Tromsø skal IKKE redigere nyhetene fra Finnmark

«Amedia samler nettdesker», skriver Journalisten før helga. Dette basert på et tilfeldig utsagn fra Amedias dyktige utviklingsredaktør Pål Nedregotten under et verksted på Nordiske Mediedager, og noen generelle vendinger fra konserndirektør Mari Velsand.

Et av eksemplene var Nord-Norge, Finnmark Dagblad og Finnmarken. Tesen var at de to avisene i Finnmark ikke har kapasitet til å være oppdatert hele tiden, mens Nordlys har det.

 I dette er det noe rett, men samtidig er det viktig med et større presisjonsnivå i fagbladet Journalisten.

Som redaktør i Finnmarken skal jeg forsøke å være så presis som jeg kan være:

 1. Ja, det vil være tider på døgnet der Finnmarken, Nordlys og de fleste norske aviser ikke har kapasitet til å oppdatere nettutgaven sin. Jeg tror vi kan telle på en eller to hender de avisene i Norge som bør bruke tid og penger på å ha folk på jobb før klokka seks-sju om morgenen, og etter klokka 22 på kvelden. Vi kan heller ikke basere oss på redaktører som skal våkne hver gang det brenner. Noen ganger må vi også sove.

 2. Så ja: Det må bli noen regionale motorer. Som i kraft av sin egen nettavis har ambisjoner og kapasitet til å oppdatere nettet veldig tidlig og veldig sent, og for noen døgnet rundt. Disse avisene – i vårt tilfelle Nordlys – må også ta en rolle som regional bakvakt for hendelsesnyheter. Det vil definitivt være en vinn-vinn-situasjon. Slik at de kan publisere noe med en gang det brenner. Og ringe opp en lokal kapasitet som kan levere bilder og video, uten å bry seg med publisering og redigering.

 3. Men: Hvis vi tror at vi skal skape solide og sterke lokale posisjoner på nett, gjør vi ikke det ved å regionalisere den hverdagslige innholdsproduksjonen og deskingen av lokale nettaviser. Det blir å skyve foran oss – eller skyve ut av huset – den virkelige utfordringen og jobben mediebransjen står over.

Hvis vi sier at «vi lager papiravis, mens nettavis er noe de driver med i [sett inn en stor by]», så får vi mange lokale avisredaksjoner som gradvis vil forvitre til ingenting.

Fordi: Jobben vår framover består ikke av å lage best mulig papiravis, mens noen andre skal noe av dette på nett. Jobben vår framover består av å lage best mulig innhold, servere alt i alle kanaler – og la leseren bestemme hvor vedkommende vil lese dette. Og så må innholdet være så godt at vi kan ta betalt for noe av innholdet, uten å ødelegge for trafikken.

Setter vi ut den digitale forvaltningen til andre, bygger vi ikke opp nødvendig kompetanse. Som må være her i årene framover. Hva skal vi ellers drive med den dagen «papiravisen» gradvis blir borte?

Ja, da vil det være veldig lett å samle alle alle ansatte i Nord-Norge i Tromsø. Eller alle ansatte i Østfold i Fredrikstad. Da sitter vi igjen med én digital operasjon i hver region. Kanskje med en del lokale domenenavn som dårlige rester og gamle minner av en lang og stolt avishistorie.

Det er dette som er spørsmålet vi må stille oss i disse prosessene: Vil vi ha lokalaviser i framtida, eller skal vi ha fem-seks forskjellige regionale nettaviser?

Eierselskapet til Finnmarken heter fortsatt Amedia Lokal AS. Og selv om jeg er gått fra å være ung og konservativ papirelefant til en digital revolusjonær, er jeg ikke mindre sikker på at det fins en framtid for samfunnsoppdraget vårt.

Ja, jeg tror avisleserne i Finnmark, Moss og Lofoten vil ha noe mer enn politinotiser, leservideoer av katter som åpner dører og klikk-saker om fitness-utøvere i g-streng. Jeg tror de vil ha noen som følger med på hva kommunestyrene i Leknes, Nordkapp og Berlevåg foretar seg. På hva som skjer når arbeidsplasser skapes, utvikles og legges ned i bygda.

Bare for å nevne noe.

 Og for å nevne noe om det som faktisk skjer i Nord-Norge og Finnmark akkurat nå:

Vi holder på å utrede framtidig struktur for selskaper, mediehus og produkter i Finnmark. Det er fordi dagens medieøkonomi og utsikter neppe gir bærekraft for dagens organisering. Resultatet kan bli at to aviser – Finnmark Dagblad og Finnmarken –blir til én, både på papir og nett.

Hvis det blir resultatet, er håpet at vi kan satse, skape noe nytt, etablere Nord-Norges tredje største avis.

Slik at vi fortsatt kan gi lokale nyheter og historier til og om de 75 000 menneskene i Finnmarks 19 kommuner. Mennesker som bor så langt nord og øst som er det mulig å komme i dette landet.

Og tro meg: Disse menneskene vil ha nyheter som skrives, redigeres og produseres i samme fylke som de selv bor. I alle kanaler. Det er faktisk det som er samfunnsoppdraget vårt.