Gerd Johansen startet Norges første musikkavis hjemme på kjøkkenet

Den pensjonerte musikkjournalisten Gerd Johansen sitter på sin romslige balkong i høyblokka på Rødtvet. Hun har bodd i denne leiligheten de siste femti årene, og brukte kjøkkenet her som det første redaksjonslokalet til musikkavisen Nye Takter da det ble grunnlagt i 1978.

Mannen hennes serverer svart te i en eldre P4-kopp som det står «Gerd Johansen P4» på. Etter Nye Takter-tiden jobbet Johansen nemlig som programleder for flere kanaler på 1990- og 2000-tallet, blant annet rockekanalen P4 Bandit. Selv om hun nok er mest kjent for tiden på hovedkanalen P4.

– Det var en drøm av en jobb og jeg var vanvittig bortskjemt, sier Johansen, som mange fortsatt kaller for «P4-dronningen».

Hemmeligheten til suksess i radio, sier Johansen, er å ikke ignorere lytterne, men heller være i kontakt med dem og inkludere dem.

– Som radiovert skal du ikke snakke til lytterne, men med dem. Hvis ikke blir det fryktelig kjedelig, sier hun.

Nå er Johansen i åtti-årene, og sier hun har stadig mindre interesse av å høre på radio.

– Jeg syns ikke underholdningsstoff i dag er noe interessant. Jeg lytter heller til Spotify, så slipper jeg slik pludring.

Tok popmusikken seriøst

Det er 45 år siden musikkmagasinene Nye Takter og Puls startet opp nærmest samtidig. De dannet grunnlaget for den moderne musikkpressen med sin dekning av rock- og popmusikk. Tidligere hadde NRK dominert musikkinnslagene i den norske pressen.

– På det tidspunktet fantes det ingen musikkavis. Det hadde vært flere forsøk, men interessen var for liten. Musikk var noe man lyttet til, ikke leste om, sier Johansen.

Nye Takter publiserte sitt første nummer sommeren 1977, men prosjektet falt sammen på grunn av manglende finansiering. Da tok Johansen med seg magasinnavnet og ble ny Nye Takter-grunnlegger i 1978.

Et mål var å gi popmusikk og norsk musikk en sentral plass i omtalene, samtidig som konkurrenten Puls, med redaktør Tore Olsen, var mest opptatt av amerikansk og engelsk musikkultur, forteller Johansen.

– Vi var de første som tok popmusikken seriøst. Tenk hvor mye det har forandret seg. Pop var mindreverdig da, men nå har det minst like høy verdi som rock.

Hvorfor det ble startet to musikkaviser samtidig, er Johansen usikker på. Finansieringen holdt knapt i starten, og Johansen mener Nye takter og Puls ville klart seg bedre om de hadde slått seg sammen.

– Samtidig var konkurransen veldig spennende, da hadde vi noe å strekke oss til. Men av og til skar det seg litt, tilføyer hun.

Radio Lux

På den tiden var det svært få kvinnelige musikkjournalister i Norge, og Gerd hadde fått inntrykk innad miljøet at kvinner ikke hadde noe med rock- og popkulturen å gjøre, sier hun.

– Jeg og et par andre kvinner i bransjen reagerte kraftig på det, og det gjorde mange av mine mannlige kollegaer også. Derfor møttes vi kvinner i bransjen én gang i måneden for å støtte hverandre og få ut frustrasjonen.

Johansen har vært glad i musikk så lenge hun kan huske, og sang blant annet i Oslo Ungdomskor, et av Norges beste kor på den tiden, mener hun. Her sang hun kirkemusikk, men hadde en stor lidenskap for rytmiske sjangre som rock n' roll, noe som gjorde henne til en rebell i foreldrenes øyne.

– Jeg tilhører Radio Luxembourg-generasjonen, det var her jeg hørte all musikk. Jeg tok opp sangene på spolebåndspiller på 50-tallet, og spilte musikken om og om igjen. Faren min ble helt gæren, sier hun, og tilføyer at Elvis var helt rå og en av hennes favoritter.

Motivasjonen for å starte et musikkmagasin hadde ingenting med økonomien å gjøre, sier hun. Tvert imot var det lite penger å hente i musikkjournalistikken. Men Johansen var glad i musikk og glad i å skrive, så det føltes naturlig.

– Ett irritasjonsmoment var at den populære musikken ikke var verd noe i journalistikken, så det var vel drivkraften.

Avis fra bunnen

Johansen var redaktør de fem første årene. I starten hadde Nye takter-redaksjonen sine lokaler hjemme hos Johansen-familien, i samme leilighet på Rødtvet der de fortsatt bor i dag.

På den tiden hadde de fortsatt to unge døtre boende hos dem, og kjøkkenet var fullt av redaksjonsmedarbeidere til alle døgnets timer. Det var ikke kun en dans på roser, men heller krevende til tider. Mye ble finansiert av egne lommer, blant annet med penger Johansen fikk fra en jobb hun hadde som tekster av tegneserier.

Johansen og de andre skribentene skrev først alt for hånd, før hun skrev teksten inn i en IBM Composer, en halvelektronisk skrivemaskin. Deretter kunne «gutta på kjøkkenet», som Johansen omtaler dem, uttegne avisen ved å klippe og lime teksten inn på blanke ark. Tidlig på morgenen måtte avissidene kjøres til trykkeriet.

Det ble mange søvnløse netter for Johansen.

– Å lage avis var litt av en prosess. Vi laget alt fra bunnen. I dag er det å tegne ut en avis peanøtter i forhold.

Arbeiderbladet tar over

Til tross for medarbeidernes talent og engasjement, var det vanskelig for Nye Takter å få endene til å møtes. Arbeiderbladet (senere Dagsavisen) ønsket å satse på ungdom gjennom musikkkultur, og tilbød Nye Takter en avtale om å være et fast bilag i Arbeiderbladet. Til å begynne med bidro musikkmagasinet med 16 sider hver fjortende dag, og etter hvert ukentlig.

I 1989 var dermed Nye Takters første æra over, og Johansen ga fra seg ansvaret for musikkseksjonen.

– Jeg hadde kun ett krav, og det var at Geir Rakvaag og Asbjørn Bakke skulle få sikret jobb videre i Nye Takter, og det fikk de, sier Johansen fornøyd.

Rakvaag har vært involvert i Nye Takter helt siden starten i 1978 og er fortsatt ansatt som journalist i Dagsavisen i dag.

På fest med The Clash

Johansen har utallige gode minner fra den tiden. Hun fikk være på fest med The Clash og flere andre kjente norske og internasjonale artister. Hun var også på konsert med Bob Marley kort tid før han døde, og mange andre historiske musikere og band.

Leiligheten på Rødtvet var alltid et senter for fester, hard jobbing, gode diskusjoner og politisk engasjement fra skribenter, tegnere og fotografer som senere har utmerket seg i det norske kulturlivet.

I dag får fortsatt Johansen-ekteparet Dagsavisen med Nye Takter i postkassa, som de leser med stor glede, sier Johansen.

– Jeg er stolt av Nye Takter og at jeg fikk muligheten til å være med på den turen. Jeg tror vi kommer til å bety noe, sier Johansen.

Nå som hun og mannen er pensjonerte, oppholder de seg i Spania halvparten av året. Selv om Johansen har blitt litt dårlig til beins, stopper ikke det henne fra å være den eventyrlystne kvinnen hun alltid har vært. Johansen-ekteparet bruker mye av sin tid på å lage dokumentarer fra reisene sine.

Johansen har alltid hatt en lidenskap for film, og lagde sin første reisedokumentar på bilferie i Europa i 1988, med et kamera hun hadde leid for anledningen. Venner spør ofte hvorfor de ikke publiserer filmene de lager.

– Nei, takk! Been there, done that. Det som er bra med å ikke publisere er at jeg slipper å tenke på opphavsrett, så kan jeg bare bruke akkurat hvilken musikk jeg vil til videoklippene, sier hun blid.

Rettelse: Journalisten har siden publisering skrevet om et avsnitt knyttet til beskrivelsen av Gerds bransjekollegers syn på kvinner i musikkjournalistikken.

LES OGSÅ:

Frilanser, jazzmusiker og trillingmamma under korona: – Det har vært beinhardt