– Frilanserne er en enorm ressurs for mediene som utnytter den luksusen det er å ta inn folk med spisskompetanse. Uten opplæring kan de gå rett inn og gjøre en kvalitetsjobb fra dag til dag, sa Sveinung Uddu Ystad da Journalisten i høst intervjuet den da kommende PK-lederen om jobbmarkedet og utstrakt bruk av frilansfotografer i større avisredaksjoner.
Men fagkunnskapen reflekteres ikke i lønnsnivået, mener frilansfotografmiljøet, som lenge har vært frustrert over dårlige arbeidsvilkår. Betalingssatser for vakter, som kan dikteres av bedriften, står stille i årevis. Og flere steder betales heller ikke tillegg for overtidstimer, kveld eller helg.
Sakket akterut
I MBL-oppgjøret nylig begrunnet NJ et offensivt sentralt lønnskrav med at medlemmene har hatt dårligere lønnsutvikling fra 1999 til 2008 enn den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren og andre grupper. Men frilansfotografene har sakket betydelig mer akterut. Veteraner som i tidligere år kunne tjene gode penger på å gå vakter i redaksjonene, forteller at de i dag må jobbe langt mer for å oppnå en grei årslønn.
Journalisten har undersøkt satsene i et knippe sentrale redaksjoner og funnet at de varierer fra 1700 til 3300 kroner for en helvakt. I Scanpix, som betaler dårligst, har satsen vært den samme i sju år. Riktignok fakturer næringsdrivende fotografer her et tillegg på toppen, men 2210 utbetalt er fortsatt lavest. I gjennomsnitt får fotografene i redaksjonene vi har undersøkt 2654 kroner for en vakt. Til sammenlikning betaler Politiken sine frilansere 4400 danske kroner for en tilsvarende vakt. Det er antakelig toppnivået, men ikke et særtilfelle. Lars Lindskov, formann i Pressefotografforbundet i Danmark, opplyser at taksten hos våre naboer typisk ligger mellom 3600 og 4000 danske kroner.
Næringsdrivende
Frilansfotografene er i dag ofte selvstendig næringsdrivende som selv må holde bil og eget utstyr og betale diverse sosiale utgifter. Men også sammenliknet med andre håndverkere kommer de dårlig ut. Dersom mediene trenger en rørlegger på dagtid må de ut med 599 kroner i timen (pluss moms), ifølge nettstedet dinrørlegger24. Men henter redaksjonene inn frilansfotografer til å fylle vakter slipper de langt billigere unna. Den beste timelønna er 440 kroner, den dårligste ca. 300 kroner. Lengden på vaktene varierer noe, men i snitt får en frilansfotograf ca. 370 kroner i timen.
– Hva tenker du om at rørleggere tjener over 200 kroner mer i timen enn frilansfotografer?
– Det sier en del om hvordan bransjen ser på fotojournalistikken. Fotografene får ikke kompensert for at de ikke har fast jobb, og har i mange tilfeller ikke råd til et sikkerhetsnett som sykeforsikringer og pensjonssparing. De er annenrangs journalister, sier Ystad.
Leder i NJs fotoutvalg, mangeårig landsstyremedlem og fotosjef i Stavanger Aftenblad, Finn Våga, mener også det er urimelig og sier Aftenbladet har som utgangspunkt at frilansfotografene skal ha anstendige lønnsbetingelser. De skal ikke være noen sparepost.
– Det er ingen tvil om at norske frilansfotografer altfor lenge har fått altfor dårlig betalt. Det er det ingen rettferdighet i. De skal ha anstendige, gode lønninger på nivå med de fast ansatte, sier Våga, som mener den enkelte bedrift må finne en hensiktsmessig måte å regne det ut på.
Tok styringa
Ystad, som er frilanser i Dagbladet, har gode nyheter derfra. Etter krav fra bedriften er alle frilansfotografene nå blitt selvstendig næringsdrivende. Samtidig har avisa gått fra bunnsjiktet til toppsjiktet når det gjelder vaktbetaling. Det skjedde etter at frilanserne selv tok styringa.
– Vi satte rett og slett en høyere og mer realistisk sats. 3300 kroner reflekterer et minimum av hva vi bør tjene når vi selv skal betale sosiale utgifter, forsikringer og holder bil og utstyr. Vi fakturerer beløpet og det er stilltiende akseptert, forteller Ystad, som understreker at frilansfotografene likevel ligger etter andre grupper.
Også DN har fått nye vaktsatser. Etter flere år på stedet hvil har ledelsen akkurat løftet betalingen fra 2325 til 2670 kroner. Og det ligger an til forbedringer i VG.
– Det ser ut til at vi kan få en positiv utvikling og at det vi har fått til i Dagbladet påvirker andre. Men jeg er fortsatt kritisk til klubber og NJ sentralt. Mange fotografer føler seg ignorert. Hadde fagforeningen vært mer på banen, ville det ikke vært så dårlig stell.
Ystad forteller at mange frilansfotografer har meldt seg ut av NJ. De ser ikke noen nytte av å betale fullt medlemskap når de ikke får samme ytelser som andre.
Skure og gå
Våga understreker at bransjen har råd til å betale folk skikkelig.
– Det må også gjelde fotografene. Vi har en stort arbeid å gjøre før vi kommer dit.
Han mener mange bare har latt det skure og gå og oppfordrer alle som kan påvirke betalingen til å ta tak i problemstillingen.
– Men det kan jo du som er fotosjef. Er du fornøyd med Aftenbladets egne satser?
– Jeg er vel rimelig fornøyd, men det er en stund siden sist vi justerte dem, så det er på tide å se på saken igjen.
På gang i VG
Også i VG har satsene stått stille en stund. Men klubbleder Dennis Ravndal forteller at de i skrivende stund er i forhandlinger.
– De gamle satsene gjelder fortsatt, men vi er i drøftinger om dem nå, sier Ravndal, som opplyser at de diskuterer hvordan avtalen skal utformes. Det handler blant annet om økte utgifter som følge av at bedriften ikke lenger holder frilansfotografene med utstyr.
– Det må kompenseres. De får noe også i dag, men vi mener det må bli bedre.
– NJ har fått kritikk for å ha forsømt frilansfotografene, men nå tar iallfall VG-klubben tak?
– De fleste av disse er er jo klubbmedlemmer som vi uansett skal ivareta. Så dette tar vi helt klart på alvor. Men samtidig er det litt komplisert fordi folk er i forskjellig situasjon. De har ulike typer avtaler og forskjellige ønsker og behov. Noen er lønnsmottakere som jobber veldig mye, andre frilansere har få oppdrag og er med i Frilansklubben.
– Men alle vil nok ha bedre betaling?
– Ja, så klart. Så det er der vi setter inn støtet.
Få jobber
Fra flere hold får vi høre at frilansfotografene har tøffere tider. PK-leder Ystad bekrefter at flere enn før sliter med å klare seg. Det er blitt færre jobber fordi pengestrømmen til papir strupes. Magasiner, der det har vært mange fotojournalister, legges ned.
– Dagbladet har for eksempel lagt ned både onsdag- og torsdagsmagasinet. Det berører frilanserne. Featuresaker og magasiner, som trenger store bildeflater, har alltid vært viktig for fotografene. Mange kjenner nå på nedgangen i papirmarkedet.
