– Frp bidro til medietrykket

Partiet må selv ta ansvar for omfanget av Birkedal-saken, mener Per Edgar Kokkvold og statsviter Tor Midtbø.

Publisert Sist oppdatert

Mandag 21. mars sprakk nyheten om at en Frp-topp var siktet for mulig seksuelt overgrep. Samme kveld ble mannen identifisert som Trond Birkedal. I løpet av en uke er Birkedals navnt blitt nevnt i 95 saker i papirutgavene til Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, Stavanger Aftenblad og VG, ifølge analyseverktøyet Retriever.

Kritikk fra kommentatorer

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten har kritisert pressedekningen for å være for omfattende. Hun skriver at «fristelsen til å operere i presseetikkens grenseland» kan bli stor når mediene setter mange medarbeidere til å jobbe på en sak.

Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er mer opptatt av mennesket Trond Birkedal. Omdal skriver at Birkedal er «mye mer enn hva pressen og partiet forsøker å redusere ham til», og at redaktørene må ta hensyn til medietrykket i slike saker. 

Kritikkverdig

– Det har vært riktig av mediene å dekke saken, men den har vært for massiv. At dekningen ble for stor må Frp ta delvis skyld i selv, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Han mener at Frp har opptrått kritikkverdig i håndteringen av saken.

– Når et barn kommer og forteller partiledelsen at han er blitt misbrukt av en voksen mann i partiet, har de et ansvar. Det er åpenbart at ledelsen forsøkte å skjerme partiet i valgkampen i 2009.

– Da partiledelsen ga inntrykk av at de var overrasket og sjokkert over avsløringene i forrige uke, ble jaktinstinktet tent hos journalistene.

Skille mellom siktelse og skandale

Statsviter Tor Midtbø ved Universitetet i Bergen, som har skrevet boka «Skandaler i norsk politikk», deler Kokkvolds vurdering av at Frp-ledelsens håndtering bidro til medietrykket.

– Det Birkedal er siktet for er alvorlig, men man må skille mellom siktelsen og den påfølgende medieskandalen. Media skjønte at det lå noe i kortene da Siv Jensen benektet saken og Geir Mo ikke ville si noe, sier Midtbø.

Han forklarer at en medieskandale hovedsakelig følger to trinn. Først ved at noen gjør noe galt, og deretter ved at personen lyver om noe. Ifølge Midtbø skiller Birkedal-saken seg fra dette mønsteret ved at personen som begikk overtrampet og den som løy, var forskjellige.

– Dessuten er Birkedal en lokalpolitiker. Jeg så tidlig at mediene ville forsøke å gjøre saken større ved å knytte ham til rikspolitikken gjennom vervet han hadde i Frps sentralstyre.

Nedbygde grenser

Nyhetsbildet er blitt dominert både av Frp-ledelsens håndtering, og av beskrivelser av Birkedals privatliv. Selv om Midtbø beskriver det som et nytt fenomen at mediene går stadig dypere i det private, er han ikke overrasket i denne saken.

– Når det avdekkes et overtramp kommer gjerne veldig mange flere. Journalistene beveger seg stadig lenger bak på scenen og inn i kulissene.

Midtbø forklarer utviklingen med at grensene mellom det offentlige og det private brytes ned.

– Når politikere inviterer journalister på hjemme-hos-reportasjer vil journalistene gjerne gå inn på soverommet også, sier Midtbø

Kritisk til detaljnivået

Kokkvold er mer kritisk til detaljene som blir brettet ut i mediene.

– Det har blitt for mange detaljer etter min smak. Om det har blitt for mange for publikum er jeg mer usikker på. Publikum vil alltid ha mer, men det er ikke sikkert at journalistene bør gi dem alle detaljene.

Generalsekretæren spør samtidig om 19-åringen som sto fram med navn og bilde i VG onsdag 23. mars, burde vært skjermet mot seg selv.

– Slike opplysninger kan bli hengende ved vedkommede og bli ubehagelige i ettertid. Jeg kjenner ikke vurderingene som er gjort, men jeg håper at redaksjonen har tenkt nøye gjennom oppslaget sammen med intervjuobjektet.