Mandag avgjøres Libérations fremtid

Det er hektiske dager i franske Libération for å samles om en redaksjonell og økonomisk plan som kan berge avisa. Samtidig er frontene blitt steilere og tydeligere de seneste ukene.

Hovedaksjonær Edouard de Rotschild har en stund forsøkt å få 54-årige Laurent Joffrin fra Nouvel Observateur til Libération. Mandag annonserte Joffrin, som har jobbet i forskjellige redaksjonelle lederstillinger i Liberation i periodene 1981-88 og 1996-99, at han vil forsøke å redde avisa. Hvis denne viktige stemmen i samfunnet blir borte, vil det skade demokratiet, mener Joffrin ifølge Libération.

Møte med de ansatte

I går møtte Joffrin de ansatte i den konkurstruede avisa for å overbevise dem om at hans redaksjonelle program kan fungere. Libération skal fortsette å være en engasjert avis og «et samlende hus for hele den politiske venstresiden». Den skal ha fokus på aktualiteter og bli mer magasinpreget, samtidig som nettsidene skal utvikles kraftig. Han garanterte redaksjonell uavhengighet.

Joffrin presiserte på møtet at han ikke var de Rotschilds mann, og at det økonomiske ikke var hans bord. Samtidig trodde han ikke avisa lever særlig lenge om det ikke kuttes etter realitetene.

– Mitt program er mulig å gjennomføre med de midlene vi får, sa han på møtet som varte i to og en halv time. Avisa Le Monde tolket stemningen blant journalistene på møtet som lite entusiastisk.

Vil de ansatte oppgi vetoretten?

De ansatte skal ikke bare forholde seg til to redningsplaner og to steile fløyer i kampen mot konkurs. De er i høyeste grad med gjennom ansatteorganisasjonen som er avisas nest største aksjonær, og som har vetorett i alle viktige spørsmål som gjelder Libération.

Det vil hovedaksjonær de Rotschild sette en stopper for. I dag stemmer de ansatte i avisa over tre krav hovedaksjonæren har: Godta Laurent Joffrin som leder av prosjektet for omorganisering i redaksjonen og nytt redaksjonelt konsept. Nedbemanningsplanen. Bortfall av vetoretten de ansatte gjennom sin organisasjon har i alle store finansielle avgjørelser som berører avisa.

I 2005 stemte de ansatte ja til at de Rotschild kjøpte seg inn som største aksjonær i avisa som har hatt opplagsfall siden 2001. Da var opplaget på 171.551, mens det i 2005 var falt til 136.945. Utviklingen har fortsatt gjennom 2006. I juni i år sparket de Rotschild Serge July, som grunnla avisa sammen med Jean-Paul Sartre og Benny Lévy i 1973, og administrerende direktør Louis Dreyfus. Noen uker senere ble det kjent at avisa hadde tapt en million euro i måneden fra januar 2006.

Steile fronter

Mandagens styremøtet skal ifølge avisa selv være det avgjørende. Det blir det sjette styremøtet siden slutten av september. De siste styremøtene har vart i over fire timer og endt med at styret har gitt seg selv forlenget frist i forhold til den endelig avgjørelsen om avisas fremtid.

På det siste styremøtet mandag 13. november ble planen som frontes av Edwy Plenel presentert. Plenels plan, som innebærer at 66 stillinger må kuttes, har fått de ansattes støtte.

Hovedaksjonæren Edouard de Rotschild, som ifølge Le Monde investerte 20 millioner euro i Libération i 2005, er sterkt imot Plenel-prosjektet og vil ikke støtte det med penger.

15 millioner euro

Derimot vil han refinansiere fem millioner euro og skaffe investorer til ti millioner til, dersom hans plan går gjennom i styret. Da vil hundre av 280 stillinger kuttes.

Men først sier de ansatte sitt i en rådgivende avstemming i dag. Spørsmålet er om Joffrin klarte å selge inn sin redaksjonelle idé og seg selv som leder overfor de ansatte på gårsdagens møte. For han er en svært viktig brikke i den redaksjonelle delen av prosjektet som hovedaksjonær de Rotschild vil bla opp mer penger for.