– Jeg tror jeg inngir tillit hos folk, så jeg kommer tett på intervjuobjekter og de åpner seg. Samtidig forvalter jeg den tilliten med respekt

I spalta Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Kari Gjerstadberget er journalist i Glåmdalen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe – espresso.

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå ligger det siste nummeret av Reiselyst/Vagabond der - i papirversjon! Det er noe med glanset papir og flotte bilder å drømme seg bort i, nå i disse tider.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det er når jeg sitter med den første espresso-koppen - og da er det min egen avis glomdalen.no jeg må innom, og Aftenposten og NRK. Og Facebook. Mye artig å finne der, til kuriøse saker.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Trump har gått av som president» (intervjuet ble gjort før Trump gikk av, red.kom)

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Sosiale medier er en bra kanal - både for kuriøse saker, og der folk er forarget over smått og stort. Ellers å se seg rundt i nærmiljøet, mye man blir «blind» på, men som kan være en sak likevel.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Hehe - tilbake til Facebook, da. Ei dame i vårt distrikt ønsket seg elgtunger, hun skulle lage pålegg av dem. Pussig og morsomt - og slett ikke helt «ute» her i Kongsvinger-distriktet å spørre om noe slikt. Mange jegere her!

– Tynn som nyhet, men med hennes bilder av halvmeterlange oksetunger for å vise hva hun ønsket, så slo den an. Og hun fikk tak i elgtunger.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Alexander Stöckl, de norske guttas hopptrener. Jeg er ikke veldig opptatt i sport, eller hopp, men er interessert i mennesker, og Stöckl virker så innmari trivelig og raus – og flink med folk – så et portrettintervju med han skulle jeg gjerne gjort.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg tror jeg inngir tillit hos folk, så jeg kommer tett på intervjuobjekter og de åpner seg, i de sakene det er viktig. Og samtidig forvalter jeg den tilliten med respekt.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det er langt tilbake i tid, det som slår meg først. Ikke gøy, men veldig spesielt. En trailer med kyllinger kjørte av motorvegen midtvinters, og det var seks til sju tusen gule nøster som virret rundt i vegen og i grøfta, stakkar.

– Ellers var det gøy å jobbe da Melodi Grand Prix hadde landsdelsfinale her - det var på ei tid da det var litt «nytt» å publisere direkte.

– I 2020 var det regionens storsatsing på å lokke utflyttere tilbake til distriktet. Et stort event som trakk mange unge hit, og som igjen ble til mange gode historier på trykk.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Thomas Seltzers tv-serie om USA. Han fikk vist fram hvordan livet kan være for en del fattige hvite, og hva som har gjort at de tenker og stemmer som de gjør, selv om det virker ubegripelig for oss. Tankevekkende.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å få unge lesere med på laget, det gjelder vel både i Glåmdalen og over hele fjøla.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Opptre ryddig og tydelig, og ikke irritere oppgående lesere med titler som «gjett hva...», «dette trodde du ikke...», og liknende fraser.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Et bilde av et barn fra hungersnødrammede Jemen, i Aftenposten. Kraftfull melding som trengs.

– Når logger du av for kvelden?

– Rundt 22.30-23.00. Prøver å ha en skjermfri stund før jeg finner senga.