Fjerde dag i ankesaken mellom tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken og Dagbladet var det klart for vitneførsel. Først ut var kjendislege Mads Gilbert. Han var kalt inn både som vanlig vitne og som sakkyndig med kunnskap om hodeskader som klinikkoverlege med lederansvar for ambulansetjenesten i Tromsø.
Men før vitnemålet kom i gang ble det skapt tvil om hvem av partene som faktisk hadde kalt inn Gilbert som vitne. Hoveddommer Anne Ellen Fossum skar gjennom og slo fast at vitnet var innkalt av den ankende parten, Dagbladet.
Fulgte saken
Dermed ble avisens advokat Frode Elgsem først ut med spørsmål. Vel en uke etter hendelsen i Sofienbergparken i 2007 uttalte Gilbert seg om saken i en artikkel under overskriften «– Alt sviktet i Ali-saken». Gilbert ble spurt om hvilke kunnskaper han hadde om saken på dette tidspunktet.
– Jeg er jo samfunnsinteressert, så jeg hadde fulgt med i nyhetsbildet og syns saken var urovekkende. Jeg hadde også blitt oppringt av en av sykepleierne som var i parken den dagen, forklarte Gilbert i rettssal K32.
I saken er Gilbert sitert på at «Er du farget, er sjansen dessverre stor for at du ikke får samme akuttmedisinske behandling som om du er hvit nordmann». Elgesem spurte om han var korrekt sitert.
– Det er korrekt sitert. Jeg hadde satt meg inn i Obiora-saken, og var fortvilt over den. Man må stille kontrollspørsmålet om det samme ville skjedd en hvit lektor som oppførte seg på samme måte.
Ekspertuttalelse
Senere på dagen vitnet journalist Ragnhild Avdem Fretland, som intervjuet Gilbert. Hun sa at han ble kontaktet fordi det hadde kommet fram opplysninger om at ambulansesjåførene brukte 15-20 sekunder på å vurdere Farah i parken.
– Da var det ønske fra redaksjonen om å få noen til å vurdere ettersom vi ikke visste hva som var vanlig. Da ble det foreslått å ringe Gilbert fordi han ledet en av landets største ambulansetjenster, sa Fretland.
Advokat Elgsem ville vite hva journalisten forela Gilbert av opplysninger. Da svarte hun at det ikke var nødvendig ettersom han allerede var godt oppdatert på saken.
– Det er riktig å si at uttalelsene står uhjulpet. Han har uttalt seg om at han tror episoden kan være et utslag av rasisme. Det er vanskelig å huske om det var vi som tok opp spørsmålet med ham. Men da jeg sendte sitater fikk jeg i hvert fall tilbake et forslag hvor det var mer på den biten, forklarte journalisten.
Fordommer
Tidligere på dagen fremhevet Gilbert at han ikke uttalte seg om rasisme på individnivå. Han sa at alle har en intuitiv tendens til å forskjellsbehandle.
- Det inkluderer meg selv. Jeg må passe på mine egne fordommer, uvilje eller aggresjon. For eksempel kan jeg ved en bilulykke med berusede ungdommer bli sint for at det er skjedd. Men jeg må holde egne følelser utenfor og opptre profesjonelt, sa Gilbert, og fortsatte med at hans kritikk i 2007 ikke var rettet mot ambulansearbeiderne:
- Jeg vet ikke hva som foregår inne i hodet på ambulansemedarbeiderne. Det er en politisk kritikk, som ikke er mot ambulansearbeidere, men mot ledelsen ved Ullevål sykehus som jeg mener sparker nedover.
Ville skjermet egne
Senere i retten fortalte han at han med egne kolleger hadde snakket om hva de ville gjort. Som klinikkoverlege ville han skjerme egne ambulansesjåfører om en lignende episode hadde skjedd i hans region.
Elgesem spurte senere om Gilberts syn på den behandlingen Farah fikk i Sofienbergparken. Da trakk vitnet fram bildet som viser Farah liggende på ryggen på bakken. Bildet er tatt etter at ambulansen forlot parken.
- Folk rundt ham later til å passe på pusten. Jeg opplever ham på bildet med redusert bevissthet. Jeg kjenner ikke til om ambulansen har dratt eller ikke. Hvis det har skjedd vil jeg si at det er en enda mer risikabel situasjon. Det er elementært også å sikre oksygen. Bildet viser også at han hadde ingen overvåkning på seg.
– Moderat hodeskade
Gilbert forklarte seg deretter som sakkyndig vitne med ekspertkunnskap på hodeskader. Han forklarte blant annet en skala kalt Glasgow Coma scale. Den rangerer hodeskader etter alvorlighet fra 3 til 15, der lavere score er mer alvorlig. Mellom 3 og 8 har en person alvorlig hodeskade.
Dokumentasjon fra ambulansen viser at Farah ble vurdert til score 14 6. august. Denne bedømmingen var Gilbert uenig i.
– Jeg scorer Ali Farah til 12 med moderat hodeskade. Han hadde maks 13, kanskje lavere, sa Gilbert.
– Urineringsepisoden er oppfattet som viljestyrt av ambulanseførerne. Hva er din vurdering av den vurderingen? spurte Dagbladets advokat.
– På et menneskelig plan forstår jeg at man blir provosert. Det er en del av hverdagen å bli slått etter, bæsjet på, kastet opp på også videre. Men i en situasjon hvor en person med et så klart hodetraume ville jeg tatt meg bryet med å spørre ektefelle om dette er vanlig. Da tror jeg man ville fått svar at det er det ikke. Jeg vil tro den skadde prøvde å kvitte seg med overskuddsurinen. At det skulle være viljestyrt forutsetter at du har kjennskap til personens normaladferd, svarte Gilbert.
I 2007 ble Farah senere fraktet i drosje til legevakten, som sendte ham videre til sykehus. Elgsem ville ha Gilberts vurdering av at ambulansekollegene overlot Farah til politifolk i parken.
– De har ikke kompetanse til å behandle hodeskade. Det skal være avtalt, formalisert og dokumentert. Å overlate Farah til politifolkene var faglig uforsvarlig.
– Kontra taxi? spurte Elgsem.
– Objektive størrelser som pustefrekvens og blodtrykk er viktig. Kommer du inn i taxi på legevakten har man også sagt noe om alvorlighetsgraden.
Raste ut av retten
Deretter gikk vitnet over til Erik Schjenkens advokat Carl Bore for kryssforhør. Han eksaminerte Gilbert om den talen Farah hadde i Sofienbergparken. Talen er en av tre faktorer som ligger til grunn for scoren på alvorlighetsskalaen. Bore var i ferd med å minne Gilbert på at Farah talte klart også etter en tid da han ble avbrutt av en tilhører i retten.
– Det her er helt drøyt altså, sa Kohinoor Nordberg, som er Ali Farahs ektefelle, høyt.
Da grep hoveddommer umiddelbart inn og gjorde det klart at hun ikke ønsket kommentarer fra publikum. Deretter minnet dommeren Gilbert på en tekst i dokumentene hvor det kommer fram at Farah talte også etter en tid.
– Ja, jeg husker det når du minner meg på det, sa Gilbert til advokat Bore.
– Men her er det fritt intervall. Han får et slag mot hodet og får nedsatt bevissthet. Det stemmer godt med skaden han har. Poenget er at på skadestedet snakket han usammenhengende, sa Gilbert.
Senere spurte Bore om hvilken score Gilbert ville vurdere han til på alvorlighetsskalaen der og da.
– Du har 15. Du har åpne øyne og snakket adekvat, sa Gilbert.
Da hadde Kohinoor Nordberg fått nok. Hun reiste seg fra tilhørerbenken og gikk bestemt ut av rettssalen mens hun sa et lavmælt «fy faen».
Legevakt
Senere på dagen var nevrokirurg Knut Gustav Wester innkalt som vitne for Schjenken. Han har vært med på å utforme retningslinjer for hvordan ambulansepersonell forholder seg til hodeskader i Norden. Han forklarte også at alvorlighetssskalaen har to funksjoner. For det første å vurdere pasienter, for det andre å observere om en pasients tilstand forverres eller forbedres.
– Man gjør en Glasgow Coma Scale-status en gang. Så gjentar man den senere. Ofte etter et kvarters tid. Hvis den totale score synker tyder det på at pasienten har noe galt inne i hodet som kan ta livet av pasienten. Da må man gjøre noe. Hvis det går oppover kan man slappe av, sa Wester.
Den pensjonerte professoren sa at retningslinjene forklarte videre at pasienter med hodeskade skal kjøres til sykehus eller legevakt.
– Slik jeg har lest rapporter og aviser var det her en oppegående pasient som tilsynelatende beveget seg normalt. Da er det en pasient som skal vurderes og håndteres av legevakten, forklarte nevrokirurgen.
Vannlating
Senere stilte Bore spørsmål om vannlatingen som skjedde i 2007. Wester forklarte at det kan være et symptom på hjerneskade, men at det er lite kjent at dette kan være et symptom.
– Jeg er ikke her for å forsvare det saksøker har gjort i parken. En sjelden gang kan hjerneskader lokalisert i pannelappene ha bisarre uttrykk. Jeg har selv gått i baret på dette. Mange av mine kolleger på avdelingen har også gjort det. Små skader kan gi bisarre uttrykk, sa Wester.
