NRK-journalistene Line Alsaker og Kjetil Saugestad står bak podkastserien «Hele historien: 22. juli».
NRK-journalistene Line Alsaker og Kjetil Saugestad står bak podkastserien «Hele historien: 22. juli».

NRK-journalistenes dilemma med 22. juli-podkast: Hvordan fortelle om et nasjonalt traume så lytterne faktisk orker å høre på?

Kan ikke kun basere seg på følelser, mener skaperne.

Publisert Sist oppdatert

– Podkastformatet er godt egnet til å fortelle historier om dystre temaer, sier Line Alsaker.

Under Fortellingens kraft-konferansen i Bergen i helgen fortalte hun sammen med NRK-kollega Kjetil Saugestad om hvordan de skapte podkastserien «Hele historien: 22.juli».

Alsaker og Saugestad sier at et av målene med podkasten var å fortelle en historie om et nasjonalt traume som lyttere faktisk orket å høre på.

Og målet nådde de: I april i år var den Norges største podkast. På under én måned ble serien lastet ned over en million ganger.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra folk som gruet seg til å høre, men som likevel kom seg gjennom fordi de syntes podkast var passende format, en mellomting mellom video og tekst, sier Line Alsaker til Journalisten.

Fortellende format

– I tillegg har vi en veldig nøktern måte å fortelle historien på, sier Alsaker.

Istedenfor å stille kildene i podkasten spørsmål om hva de følte, var NRK-journalistene bevisst fokusert på å heller stille spørsmål rundt hendelsesforløpene. De stilte heller spørsmålet «hva gjorde du da?», enn «hva følte du da?», forklarer Alsaker.

– Da blir det en helt annen medrivende opplevelse som ikke blir gråtkvalt, sier hun.

– Vi har virkelig jobbet grundig med redigeringen og med å luke ut innhold som kan forstyrre den enkle flyten i historien, sier kollegaen Saugestad.

Line Alsaker og Kjetil Saugestad forteller om prosjektet under et foredrag på Fortellingens kraft i Bergen.
Line Alsaker og Kjetil Saugestad forteller om prosjektet under et foredrag på Fortellingens kraft i Bergen.

Resultatet ble en podkastserie på åtte episoder, som til sammen varer rundt sju timer og belyser 22. juli med historier fra ulike synsvinkler: terrorofre, frivillige hjelpere, pårørende og politiet.

For å skille seg ut fra den enorme mengden artikler og dokumentarer som allerede finnes om 22. juli, har kjernen med dette prosjektet vært å holde seg til handlingsforløpet, og droppe en konkret vinkling, forteller journalistene.

– Kjipe ringerunder

Hver av de åtte episodene følger et spesifikt tema. Saugestad var ansvarlig for episoden om terroristen «Hvem var Anders Behring Breivik?», og under foredraget i Bergen forteller han publikum om utfordringene han møtte på når han skulle finne kilder til den episoden.

– Jeg hadde noen kjipe ringerunder med tidligere venner og bekjente av Brevik som har blitt kontaktet mange ganger tidligere og som åpenbart ikke har hatt lyst til å stille opp, sier Saugestad og fortsetter:

– Det er ubehagelig for dem, og som journalist føler du noen ganger at du tråkker inn i deres privatliv. Da må man bare være respektfull og også ha forståelse dersom noen blir sure.

Men det er lettere å få folk til å fortelle deres historie nå enn det var for ti år siden, mener NRK-journalistene.

De klarte å finne en barndomsvenn av terroristen som ville stille opp i podkasten. Kilden er anonym, men lytterne får vite at han var naboen til Brevik og søsteren hans da de var barn, og at de pleide å leke sammen.

– Han hadde virkelig følt nærhet til Brevik, og på 22. juli var han på ferie i Syden og fikk sjokk da han så på nyhetene, forteller Saugestad under foredraget på Fortellingens kraft og spiller et kort utdrag fra intervjuet med kilden.

Amatøropptakene

Et av de viktigste virkemidlene i podkasten er bruken av en rekke amatøropptak fra terrordagen. Opptakene bidrar til å dokumentere handlingsforløpene og gjør at lytteren kommer veldig tett inn på hendelsene.

Dette skaper en sterk grad av identifikasjon og opplevelse hos lytterne, forteller Saugestad.

I tillegg har journalistene intervjuet fire hovedpersoner som opplevde terroren på nært hånd på Utøya. Journalistene var veldig opptatt av at de berørte ikke bare skulle fremstå som ofre, men først og fremst som mennesker.

For at de skulle føle seg så trygge som mulig på prosjektet, fikk alle høre gjennom podkastserien og gå gjennom hendelsene i detalj før den ble sluppet.

Line Alsaker og Kjetil Saugestad får diplom for podkastserien om 22. juli under utdelingen av Fortellerprisen 2020/2021.
Line Alsaker og Kjetil Saugestad får diplom for podkastserien om 22. juli under utdelingen av Fortellerprisen 2020/2021.

– Det var en fin prosess, og jeg tror kildene følte at de kunne stole på oss. De har vært veldig villige til å fortelle historien, og ingen av dem trakk seg fra prosjektet, sier Alsaker.

For å fremstå troverdig overfor kildene og få deres respekt, følte journalistene at de måtte sette seg grundig inn i 22. juli- historien.

– Det er nesten slik at man bør kunne historien bedre enn de som har opplevd den selv. Har du ikke elementære fakta på plass så faller du gjennom, sier Alsaker.

Ingen kritisk journalistikk

NRK-journalistenes historie om 22. juli ligner ikke på det typiske journalistiske prosjektet som skal drive gjennom en hypotese eller rette og underbygge anklager, mener Saugestad.

– Det handler om å heller vise frem innhold på en etterrettelig og ordentlig måte, sier han.

– Innholdet kan brekkes ned i konkrete nærbilder og anekdoter. Vår oppgave er å finne koblinger, prøve å skape en sammenheng, og trekke frem ting som kanskje ikke er så viktige, men som kan ha en verdi for fortellingen, sier Saugestad, og Alsaker tilføyer:

– Og ikke minst å binde sammen historien på en nøytral, men også varm måte.

Powered by Labrador CMS