Kvinnelige frilansjournalister tjener 11 prosent mindre enn sine mannlige kollegaer

Kvinnelige frilansjournalister som har journalistikk som hovedinntektskilde, tjener 89 prosent av det de mannlige frilanserne tjener.

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av frilansklubben i Norsk Journalistlag (NJ).

– Havner utenfor

– Jeg tenker at fast ansatte i Norge er veldig godt ivaretatt i det systemet vi har, men frilansere kommer utenfor dette, sier leder i NJ Frilans, Lisbet Jære, til Journalisten.

Det er to år siden NJ lanserte sine veiledende frilanssatser, som skulle gjøre det enklere for frilansere i bransjen å prissette seg for oppdrag.

Nå har NJ Frilans undersøkt hvordan satsene har blitt brukt der ute, gjennom en undersøkelse blant sine medlemmer, som de har fått hjelp av NJs Trond Idås til å gjennomføre.

Til sammen har 276 frilansjournalister og -fotografer svart på undersøkelsen.

Ikke alle tallene er klare ennå, men de har foreløpig sett på hva kvinnelige og mannlige frilansjournalister tjener isolert sett. Se tabell nederst i saken.

For frilansere som oppgir at de har journalistikk som hovedinntektskilde, altså over 75 prosent av inntekta, tjener kvinnene 11 prosent mindre enn mennene som har svart på undersøkelsen:

• Kvinner - 29 svar - 517.384 kroner *
• Menn - 43 svar - 582.180 kroner *

– Mer beskjedne

Dette er større forskjeller enn ellers i samfunnet, om man sammenlikner kvinner og menn som jobber i samme yrke, næring og sektor, som har like lang utdanning og er like gamle, ifølge CORE-indikatoren for lønn og kjønn, fra Institutt for samfunnsforskning. Da utgjør kvinners gjennomsnittlige timelønn 92 prosent av menns.

– Det kan ha med selvtillit og konkurranseinnstinkt å gjøre. Kanskje er en del kvinner litt mer beskjedne når det gjelder å forhandle lønn, sier Jære.

Dette bekrefter også forskning om mulige årsaker til de kjønnede lønnsforskjellene i samfunnet generelt, ifølge Institutt for samfunnsforskning.

Selv har Jære mange år bak seg som frilanser, og har etter hvert blitt vant til å forhandle, men husker at det var vanskeligere da hun var ferskere i gamet.

– Da jobbet jeg mye utenriks, i et ganske smalt marked. Selvtilliten var ikke akkurat på topp hele tiden da jeg forsøkte å tilby artikler fra for eksempel Latin-Amerika, blant annet fordi interessen blant norske medier ikke var så stor, sier Jære.

Hun lurer på om menn også er mer opptatt av lønna, og dermed også velger oppdragsgivere som betaler mer, men understreker at det er en antakelse.

– Fordi jeg var redd for å miste oppdragsgivere, var jeg forsiktig med å be om for høye honorar. Hvem vet, hadde jeg vært mann, hadde kanskje selvtilliten vært høyere og jeg hadde turt å stå på krava.

NJ Frilans jobber ikke spesifikt med kvinnelige frilansere, men holder kurs for å profesjonalisere frilansere – både menn og kvinner.

Slik fordeler frilansernes inntekt seg, etter hvor stor prosentandel de jobber med journalistikk:

* Inntekten her er ikke sammenlignbar med faste ansatte. Frilansere organiserer seg på ulike måte - egne aksjeselskaper, enkeltmannsforetak og «lønnsfrilansere». For de flest frilansere vil man måtte trekke fra kostnader til utstyr, forsikringer, pensjonssparing, feriepenger etc. for å få en reell lønnsinntekt. Det er vanlig å trekke fra cirka 30 prosent.