Joachim Førsunds metode:
– Har en ambisjon om å få frem det menneskelige i mennesket

I NRK-podkasten «Tobias» snakker medieprofilen Harald Eia og samboeren Nadina Bouhlou åpent om sønnens dødsfall i 2019. Barnet ble født med alvorlig sykdom, og døde to måneder senere.

Bak podkasten sto frilansjournalist Joachim Førsund, som de siste årene har jobbet med flere store podkastprosjekter.

– Hovedambisjonen med podkast-fortellingen var å være til stede i alle øyeblikkene, og forstå hvert skritt mot slutten og hvordan det oppleves for dem som er midt oppi det, sa han til publikum på Fortellingens kraft-konferansen i Bergen.

Skape trygghet

Førsund var til stede for å holde foredrag om hvordan han jobber for å fortelle de beste historiene.

På konferansen ble Førsund og kollegaene Sigurd Øygarden Flæten og Kine Solberg tildelt diplom fra Fortellerprisen-juryen for podkasten «Tobias».

– Jeg jobber veldig mye med tilliten til personene før jeg begynner med et prosjekt, slik at de opplever at de er trygge med meg og at jeg ikke har skjulte agendaer, sier Førsund til Journalisten etter foredraget.

Skapelsen av «Tobias» var unik i den forstand at Førsund har et tett vennskap med Eia og Bouhlou. Han var på sykehuset og besøkte paret da det dramatiske hendte, og paret fikk vite om sønnens sykdom.

Førsund hadde ikke planlagt at han skulle lage podkastserien på det tidspunktet, men opplevde at Eia og Bouhlou var svært åpne om situasjonen og opptatt av å formidle det de opplevde. I forlengelse av det spurte Førsund om de var interessert i en sak.

Rom for å trekke seg

– Etter flere svar frem og tilbake, bestemte Bouhlou at hun ønsket å prate om det i podkast, sier Førsund.

Bouhlou hadde prøvd å google liknende historier som hun kunne ha nytte av, men hadde funnet veldig lite, ifølge Førsund.

– Det var et ønske om at andre skulle ha bedre forutsetninger i hennes situasjon, sier han.

For at kildene skal føle seg mest mulig komfortable, gir Førsund et stort vindu for at kildene skal kunne trekke seg underveis i prosjektene, og mener det øker trygghetsfølelsen hos kilden.

Han er også opptatt av at kildene skal være involvert i skapelsesprosessen helt frem til publisering.

– Det er veldig sjelden kilder trekker seg. Det er ikke noe jeg opplever. Men jeg kan ikke være hundre prosent sikker på om de vil stå i det hele veien, sier Førsund.

Venn eller journalist?

Under foredraget i Bergen stilte publikum Førsund spørsmål om balansen mellom det å være venn og journalist i en slik sak.

Han svarte at målet ikke er å drive kritisk journalistikk, men å komme tett inn på menneskene i saken.

– I det øyeblikket jeg kommer for tett på kildene og det blir et problem, så må jeg ta stilling til det. Det er sikkert lettere å stille meg til veggs presseetisk, men det er ikke den regelboka jeg følger, det er mer den magefølelsen jeg har.

Dette er en av grunnene til at han mener podkastformatet egner seg til denne type fortellinger. Han mener distansen mellom journalisten, kildene og lytterne blir mer intim i podkast i forhold til andre journalistiske metoder.

– Jeg tror en podkastfortelling kan romme så mye mer selvmotsigelser, surr, nøling, dårlig setningsoppbygging og alt som er menneskelig, men som vi må skrelle vekk for å fortelle historien som skrivende journalist, sier han, og videre:

– Jeg har en ambisjon å få frem det menneskelige i mennesket, og det har man ikke alltid tid til i andre formater.

Tett på mennesket

Førsund har fått anerkjennelse som historieforteller, både som forfatter, journalist og podkastskaper.

I tillegg til Tobias, som toppet NRKs podkastlister i 2020, har han også laget serien om Ari Behns liv, «Ari», serien om Orderud-saken «Familiene på Orderud» og ikke minst serien om Christine Kohts kreftsykdom, «Koht vil leve».

Det som karakteriserer prosjektene hans er den spesielle evnen han har til å vise respekt for kildene, uansett hvem de er.

Han nevner serien han har laget med Sigurd Øygarden Flæten om norske fremmedkrigere i Syria, «Det svarte flagget». Her brukte han lang tid til å se sammenhenger i historien og begripe valgene til krigerne.

– Jeg tenker veldig sjeldent at dette er onde mennesker. Det er vanlige mennesker som tok et dårlig valg og som førte til flere dårlige valg. Så fører det til slutt til at de ender opp i ekstreme situasjoner, sier han.

LES OGSÅ:

NRK-journalistenes dilemma med 22. juli-podkast: Hvordan fortelle om et nasjonalt traume så lytterne faktisk orker å høre på?