Frilansopprør i Danmark

Danske frilansere er i opprør mot både ledelsene i noen av landets største aviser, og mot eget fagforbund. Bakgrunnen er at danske Journalisten den siste tiden har satt fokus på frilansernes dårlige lønnsvilkår gjennom flere artikler.

– Horribelt lav

En frilanser sa tidligere i juni at halvparten av innholdet i avisen Information skrives av frilansere som er betalt mellom 62 og 155 kroner i timen.

– Betalingen er så horribelt lav at man som frilanser ofte arbeider for en tredjedel av den lønna en fast får, sier frilanser Anders Haahr Rasmussen til nettavisen.

Informations sjefredaktør Christian Jensen svarer med at de ikke skal være lønnsledende.

– Man kan ikke fete på pensjonssparingen ved å skrive for oss. Til gjengjeld er man en del av Information. Vi stiller spalter til rådighet, det er det som er attraksjonen. Det har vært vilkårene på Information til alle tider, sier Jensen.

En opptelling det danske fagbladet har foretatt viser at tre fjerdedeler av innholdet i Weekendavisen er laget av frilansere. Da vi gjestet avisen i fjor sa sjefredaktør Anne Knudsen at avisa produseres av 22 journalister, seks redaktører, én redaksjonssjef – og 300 frilansere. 

Skrives av frilansere

På lørdag kunne Klassekampens publikum lese et innlegg (ikke på nett) av den danske forfatter, litteraturkritiker og frilanser Tue Andersen Nexø der også han går ut mot frilanssituasjonen i hjemlandet.

– Mellom en tredjedel og to tredjedeler av artiklene i de store, danske avisene Berlingske Tidende, Weekendavisen, Politiken, Information og Kristeligt Dagblad er skrevet av frilansere, heter det i innlegget.

Han skriver videre at han får betalt 2.500 kroner for å skrive innlegget i Klassekampen. Det sammenligner han med at han får 1.000 danske kroner av Information for en litteraturanmeldelse.

Ut mot eget forbund

Som følge av situasjonen har så langt 85 danske frilansere skrevet under på et felles opprop som ble publisert i Politiken 7. juni. Der hevder de at de er bransjens østarbeidere, og kritiserer ikke bare avisledelsene, men også eget fagforbund.

– Kunne man forestille seg at en gruppe håndverkere bare troppet opp og tilbød å utføre det samme arbeidet som de overenskomstansatte, langt billigere, uten at fagforbundet ville reagert? spør frilanserne retorisk, og gir svar senere i innlegget:

– Det er på tide at Dansk Journalistforbund langt mer aktivt gjør en innsats for de av deres medlemmer som er aller mest utsatt på arbeidsmarkedet.

Vil vurdere strategien

Denne uken får de i danske Journalisten svar fra nestformann Lars Wenge, som sier at det danske journalistforbundet vil gjennomgå strategien for frilanserne med lusekam. 

Men hva konkret som skal gjøres er mer uklart:

– Jeg syns ikke det er helt berettiget, men det sitter 100 frilansere, kanskje flere, som synes at vi ikke gjør nok. Noe av det skyldes nok at vi kan gjøre det bedre, men noe kan også skyldes at vi ikke er gode nok til å være synlig med de ting vi gjør for frilanserne, sier Wenge.