Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Mandag ble høringen av mediestøttemeldingen gjennomført i Stortingets lokaler, hvor politikerne både fikk ris og ros.
Tidligere VG-redaktør Torry Pedersen, nå publisistisk direktør i Schibsted, startet med ros. Han henviste til at politikerne, og selvfølgelig mediene, har bidratt til at Norge er nummer én på internasjonale topplister for pressefrihet og demokrati.
Men han var kritisk til at det var få nye forslag i meldingen.
– Jeg oppfatter at den mer er som rydding i klesskapet enn innkjøp av en ny dress. Vi restrukturerer tiltak vi har fra før av, sier Pedersen.
Han mener Stortinget må stå klare med krisetiltak for fremtiden.
– Jeg er opptatt av at dere begynner å jobbe med tiltak som kan iverksettes, hvis vi står foran nye utfordrende situasjoner i mediemarkedet, sier Pedersen.
Han understrekte at det ikke er VG han snakker om, men mange av avisene som i dag har over 70 prosent av inntektene sine fra papiravisen.
Pedersen er likevel opptatt av at tiltakene ikke skal være konkurransevridende.
– Utredninger tar for lang tid
– Hva frykter du kan skje hvis politikerne ikke har slike tiltak på plass?
– De senere år har de aller fleste redaksjonene nedbemannet. Det er ikke slik at færre journalister betyr bedre produkter. Og hvis det skal bli enda færre journalister, så vil det gå utover det bidraget som mediene gir for at Norge er på topp på alle indeksene jeg snakker om, sier Pedersen til Journalisten.
– For at man skal være forberedt må man ha tenkt gjennom hva som er aktuelle tiltak i sin verktøykasse for å avhjelpe en eventuell slik situasjon. Fordi normalt sett tar politisk utredninger for lang tid, fortsetter han.
– Du vil ha at politikerne skal ha klare tiltak for den neste krisen i mediebransjen?
– De skal i alle fall ha det for hånd hvis det blir aktuelt. Så kan vi alle håpe at verden bare går fremover, og man kan ansette flere og flere journalister. Men det er ikke realistisk.
Pedersen vil ikke spesifisere hvilke tiltak det kan være snakk om, men Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har blant annet flere ganger tatt til orde for et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift.
– Det er nødvendig allerede nå å gjøre en utredning, slik at tiltaket er klart når behovet oppstår, sier MBL-direktør Randi Øgrey, som også bruker ordet verktøykasse for å beskrive de eventuelle tiltakene.
Hun frykter at det på et tidspunkt kan komme et kraftig fall i antall avisabonnenter, som også vil gi et ekstra kraftig fall i annonseinntekter.
– Vi trenger raske tiltak hvis det skjer, sier Øgrey til Journalisten.
Hun fikk støtte fra Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag.
– Det er ikke et spørsmål om medieutfordringene kommer, men når de kommer. Politikerne må ikke tro at krisen er over, sier hun til Journalisten.
Annonse
Redaktør Geir Wulff i den samiske avisen Sàgat frykter at fremtiden kan bli enda tøffere for samiske dagsaviser. Foto: Eskil Wie Furunes
– Enkelt å rasere
Torry Pedersen og MBL er ikke de eneste som frykter fremtiden. Redaktør Geir Wulff i den samiske avisen Sàgat mener samisk dagspresse står foran en tøff hverdag - spesielt etter forslag til endringer i postloven kom på banen.
– Det har tatt over 60 år å utvikle samiske dagsaviser. Det er krevende å bygge opp, men enkelt å rasere, sier Wulff.
Han mener hans egen avis og den samiskspråklige avisen Avvir burde bli regnet som nasjonale, meningsbærende aviser.
– Sápmi trenger en aktiv og troverdig presse. Og samisk dagspresse burde gis samme vilkår som samisk kringkasting heldigvis har fått. De har 67 journalister, Avvir og Sàgat har 22 til sammen. Det er et misforhold 3 til 1 i vår disfavør, sier Wulff.
Kritisk til postlov og mediestøtteråd
Høringen i Stortingets lokaler ble preget av både ros for tiltak, men også frykt for at de ikke holder inn i fremtiden. Både nevnte Sàgat, og Vårt Land, Nationen og MBL, frykter spesielt postloven, som Journalisten tidligere har omtalt.
Men Landslaget for lokalaviser (LLA) er fortsatt fornøyd med det de mener er et godt kompromiss. De vil heller ha 100 prosent av avisene ut med post færre dager i uken, enn å ikke få ut posten til samtlige abonnenter.
– Hvis det skulle skje at vi ikke får avisene ut 100 prosent flere ganger i uken, vil et titalls aviser dø. Garantert, advarer styreleder Tomas Bruvik.
Forslagene til endring i postloven får sin egen høring senere denne måneden, men Bruvik var like positiv til mediestøttemeldingen.
– Mediestøttemeldingen tar lokalavisene på alvor. Og det er høyst nødvendig og på tide. Lokalavisene har blitt avspist med smuler og nå er de lovet midler som virkelig treng, særlig for de mindre og frittstående avisene, sier Bruvik.
Mediestøtterådet fikk lite støtte fra de fleste tilstede på høringen. Det skal blant annet fordele midler mellom tilskuddsordningene, men det fikk kritikk blant annet fra Vårt Land og Nationen.
– Vi mener dette må avgjøres i Stortinget. Mediestøtten må tas på objektive kriterier, og vi vil advare mot at avgjørelsene tas i lukkede rom, av et råd som ikke kan stilles til ansvar og med avgjørelser som ikke er transparente, sier redaktør Irene Halvorsen i Nationen.
