FOTORETT: Advokat Andreas Galtung skriver ny bok om fotorett. Foto: Kathrine Geard
FOTORETT: Advokat Andreas Galtung skriver ny bok om fotorett. Foto: Kathrine Geard

Retten til bildet

Det spiller ingen rolle hvor bildene er publisert. Fotografen har i utgangspunktet enerett.

Publisert   Sist oppdatert

Da Ole Herman Borgan fikk jobben som linjedommer i mesterligafinalen mellom Barcelona og Arsenal, tok Drammens Tidende bilde av ham i Barcelonadrakt. Det ble rabalder, og bildet gikk landet og Europa rundt.

Til tross for at Drammens Tidende sa nei til alle som ville kjøpe. TV-stasjoner nærfilmet avissiden, aviser og nettaviser laget ulike faksimiler, mens andre igjen bare lastet ned og brukte bildet. Muligens i den tro at det bare er å forsyne seg av fotografier som er publisert på nettet.

– Slik er det ikke. Reglene om opphavsrett gjelder uavhengig av kanal, sier advokat Andreas Galtung og viser til hovedregelen om at den som lager et fotografisk bilde også har enerett til å framstille eksemplarer.

Galtung har lenge arbeidet med en ny bok om norsk fotorett. Det er ikke skrevet om dette feltet siden før nettet, nettaviser og sosiale nettverk ble en del av vår hverdag.

– Vi har også fått ny rettspraksis gjennom flere saker. Og siden alle nå kan publisere, men slett ikke alle kan reglene, blir de mer aktuelle, sier advokaten.

Han mener likevel ikke at dagens lovverk er utdatert i forhold til nettet.

– Nei, reglene er fortsatt anvendbare og fullt ut tilstrekkelige.

Enklere

Også NJ-advokat August Ringvold minner om at fotografens enerett gjelder uansett om publiseringen skjer på papir, nett, film, nett-TV eller kringkasting.

– Dernest suppleres fotografens rettigheter av det som bestemmes i tariffavtaler, sier Ringvold.

I praksis betyr det at en ansatt fotograf gir arbeidsgiveren rett til å bruke og videreselge bildene sine mot vederlag.

– Nettpublisering utgjør ingen endring i forhold til opphavsretten. Det er bare blitt enklere å knabbe.

Utgangspunktet er enerett, men loven sier samtidig at det er tillatt å sitere fra offentliggjort verk «ved omtale av dagshending».

– Kan man påberope seg denne sitatretten og laste ned eller avfotografere bilder fra nettet?

– Nei, generelt kan man ikke rappe og gjengi bilder fra nettet. Sitatretten er streng og unntakene få, sier Galtung.

Dagshending

Han påpeker at bildet i seg selv må være en dagshending dersom andre skal ha lov til å bruke det. Og uansett har fotografen krav på vederlag.

– Man kan tenke seg at det dukker opp sensasjonelle bilder fra historiske hendelser. Da blir bildene i seg selv en dagshending, sier Andreas Galtung.

Selv om det er blitt lettere å stjele, har ikke NJ fått nevneverdig flere saker på sitt bord.

– Bilder har vært stjålet til alle tider. Før laget man faksimiler, gjerne med rivekant, som heller ikke var lov. Nå laster man ned fra nettet. Bare typen misbruk er forskjellig, sier August Ringvold.