I løpet av drøye ti år har vi gått fra å ha informasjons-monopol, til å ikke ha det lenger

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert av Raumnes. Gjengitt med tillatelse.

Anders Ekman beskylder oss i Raumnes i et leserinnlegg for å ikke tenke selv og bare være «opptatt av klikk» fordi vi ikke omtaler en kunstutstilling og fotoutstilling. Det gir rom for å forklare hvordan vi tenker om journalistikk i 2021 og hvordan det påvirker valgene våre. For leserne våre er viktigere enn noen gang. Nå står abonnementsinntektene for 70 prosent av inntektene våre. Det er ikke mange år siden det var motsatt.

Det siste tiåret har vært et mediemessig jordskjelv uten historisk sidestykke og krever en omstilling fra vår side for at vi både skal oppfylle samfunnsoppdraget og være en relevant lokalavis for våre abonnenter.

Jeg skal forsøke å ta dere med både i hva som har skjedd og hvordan det påvirker Raumnes.

2007 vil bli stående som et merkeår i norske lokalmedier. Det var det året Facebook ble etablert, og har fram til i dag blitt mer og mer viktig i nordmenns liv. Nesten alle nordmenn er medlem her og bruker plattformen i større eller mindre grad. I Nes har det dukket opp en rekke superlokale sider på Facebook: «Vi som bor på Neskollen», «Vi som bor på Auli», «Oppslagstavla Fjellfoten». I løpet av sekunder kan naboer dele informasjon om bortkomne katter, glatte veger og hærverk i nabolaget. Dette er informasjon som før kom i lokalavisen og som nå er overtatt av Facebook.

Samtidig har alle lag og foreninger sine egne åpne og lukkede facebook-grupper og sider der de deler informasjon de vil ha ut til sine medlemmer og støttespillere. Arrangører lager facebook-arrangementer og inviterer alle sine følgere. Dette brukte de lokalavisen til før.

Der hvor Raumnes tidligere var eneste kanal for å fortelle om en korpskonsert, har alle korpsets medlemmer og støttespillere fått vite om konserten lenge før en artikkel bli publisert.

2016 er et annet år som er et merkeår for oss. Det er året da momsen ble fjernet på digitale avisabonnement. Alle norske aviser satset da sterkt for å selge digitale abonnement. Etter mange år med nedadgående abonnementstall opplevde norske aviser at det gradvis ble større og større betalingsvilje for nyheter. Det gjorde vi i Raumnes også. 30 prosent av våre abonnenter er i dag rene digitale abonnenter, og 80 prosent av alle våre abonnenter bruker oss digitalt. Våre abonnementsanalyser viser at for abonnenter under 48 år har vi flere som abonnerer digitalt enn på papiravisen. Digitalabonnenten er i gjennomsnitt 15 år yngre enn en papiravisabonnent.

En av de store fordelene med digital lesning, er at vi kan hente ut statistikk på hva leserne våre vil ha og hva de leser. Det handler ikke som Ekman sier at vi er «opptatt av klikk», men det handler om at vi bruker innsikt og analyse for å utvikle oss og bli bedre.

Analysene vi bruker er ikke bare om det klikkes på en artikkel, men også hvor lang lesetid det er og hvor mange som er villig til å tegne et nytt abonnement på den enkelte artikkelen. På artikler der leseren føler seg «lurt» til å klikke inn, blir lesetiden svært lav, mens vi ser på gode lesesaker og godt gjennomarbeidede artikler så bruker leserne flere minutter inn på en artikkel.

I løpet av det siste året har vi hatt både en økning i antall klikk, men også økning i salg og ikke minst i lesetid. Vi har også fått spørsmål om hvordan vi måler lesning i papiravisen, og det har vi jo selvsagt ikke mulighet til. Men vi har heller ingen indikasjoner på at leserne er opptatt av andre ting i papiravisen enn på nett.

Så det er altså tre viktige faktorer som påvirker utviklingen til Raumnes:

1. Raumnes har ikke lenger monopol på nyheter lokalt. Lokalsamfunn, lag og foreninger når ut med informasjon om sine aktiviteter på Facebook.
2. En større og større andel bruker oss digitalt og vi må ta hensyn til den digitale brukeren like mye som papirbrukeren. Nye brukergrupper leser oss kun digitalt og vi må ha et tilbud til dem for å ha abonnenter i framtida.
3. Vi bruker innsikt og analyse for å treffe det som leserne er opptatt av, og det handler om mer enn klikk.

Kort fortalt så handler det om at vi i løpet av drøye ti år har gått fra å ha informasjonsmonopol i Nes, til at vi ikke har det lenger. Da må vi gjøre det vi er aller best på, nemlig å lage journalistikk.

Vi ser da at det er noen stoffområder som vi tidligere har dekket omfattende, men som vi ikke kan fortsette med. Kultur og sport er to områder der vi ser vi må tenke nytt. At en kunstner har utstilling er faktisk ingen nyhet i seg selv, det er jo selve livsgrunnlaget til kunstneren.

At en musiker har konsert er i seg selv ingen nyhet, for det er jo det musikere gjør. At et fotballag spiller kamp er heller ingen nyhet, og resultatet får alle tilhengerne i andre kanaler før vi rekker å publisere en artikkel om kampen.

Betyr det at vi ikke skal skrive om det? Nei, vi skal fortsette å skrive om kultur og sport og lag og foreninger. Men vi må finne nyhetspoengene. Vi må finne det som gjør at en konsert eller utstilling eller kamp skiller seg fra alle andre. Vi må finne de menneskelige historiene. Vi må finner det som gjør at flere enn «den indre kjernen» har interesse av å lese. Det kan være alt fra et bilde som betyr noe helt spesielt for kunstneren og historien bakom, til «Ella» som har vært med på sanitetens basar hvert eneste år i 50 år.

Her trenger vi hjelp fra alle dere til å finne disse bakenforliggende historiene og nyhetspoengene som kan belyse arrangementene. Vi trenger tips om personer og historier som underbygger det dere driver med. For kultur, sport og frivillighet er viktig i Nes og vi ønsker å skrive mye om det.

Men vi må gjøre det på en litt annerledes måte enn før.

LES OGSÅ:

Det er flere enn 200 lokalaviser i Norge. Hva skriver de om, alle sammen?