Praksisjobb uten lønn

Burde få lønn for arbeid også som praktikant, mener Kommunikasjonsforeningens daglige leder.

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Vi har fortalt om det før. Faktisk er det heller ikke lenge siden. I april søkte Amnesty International etter «Webjournalist - Praktikant». Til Journalisten ble det fortalt at praktikantene ikke får lønn, men derimot får reisepenger til og fra jobb. Matordning er ikke inkludert. 

Ulønnet er det også hos Leger Uten Grenser. De skal ha praktikanter til kommunikasjonsavdelingen. Organisasjonen trenger folk som kan jobbe to til tre dager i uken de neste seks månedene.

Relevant kompetanse

«Jobben er ulønnet, men vi kan tilby:

  • Verdifull og lærerik arbeidserfaring i en av verdens største nødhjelpsorganisasjoner.
  • Opplæring og kursing.
  • Et idealistisk og spennende arbeidsmiljø.
  • Engasjerte og hyggelige kolleger.»

Se annonsen her

- Hva slags kompetanse er det dere vil gi praktikantene deres?

- Vi vil gi dem kompetanse innen kommunikasjon, humanitært arbeid og jobberfaring som er relevant for deres eget utdanningsløp og/eller profesjonelle interesser, sier fungerende kommunikasjonssjef Jonas Hågensen til Journalisten.

Han forteller at organisasjonen har hatt to praktikanter i halvåret. I all hovedsak er det snakk om studenter. Og så er det kandidater som er utplassert gjennom NAV. Fire av praktikantene jobber i organisasjonen i dag. 

Hågensen forklarer at arbeidsoppgavene de frivillige settes til å gjøre ikke er samme arbeidsoppgaver som de ansatte i avdelingen har. Dermed følger heller ikke samme arbeidsforhold eller ansvar med jobben. Kommunikasjonssjefen presiserer at praktikantene selv velger arbeidstid og arbeidsmengde. Dette er et tilbud, sier han til dem som søker jobberfaring i tillegg til utdannelse.

Gratis lunsj

I utlysningen heter det at; «Praktikantene (…), og skal støtte informasjonsavdelingen i å implementere kommunikasjonsstrategien for 2014, inkludert delta i planlegging; utvikling av budskap; definere kanaler; kontakt med media; jobbe med sosiale media; oversette og renskrive; produsere pressemeldinger, nettsaker og annet stoff; og andre oppgaver etter behov.»

Hågensen forklarer at praktikantene ikke vil få ansvaret for disse jobbene og vil heller ikke fullføre alle. Balansen, sier han, er å sørge for at praktikantene ikke får for mye arbeid eller for lite. Blir det for lite er det fort bortkastet tid.

Kursingen er primært interne kurs som blir aktuelle for arbeidsoppgavene praktikantene ønsker å arbeide med. Det kan for eksempel være kurs i sosiale medier eller skrivekurs. 

De ansatte i kommunikasjonsavdelingen hos Leger uten Grenser lønnes på det Hågensen omtaler som nedre nivå sammenlignet med andre ideelle organisasjoner. 

- Vil praktikantene få andre ytelser? I så fall hvilke?

– Gratis lunsj, kaffe/te, turer og seminarer/arrangementer o.l..

Vil ha betalt

Mens MBL-tilknyttede mediebedrifter har forpliktet seg til å betale lønn til praktikantene, finnes ingen tilsvarende ordning for aspirerende kommunikatører i praksis, forteller daglig leder Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen. Siden deres medlemmer jobber i alt fra interesseorganisasjoner, politiske partier eller store bedrifter er det heller ingen samling på arbeidsgiversiden og derfor vanskelig å få til forpliktelser om betaling. 

- Vi mener man skal få lønn for arbeidet som legges ned, sier Manus og forteller at foreningen har anbefalt overfor Høgskulen i Volda at studentene bør få et minimumsbeløp når de har sine åtte uker med praksis på tredjeåret. 

Beløpet er i skrivende stund på 7.000 kroner i måneden. Det bør heves, mener Manus og har anbefalt at beløpet bør ligge på 9.400 kroner. 

Hun mener at det faktum at det er en frivillig humanitærorganisasjon gjør ulønnet arbeid mer spiselig. 

Tariff til studentene

Jens Standal Groven er lektor ved Høgskulen i Volda. Han er koordinator for bachelorutdanningen i PR og kommunikasjon, og sitter i tillegg i sentralstyret til Kommunikasjonsforeningen. 

Høgskolelektoren sier at han opplever utdanningen som heldig som har fått til en liten tariff for studentene. De aller fleste synes det er helt greit å betale for praktikantenes arbeid, forklarer han. Noen har takket nei, men ifølge Groven kan grunnen til det blant annet være budsjettekniske spørsmål. 

Summen på 7.000 kroner i måneden er han enig i har stått stille for lenge. Planen er å øke beløpet, og utdanningen er i dialog med praksisplassene om dette. Groven opplever ikke at noen steiler når beløpet foreslås økt. 

- Vi vil gjerne at våre studenter skal føle at arbeidet de legger ned er så verdifullt at det er mulighet for et honorar. Jeg tror kanskje de også strekker innsatsen enda lenger når de får en motytelse. 

Utdanningen utelukker ikke muligheten for ulønnet praksisplass, dersom studentene selv ønsker det - skal de få lov til det. Men ønsket er å skape en tradisjon med en tariff.

Volda har rundt 25 studenter fra kommunikasjonsstudiet i praksis hvert vårsemester. 

Gi litt

Frida Marie Grande er student ved Markedshøyskolen samt at hun leder Kommunikasjonsforeningens studentlag i Oslo. Hun forteller at hun har tenkt mye på problemstillingen ulønnet praksisarbeid. Selv har hun en ulønnet traineejobb en dag i uken. Den mener Grande er ganske greit fordi hun mener den ikke krever mye av henne, dessuten kan hun si til arbeidsgiver at hun ikke har mulighet til å møte på grunn av for eksempel studier. 

- Etisk sett mener jeg man alltid skal gi litt. Det trenger ikke være mye. Studenter klarer i dag ikke å leve av det vi får fra Lånekassen alene. Med gratis arbeid, og lønnet arbeid som vi jo er avhengig av, kan studiene lett bli nedprioritert. 

- Det handler om å vise at en setter pris på det arbeidet som blir gjort. Samtidig mener jeg en hver bedrift bør skjønne at gode praksisstudenter kan være en viktig investering i bedriftens fremtid

På grensen

Studentleder Lars Vidar Gullestad i Volda er ingen motstander av ulønnet praksisarbeid, men det kommer an på hvor mye som kreves av studenten. 

Tilnærmet 50 prosent stilling, og i Oslo, blir for mye å forlange. 

- Det er på grensen til det jeg mener er etisk riktig. Jeg skulle ønske levekostnadene ble dekket. 

Også Gullestad er opptatt av at studentene ikke lenger kan leve på lån og stipend alene. Men det kan være at tidligere studenter, folk som ikke er kommet seg ut i yrkeslivet, kan være interessert i en slik erfaring. 

- Det er en frivillig organisasjon som gir en unik erfaring. 

 Søknadsfrist på praksisen er satt til 24. august.

Powered by Labrador CMS