VGs faste team på Lørenskog-saken:
– Har gått og ventet på pågripelsen i hele vinter

En tatovert fembarnsfar og en ung krimjournalist/jusstudent med sitt eget hjertebarn, en Porsche 911 Carrera 4 (2000-modell).

Sammen graver de i en mystisk forsvinningssak, mulig drapssak. På et eget kontor i VG-huset har de fylt veggene med presseutklipp og tidslinjer.

Dette er ikke en pitch til en krimroman, men en beskrivelse av VG-journalistene Gordon Andersen og Ådne Husby Sandnes.

Sammen har de over lang tid jobbet utelukkende med Lørenskog-forsvinningen, Hagen-saken, hva man enn skal kalle den, saken om Anne-Elisabeth Hagens forsvinning fra sitt eget hjem sent i oktober 2018.

– Intensivert overvåkningen

Tirsdag i forrige uke ble ektemannen, Tom Hagen, pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap. Hagen nekter straffskyld.

VG var i umiddelbar nærhet, og kunne fortelle hele Norge om den dramatiske utviklingen tirsdag morgen.

Ikke tilfeldig, ifølge Andersen og Sandnes.

– Hva kan dere si om selve pågripelsen? Fikk dere et varsel om hva som skulle skje?

– Vi kan nok ikke peke på et magisk «varsel» som kom inn. Vi hadde aldri vært der akkurat da, hvis vi ikke hadde fått denne sjansen til å jobbe systematisk med saken. Vi har vært mye i området. Innom iallfall hver uke. Det er også en stor del av bakgrunnen for at vi var der, sier Sandnes.

Andersen kaller det «et resultat av å kunne tyde værmeldingen».

– Vi visste etter hvert at det måtte skje noe denne våren. Dermed har vi intensivert vår overvåkning av stedet. Summen av alt har gjort at vi har gått og ventet på pågripelsen i hele vinter, sier han.

Og for å ha noen sjanse til å kunne lese politiuttalelser som andre leser værmeldingen, er man nødt til å kunne fordype seg skikkelig og ha orden i sysakene. For det er en krimsak uten sidestykke det er snakk om her.

Så for seg superbande

– Jeg har aldri jobbet med en mer omfattende krimsak enn dette, sier Andersen.

– Med unntak av 22. juli, som selvfølgelig er helt i særklasse. Nå har jeg jobbet med kun denne saken, hver eneste dag, siden 29. november 2018. Jeg har aldri noensinne blitt satt av til å jobbe så grundig med en sak før. Det er nok fordi denne saken har så mange dybder i seg, at VG ser at den må satses på.

– Men til syvende og sist kan vi ende opp med at det er snakk om et partnerdrap?

– Da må man huske hvordan starten på saken var. En milliardær som hadde fått kona kidnappet. Vi så for oss et scenario med en øst-europeisk superbande som firer ned et team fra et helikopter, omtrent.

– Det har nok tatt tid for alle involverte å venne seg til tanken på at dette kunne være et partnerdrap, sier Sandnes.

– Har allerede svarene

Begge er de opptatt av at det er systematikken de har kunnet følge saken med, som har vært nøkkelen til mye informasjon og grobunn for mange oppslag.

Det gjelder å stille de samme spørsmålene systematisk, over tid, og notere seg svarene man får. Skrive ut alle intervjuer som gjøres, få sitatene godkjent, og ha dem klare for publisering når de plutselig kan vise seg å være relevante etter flere måneder.

Og det har vist seg å gjelde en rekke ganger.

– Nå har politiet valgt en strategi der de ikke svarer om nye beviser, og faktisk heller ikke svarer på ting de har svart på før. Men siden vi har stilt alle spørsmålene på forhånd, har vi jo allerede svarene. Helt utrolig mange ganger har jeg takket meg selv for at jeg faktisk skrev ned alt fra et intervju, selv om det ikke kunne brukes akkurat da, sier Sandnes.

Makkerne bruker ikke minst mye tid på å planlegge nøyaktig hvordan de skal gå fram i møte med kilder.

– Jeg tror de som dekker krimsaker kan få mye ut av å planlegge intervjuer, planlegge spørsmål. At man går inn med en tanke om hva man vil få ut av intervjuet, sier Sandnes.

– Vårt viktigste redskap er måten å stille spørsmål på. Vi har brukt masse tid på å planlegge hvordan vi stiller spørsmål, til helt åpenbare, åpne kilder, skyter Andersen inn.

Når svarene endrer seg

Med systematikk blir man i stand til å tyde værmeldingen. Eller se elefanten i rommet, som Andersen også kaller det.

– Man kan spørre en informasjonsarbeider, hver eneste mandag, om det skjer noe denne uka, og få til svar: Skjer ingenting. Men så plutselig får man et litt annerledes, rart svar. Da skjer det noe denne uka, beskriver han.

Et annet eksempel:

– Vi har intervjuet Tommy Brøske (politiinspektør og leder av etterforskningen, journ. anm.) 30-40 ganger nå. Underveis har vi spurt systematisk: Hva er status på ektemannen? Vi vet når svarene endret seg. Vi vet når han ble rar i ansiktet. Det er ikke hokuspokus.

Et tredje eksempel, nylig publisert, kan være et utsagn Brøske ga til VG tilbake i juni 2019, da politiet hadde gått ut med at de nå anså drap som mest sannsynlig:

«Ha respekt for familien her, og det vet jeg dere har. De har en mor som er savnet.»

Ingenting om en kone som var savnet.

LES OGSÅ:

VG fortalte hele Norge om pågripelsen av Tom Hagen: – Har prioritert saken siden forsvinningen ble kjent

– Vi leste jo inn i det den gangen. Hvorfor sa han ikke kone, for svarte? Vi samlet på den setningen, og visste at den skulle være med videre. Sitatet ble gjennomlest og godkjent av Brøske den gangen, sier Andersen.

Aldri, aldri ut av bobla

Krimjournalistene er tydelige på at måten de har fått lov til å jobbe med saken på, er riktig vei å gå: At noen følger saken fra første dag, med fullt fokus, og får lov til å holde fokuset hele veien ut.

– Det vanlige i VGs historie er at man jobber som gærninger når det smeller i en sak. I en periode. Som i Eirik Jensen-saken, en annen svær sak, den ble sprengjobbet med. Men etter en tid mister man fokus, journalistene begynner å gjøre andre ting. Detaljene glipper, og så pulveriseres det hele, forteller Andersen.

– Men denne gangen ble det satt ned en egen gruppe, med egen reportasjeleder. Siden har det vært smalsporet, og jeg har fått lov til å ikke bry meg om noe annet enn dette, sier Andersen.

Han forteller om en prat med en journalist fra et annet medium, som også hadde dekket saken. Som sa: «Det er godt å jobbe med litt andre ting også. Man må litt ut av bobla.»

– Da tenkte jeg nei, det er det man ikke må. For meg er det svaret på hvorfor vi har lyktes, sier Andersen.

Selv under koronakrisa, mens hele VG har blitt rigget for å dekke en unik situasjon best mulig, har Andersen sittet med Hagen-saken på hjemmekontoret og «ikke brydd seg en døyt» om noe koronavirus.

Ny fase

Saken, og VGs arbeid med saken, har gått i ulike faser. En periode før sommeren 2019, da Sandnes kom til, var Andersen alene i Hagen-gruppa. At de klarte å holde trykket oppe også utover høsten 2019 har vært avgjørende, mener han:

– Det var en periode da det føltes lett å gi seg. Men vi har jobbet konsentrert og nådeløst med dette. Og så har vi orientert ledere underveis, sånn at når det virkelig smeller, da er VG-maskineriet i gang, forteller han.

– Hvordan vil dere beskrive den nye fasen saken er inne i nå?

– Nå er det armer og bein igjen. Nå er det kaos, det skjer mye hos politiet og i Sloraveien. Nå er vi flere som jobber med saken igjen. Da er det viktig at man fremdeles er nøyaktig, og følger systemene. Lager oppsummeringer etter hver dag, og husker å ringe alle man har ringt tidligere. Støvet kommer til å legge seg her også, og da gjelder det å jobbe videre, sier Andersen.

Men det merkes at det har skjedd noe med saken nå.

– Nå kommer nye aktører inn, som vi kanskje ikke har snakket med før. Som kanskje noen andre kjenner bedre. Alt kan skje. Saken har en litt ny dynamikk, men det er alltid en fordel at de man ringer til merker at man kjenner saken.

Politiets verktøykasse

Kort tid etter pågripelsen meldte VG at Hagen hadde vært under hemmelig etterforskning siden sommeren 2019.

– Når visste VG at den hemmelige etterforskningen var i gang?

– Vi har iallfall hatt nok krefter til å publisere, umiddelbart etter pågripelsen, at den startet sommeren 2019, sier Andersen.

– Det er vel heller ikke så rart at det har skjedd hemmelig etterforskning i denne saken. Har man fulgt noen store straffesaker, skjønner man at det er tilfelle, og begynner å spørre, sier Sandnes.

– Tommy Brøske har gjennom hele saken sagt at hele politiets verktøykasse er i sving. Da må man jo gå i verktøykassa og se hva som ligger der, og jobbe ut fra det. I loven står det for eksempel at i drapssaker kan det brukes romavlytting, påpeker Andersen.

Kan ikke søke i postlister

Det er ikke bare systematikk som skaper god, langsiktig krimjournalistikk. Noen egenskaper trenger man for å passe til jobben:

– Man må ha en viss evne til å snakke med folk, alle slags typer mennesker, sier Andersen.

Sandnes legger til:

– Og så må man kunne finne glede i å fordype seg, legge på plass én bitteliten brikke her og én der. Jeg lar meg imponere over kolleger som kan intervjue Erna Solberg den ene dagen og dekke en krimsak helt greit dagen etter. Sånt er ikke jeg noe god på.

Duoen er åpne om andre felter som ikke er deres sterkeste:

– Når det koker, får vi folk inn til å hjelpe oss med postlister og internett. Verken jeg eller Ådne kan søke i postlister, sier Andersen.

– Kunne kanskje ligget noe til saken der?

– For å si det sånn: Pågripelsen ligger ikke i postlistene.

LES OGSÅ:

Politiet: Ba medier trappe ned egne undersøkelser i forsvinningssaken