Forslaget til ny medieforskrift rammer Klassekampen hardt

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert på klassekampen.no.

Ved nyttår får Norge en ny forskrift for mediestøtte. Hvis den går gjennom slik forslaget er utformet i dag, vil Klassekampen innen få år få store kutt. I så fall kommer den største og mest negative endringen i pressestøtta for Klassekampens del ikke fra Solbergs høyreregjering, men fra en rødgrønn regjering.

Forslaget viser at regjeringen har liten forståelse for hvordan økonomien i pressestøtteavisene fungerer, og det kan få konsekvenser for en av Norges stadig færre gjenværende selvstendige aviser – den du holder i hånda nå.

Helt konkret ønsker regjeringen å begrense utbetalingene til medier, slik at de ikke vokser inn i himmelen. I forslaget til ny medieforskrift er det forsøkt ivaretatt ved hjelp av flere mekanismer.

Den mest kjente og gjennomdebatterte, er at det foreslås å innføres et støttetak på 40 millioner kroner. For Klassekampens del vil det føre til en reduksjon på én til to millioner kroner. Vi støtter likevel et tak, fordi det vil gjøre det mulig å vokse videre om vi er så heldige å få til det. Slik er det ikke med den andre mekanismen regjeringen foreslår i den nye forskriften, som kan få store konsekvenser for aviser med budsjetter som vokser, som oss.

I forslaget ligger en idé om at dersom inntektene til en enkeltpublikasjon blir for store, så skal støtta reduseres. Det er lagt opp til at det skal skje trinnvis: Overstiger inntektene 225 millioner utenom pressestøtta, får mediebedriften et kutt på ti millioner kroner. Deretter kuttes ti nye millioner ved tre høyere trinn, til støtta er borte.

Det er flere problemer med en slik ordning. Blant annet oppmuntrer en slik mekanisme til uheldige tilpasninger til regelverket, som er nøyaktig det kulturministeren sier den nye forskriften skal motvirke.

Sagt rett ut: En publikasjon kan for eksempel senke prisen eller si opp abonnenter for å holde inntektene lave nok til å fortsatt få støtte.

Det verste for Klassekampens del er likevel at budsjettene våre ikke bare øker fordi vi får større inntekter, men fordi utgiftene skyter i været. Det siste året har prisene på papir doblet seg. Distribusjonskostnadene skyter i været, og det vi får beskjed om at det vil de fortsette å gjøre i årene som kommer.

Dette er blant våre største utgifter. De har det til felles at vi ikke rår over dem. Det vil si at forhold utenfor vår kontroll pumper opp våre utgifter, og de må dekkes inn. Vår eneste mulighet er å legge kostnaden over på abonnentene. Da vil antakelig en del betakke seg – det blir rett og slett for dyrt å ha avisa.

LES OGSÅ:

– Papiravisas død har rykket flere år framover

Det er her vi mener regjeringen bommer i sine antakelser. Kulturdepartementet legger til grunn at høyere inntekter er lik bedre økonomi, mens det motsatte er tilfellet om inntektene drives i været av ekstrem prisstigning. Klassekampens økonomi vil være dårligere, ikke bedre stilt. Og da kommer første kutt på ti millioner kroner. Ifølge våre anslag kan vi være der allerede i 2025.

Det vi lurer på, er hvem som roper på de endringene regjeringen nå gjennomfører. At de som er imot all slik statsstøtte til medier har bedt om støttetak, er vel kjent. Men i alle NOU-er og mediemeldinger roses det mangfoldet pressestøtta bidrar til. Nye medier kommer inn i ordningen hvert år, som viser at den ikke en konserverende.

Samtidig øker monopoliseringen i bransjen. Schibsted, Amedia og Polaris Media hadde i 2021 en samlet eierandel på 72,5 prosent av avisopplaget i Norge. Det gjør det maktpåliggende for regjeringen å styrke økonomien til de få, selvstendige avisene som er igjen.

Kuttene som nå foreslås, gjør det vanskeligere å stå på egne bein for Klassekampen framover. Det bidrar ikke til det mediemangfoldet regjeringen hyller i festtaler og i Hurdalsplattformen lovet å videreføre.

DEBATT:

Pressestøtte-endringene kan fremstå som forsiktig modernisering – men for noen er forslaget en katastrofe