Hendelsen på Kongsberg ble svært nær for frilansjournalist Kjetil Stormark.
Hendelsen på Kongsberg ble svært nær for frilansjournalist Kjetil Stormark.

Terror-ekspert og journalist Kjetil Stormark rykket ut i hjembyen Kongsberg: – Til å begynne med var jeg bare pappa

Den tidligere VG-veteranen var blant de første journalistene på åstedet.

Publisert Sist oppdatert

Kjetil Stormark har gjennom et langt yrkesliv spesialisert seg på beredskap, terror og sikkerhet. Han arbeider primært som frilanser og er ikke fremmed for å dekke dramatiske hendelser, men da meldingene kom om drapsmannen i Kongsberg, måtte Stormark rykke ut i egen hjemby.

– Helt til å begynne med var jeg bare pappa. Det var en mann som skjøt med pil og bue, og jeg tenkte instinktivt at dette var veldig farlig. Politiet gikk ut med melding om at man ikke skulle oppholde seg i området, og barna mine kan tidvis være der, sier han til Journalisten.

Stormark har dekket dramatiske saker før. Blant annet bodde han i New York 11. september 2001. Men å få dramatikken så nær egen dørstokk i Kongsberg, var noe helt annet.

– Ikke alle saker begynner med at man forsikrer seg om at egne barn er trygge. Det blir helt spesielt. Samtidig er dette en småby, og om ikke alle kjenner alle, så vet man hvem mange er og det er nettverk som krysses. Når mennesker i småbyen man bor i blir ramma, kjennes det så mye nærere, sier han.

Fem personer ble drept og tre såret av drapsmannen onsdag forrige uke.

– Det er også mange mennesker som har følt på en reell dødsangst. Det preger byen og kommer til å gjøre det i mange år, sier Stormark

Tidlig på plass

Etter at barna hadde gitt lyd fra seg var Stormark litt usikker på om han skulle rykke ut eller ikke. Men da han hørte lyden av flere helikoptre over Kongsberg, forstod han at hendelsen som utspilte seg i sentrum var svært dramatisk.

– Jeg tok fotoutstyret og kjørte ned, og kom meg til åstedet til fots etter å ha parkert et lite stykke unna. Jeg visste jo ikke helt omfanget, men skjønte etter hvert at dette var vesentlig større enn jeg trodde innledningsvis.

– Hvordan forstod du det?

– Omfanget, hvor mange utrykningsenheter som var der. Jeg så på utrykket i ansiktene på dem som var der at det var alvorlig. Erfaringsmessig er det ikke så vanskelig å komme i kontakt med utrykningspersonell, men de fleste var tilkneppet og preget.

– På et tidspunkt bistod jeg med politiet med å sette opp sperringer, forteller frilansjournalist Kjetil Stormark.
– På et tidspunkt bistod jeg med politiet med å sette opp sperringer, forteller frilansjournalist Kjetil Stormark.

Hjalp politiet

Noen få minutter etter at drapsmannen var arrestert, var Stormark på plass. En stund var det kun han og et fåtall journalister fra Laagendalsposten som var på åstedet, der det ennå ikke var satt opp politisperringer.

– På et tidspunkt bistod jeg politiet med å sette opp sperringer og foreslo hvordan trafikken kunne dirigeres ut av området. I starten var politiet ganske underbemannet. Men det snudde seg fort. Det var en veldig spesiell kveld, sier han.

Stormark så tidlig at beredskapstroppen, bombegruppe og flere helikoptre var på plass og forstod at hendelsen var svært alvorlig. Dersom man har vært på slike jobber før, og vet litt om hvordan utrykningsetatene jobber, kjenner man igjen mye av det som skjer uten å måtte bli forklart det, forteller han.

– Man kjenner igjen hvilke enheter som bruker hvilke biler, når Kripos kommer og hvordan utrykningspersonell er utstyrt og kledd. Det var høye skuldre og stor aktivitet, og jeg forstod da jeg kom at situasjonen trolig var litt avklart og at en gjerningsmann var pågrepet. Men jeg selv måtte i første omgang vurdere hvor jeg trodde det var trygt å stå.

Norsk presseetikk

Med over 30 års erfaring, og med beredskap og terror som spesialfelt, var Stormark uvanlig godt rustet til å takle situasjonen i Kongsberg. Tidlig forstod han hvorfor politiet i første omgang etterforsket hendelsen som mulig terror.

Deler av metodene som gjerningsmannen brukte, var som hentet ut av dreieboka til IS om hvordan man vil angripe myke mål med lav kostnad, påpeker Stormark. Men i likhet med både politiet og andre har han i økende grad inntrykk av at gjerningsmannen er alvorlig psykisk syk.

– Han har trolig vært fascinert og inspirert av IS, og konsumert propagandaen deres, men der sykdommen trolig har vært utslagsgivende. Men der må vi fortsatt vente litt med å konkludere, sier han.

– Det er også mange mennesker som har følt på en reell dødsangst. Det preger byen og kommer til å gjøre det i mange år, sier Kjetil Stormark.
– Det er også mange mennesker som har følt på en reell dødsangst. Det preger byen og kommer til å gjøre det i mange år, sier Kjetil Stormark.

Stormark var også nødt til å ta flere etiske vurderinger under arbeidet. Han jobbet for flere utenlandske medier og ble kontaktet av en rekke mediehus – blant annet fra Storbritannia, Sverige, Italia, USA og Danmark.

– Jeg fikk forespørsler fra enkelte som jeg ut ifra Vær varsom-plakaten måtte si nei til. Det er alltid viktig med etiske spilleregler, men jeg var enda mer påpasselig. Jeg skal leve her. Det er litt forskjellig praksis i ulike land, men de som kommer og skal dra igjen trenger ikke se noen i øynene og tar seg kanskje større friheter. Det er også forskjellig praksis og presseetikk i forskjellige land.

– Hva ønsket de at du skulle gjøre?

– Oppsøke mennesker og offentliggjøre informasjon om pårørende og omkomne før dette var blitt frigitt av politiet. Blant annet ta kontakt med gjerningsmannens nærmeste. De har nok tragedie de må tenke på og trenger ingen journalist på døra, sier Stormark.

– Jeg er jo ikke alene om å tenke slik som journalist, men jeg måtte sette enkelte grenser for noen av de utenlandske mediene. Ikke fordi de er ufine, men fordi det er forskjellig praksis i ulike land. Jeg måtte være tydelig på at jeg har bena godt planta i den norske presseetikken.

Å jobbe som frilanser med en så alvorlig sak i egen by var en krevende spagat, ifølge Stormark, og han er glad han har erfaring å spille på.

– Det kunne ha vært mye mer krevende emosjonelt og praktisk utfordrende. Da jeg begynte å jobbe, visste jeg jo ikke om jeg kjente noen av ofrene. Det har hjulpet å ha litt erfaring. I løpet av de tre dagene vurderte jeg om jeg måtte slutte å jobbe for bare å ta meg av mine egne, sier Stormark

– Jeg fortsatte frem til fredag, men da måtte jeg ta meg tid til å være pappa igjen.

Powered by Labrador CMS