Da PFU behandlet klagesak mot Glåmdalen under digitalt møte tirsdag 22. juni, konkluderte de med ingen fellelser mot avisen.
Klagen kom fra Marius Berg Bråthen, etter at han hadde vært involvert i en bilulykke.
Glåmdalens artikkel omtalte bilulykken omtrent en time etter at denne inntraff.
Journalisten har tidligere omtalt saken, hvor klager mente at Glåmdalen hadde begått brudd på punkt 4.6 i Vær varsom-plakaten:
Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
Bråthen reagerte på at bilen han kjørte ble gjenkjent av venner og familie basert på bildet publisert av Glåmdalen. Til Journalisten fortalte han at til og med ukjente skjønte at han var involvert, på grunn av den spesielle bilen han kjørte.
Les også PFU-sekretariatets oppsummering av saken her.
Under diskusjonen uttalte PFU-medlem Erik Schjenken at han syntes Glåmdalen hadde framstilt ulykken som dramatisk i bildet sitt, på tross av at de var informert av politiet om at de involverte i ulykken bare var lettere skadet.
PFU-medlem Stein Bjøntegård mente på sin side at Glåmdalen hadde gjort de nødvendige vurderingene, og landet på riktig side.
– De har tatt hensyn til de tingene vi er ute etter i sin refleksjon om hva de skal publisere. Det bidrar til å styrke argumentet til avisa, og at de havner på riktig side for meg. Men helt uproblematisk er det ikke, men det er aldri sånne saker, sa Bjøntegård.
PFU-leder Anne Weider Aasen støttet sekretariatets forslag om ingen fellelse, men syntes ikke at vurderingen hadde vært enkel. Hun forsto at klager følte seg forulempet.
Uttalelsen som til slutt ble vedtatt, lyder:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6, som sier at pressen skal ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan påvirke ofre og pårørende. Dette innebærer på ingen måte et forbud mot å rapportere fra ulykker, ei heller å omtale ulykker før pårørende er varslet. Det handler om hvordan omtalen gjøres, sett i forhold til ulykkens alvorlighetsgrad og karakter.
PFU merker seg at Glåmdalen var informert av politiet om at de involverte bare var lettere skadet. Det er et forhold som tilsier større frihet til å rapportere opplysninger og bilder enn hvis det for eksempel var snakk om en dødsulykke. PFU merker seg at artikkelen heller ikke inneholdt detaljerte opplysninger om de berørte, og at det publiserte bildet ikke viser klare kjennemerker på de involverte bilene. Utvalget mener videre det var presseetisk akseptabelt å ta bilder selv om klager fremdeles satt i bilen, ettersom det ikke er mulig å se ut ifra publiseringen om det sitter noen i bilen. Utvalget har likevel forståelse for at klager opplevde omtalen belastende. Ulykken skjedde på et lite sted, og selv om bilen etter utvalgets mening fremstår forholdsvis anonym, forstår utvalget at klagers pårørende kan ha blitt redd for at det var klager som var involvert.
Utvalget mener Glåmdalen kunne tydeliggjort i artikkelen at de involverte ifølge politiet hadde lettere skader. Samtidig ser PFU at avisens formulering om at personene var kjørt til «helsesjekk», tilsa at skadeomfanget ikke var alvorlig. PFU vil på generelt grunnlag minne om at pressen skal være varsom med bildebruken i omtale av ulykker, men slik utvalget ser det, var Glåmdalens artikkel nøktern, ikke direkte identifiserende og innenfor det en avis må kunne publisere fra en slik ulykke.
Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.»
