Podkast-journalist Ida Gullvik drømmer om overskriften: – «Slapp av. Alt kommer til å ordne seg». Foto: Sissel M. Rasmussen/LO Media
Podkast-journalist Ida Gullvik drømmer om overskriften: – «Slapp av. Alt kommer til å ordne seg». Foto: Sissel M. Rasmussen/LO Media

MORGENRUTINEN:
Ida Gullvik mener den viktigste og vanskeligste egenskapen for en podkast-journalist er å klare å sitte stille og faktisk høre på det folk forteller

– Jeg klarer det ikke alltid selv. Jeg blir for opptatt av å styre samtalen.

Publisert   Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Ida Gullvik er journalist i Rørsla, FriFagbevegelses podkast.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Helst tre kopper før lunsj.

– Hva har du på nattbordet?

– Nattbordet har blitt et sted der vi dumper ting vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av. Akkurat nå har jeg Guy Delisles tegneserie «Hostage» der, en mikrofon, boka «Why we tell stories», litt klementinskrell, «The death of Stalin» (enda en tegneserie) og en tre dager gammel kaffekopp. Pluss favorittboka til datteren min på ett-og-et-halvt: «Katt kan om morgenen».

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det første jeg gjør når jeg våkner er å logge inn på hostingsiden for Rørsla for å sjekke nedlastingstallene våre. Det er en sykdom. Det er ikke tid til så mye mer enn overskrifter mellom matpakkesmøring og levering i barnehage, men på trikken til jobb hører jeg på podkastene the Daily, NPR politics og Forklart.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Slapp av. Alt kommer til å ordne seg.»

– Hvor leter du etter gode saker?

– Som alle andre leter jeg litt på nettet, i dokumenter og i statistikk, men føler kanskje at de beste historiene og sakene helst dukker opp når jeg er ute og snakker med folk.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Mark Zuckerberg. Fordi han er internettalderens doktor Frankenstein.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg mener den viktigste og vanskeligste egenskapen for en radio-/podkast-journalist er å klare å sitte stille og faktisk høre på det folk forteller deg.

– Jeg klarer det ikke alltid selv. Jeg blir for opptatt av å styre samtalen, eller av å vise den jeg snakker med hvor smart jeg er. Og da går jeg liksom i veien for det som egentlig er historien. Men hvis jeg først holder kjeft kommer det innimellom fantastisk fine ting.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det rareste jeg har gjort på jobb er å stå i en bakhage i Kirkenes sammen med flere andre journalister og vente på at politiet skulle bære ut offeret i en drapssak. Vi trengte bilder av båren som ble fraktet ut av huset, fikk jeg beskjed om på morgenmøtet. Så da stod vi der, da. I timesvis. For å få 20 sekunder med film av en død kvinne som bæres fra det som var hjemmet hennes og ut til likbilen.

– Kanskje det er sånn man blir vant med som krimjournalist, men jeg følte meg som en gribb. Det tror jeg er den eneste gangen jeg har tenkt «hva slags jobb er det egentlig jeg har?».

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Podkast-miniserien Embedded og siste sesong av Serial. Begge gir en innsikt og en nærhet til historier som ellers ofte bare blir fortalt som overfladiske nyhetssaker.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At vi for ofte gjør små saker store og store saker små. Og at vi er for dårlige til å gi oss selv tiden vi trenger for å gå i dybden på de sakene som virkelig betyr noe.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Den største utfordringen for mediebransjen generelt, og for podkast spesielt, er vel å finne ut hvordan i all verden vi skal klare å tjene penger på det vi driver med.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– ...det var sikkert en sånn mat-video på Facebook. De er min guilty pleasure.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– 5 minutter? Ikke veldig lenge i alle fall.

– Når logger du av for kvelden?

– Etter ar jeg har sovnet, når lydboka jeg sovnet til slår seg av.