Maria Sung Ae Lervik ser flere problematiske sider ved rekruttering av influensere og kjendiser til redaksjonelle roller.
Maria Sung Ae Lervik ser flere problematiske sider ved rekruttering av influensere og kjendiser til redaksjonelle roller.

– Ser ikke lyst ut for journalist-utdanningen når mediehusene rekrutterer influensere

Journalist-tittelen blir mer og mer vag, mener debattjournalist Maria Sung Ae Lervik.

Publisert

– Når mediehusene ansetter influensere i redaksjonelle roller signaliserer de at vi ikke trenger en journalistutdanning.

Det mener Maria Sung Ae Lervik, debattjournalist for Nettavisen. Hun har selv tatt journalistikkutdanning, vel vitende om at hun må konkurrere med både influensere og andre kjendiser på arbeidsmarkedet.

Det er ikke lenge siden influenserparet Martine Lunde og Aleksander Sæterstøl inntok rollen som programledere for TV 2s God Kveld Norge, et program tidligere ledet av Sophie Elise Isachsen og Niklas Baarli. Flere andre mediehus har også ansatt influensere i redaksjonelle roller.

Samtidig er det færre og færre som søker seg inn på journalistikkutdanningene i landet. I år har 936 søkere journalistikk som førstevalg. Det er 139 færre søkere enn i fjor.

– Det ser ikke lyst ut for journalistikkutdanningen når mediehusene rekrutterer influensere i journalistenes plass, sier Lervik.

Setter seg i en dobbeltrolle

Det er ikke bare Lervik som mener det er problematisk at influensere og andre kjendiser blir ansatt i redaksjonelle roller. Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk Trygve Aas Olsen forteller at det medfører en rekke etiske dilemmaer for redaksjonene.

Han trekker særlig fram at mediehusene setter seg selv i en dobbeltrolle. De er arbeidsgiver for kjendisene, og har dermed et arbeidsgiveransvar med å beskytte sine arbeidstakere. Samtidig er dette offentlige personer de normalt ville skrevet kritisk journalistikk om.

Trygve Aas Olsen.
Trygve Aas Olsen.

– Vi får på en måte en klikk med kjendiser som er beskytta mot kritisk journalistikk fordi de har oppdrag for medieselskapet, mener Aas Olsen.

TV 2 er et av mediehusene som har ansatt influensere og andre kjendiser i redaksjonelle roller. Da Isachsen og Baarli var programledere for God Kveld Norge hadde TV 2 utfordringer knyttet til saker som omhandlet Farmen Kjendis, der begge profilene hadde vært deltakere.

– Vi var åpne med publikum om at programlederne hadde deltatt i programmet, men så underveis at det ble opplevd som umusikalsk, sier programredaktør Kathrine Haldorsen.

Haldorsen forteller at TV 2 skal sørge for at dette ikke skjer igjen ved å unngå dobbeltroller så langt det er mulig.

– Vi opplyser og er åpne om alle bindinger der det oppleves som relevant, sier hun.

Vil oppnå en annen tone

Lervik og Aas Olsen enes om at dette er en prinsippsak som er større enn den enkelte kjendis. Lervik synes det er fint at personer uten formell journalistikkutdanning kan prøve seg i yrket, men hun påpeker at mange influensere kommer fra en markedsbakgrunn.

– Influenserne lever av sponsoravtaler og salg av merkevare, så skal de plutselig inn i en redaksjonell rolle som skal være uavhengig. Det er problematisk, sier hun.

Aas Olsen tror også at kjendiser som er kjent for å være kommersielle tar med seg dette inn i redaksjonelle roller, for eksempel programlederrollen.

– Da spørs det om publikum kan ha tillit til at vedkommende skal være upåvirkelig og opptre i henhold til Vær Varsom-plakaten. Jeg tror det er en fare for at folk tenker at de kun er der for å bli enda større kjendiser, sier han.

Kathrine Haldorsen.
Kathrine Haldorsen.

Programredaktøren i TV 2 forteller at de velger å bruke influensere i for eksempel programlederrollen for å oppnå en annen tone, en annen åpenhet og en annen tilnærmingsmåte.

– Vi vurderer ofte kandidater som i kraft av sin posisjon påvirker samfunnet vi alle bor i til disse rollene, og influenserne er en naturlig del av disse, sier Haldorsen.

Alle programlederne i TV 2 får opplæring og trening skreddersydd sine behov, forteller hun.

Aas Olsen og Lervik tror derimot at mediehusene velger å ansette influensere framfor journalister i slike roller av økonomiske årsaker. Blant annet fordi en kjendis vil kunne generere flere klikk og mer engasjement enn en journalist.

– Da sitter egentlig ikke unge journalister igjen med noen fordeler, mener Lervik.

– Tittelen blir mer og mer vag

Presseetiker Aas Olsen tror det skapes et inntrykk av at det er lett å få jobb som programleder eller kommentator hvis man er kjendis. Han mener at journalister skal ha kvalifisert seg gjennom god journalistikk.

– Det spiller på en måte ingen rolle hvor god journalist du er, så lenge du er kjendis.

Lervik mener at ansettelsen av influensere i journalistrollen er et eksempel på at tittelen journalist blir mer og mer vag.

– Det har nesten blitt synonymt med innholdsskaper, så jeg stiller spørsmål ved om det er noen integritet i å kalle seg journalist lenger, sier journalisten.

Hun mener at Norges medieledere bør spørre seg selv hva verdien av en journalistikkutdanning er. Dersom de ønsker å beholde den, mener Lervik at de må signalisere det.

– Hvis de ønsker kompetente journalister som har utdanning i yrket, må de vise det med handlingene sine.

Powered by Labrador CMS