt dissens i regjering og fremmer torsdag forslag om at Norge må avvise FNs migrasjonspakt. Helgheim mener blant annet den vil føre til et betydelig press på Norge for å endre norsk politikk, blant annet når det gjelder familieinnvandring.

– Denne avtalen legger opp til å bekjempe ulovlig migrasjon ved å gjøre den lovlig. Det er Frp sterkt imot, sa Helgheim.

Men det var altså migrasjonspaktens formulering om mediedekning av migrasjon han mener er sterkt beklagelig.

– Det er et svært problematisk punkt om hvordan staten skal gå inn og styre mediene, lære opp journalistene i god etisk omtale av migrasjon. Man setter Norges signatur på noe som er sterkt beklagelig og problematisk, sa Helgheim.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) påpeker imidlertid at plattformen ikke er en avtale og heller ikke skal signeres.

I sin redegjørelse påpekte hun at Norge har understreket at pressefriheten står fast.

LES OGSÅ: