Politiet: Ba medier trappe ned egne undersøkelser i forsvinningssaken

Anne-Elisabeth Hagen har vært borte siden 31. oktober i fjor. Mediene skrev ikke om forsvinningssaken i Lørenskog før 7. januar i år, da politiet selv offentliggjorde saken.

Fire aviser visste om den antatte bortføringen, men publiserte ikke saken fordi politiet «anmodet» dem om å vente. De ble fortalt at det handlet om fare for liv og helse.

Journalisten har snakket med politiinspektør Tommy Brøske, som forteller mer om politiets kommunikasjon med mediene i månedene før offentliggjøringen, og at politiet ble urolig for journalistenes «aktivitet» ved åstedet i fjor høst:

– Det ble noen telefoner til redaksjoner, med anmodning om å trappe ned undersøkelsene, sier Brøske.

Spørsmål om tid

Det var hensynet til liv og helse, basert på trusler fra de antatte bortførerne om hva som kunne skje hvis politiet ble involvert, som fikk politiet til sterkt å oppfordre mediene til å vente med omtale.

– Hvis mediene begynner å omtale saken, betyr det jo gjerne at politiet også har kunnskap om den, sier politiinspektør Brøske, og legger til:

– Vi så på det som et spørsmål om tid når media kom til å få kunnskap om saken, og tenkte at de ville ta kontakt før noe ble publisert. Det viste seg å stemme.

Da de første tok kontakt, rundt midten av november, hadde politiet allerede lagt strategien om å be dem vente med omtale.

– Det er heldigvis ingen vanlig situasjon at vi ber om slikt, vi ønsker på ingen måte å legge bånd på hva pressen kan og skal skrive. Tvert imot, sier Brøske.

Fryktet press på tidligere offentliggjøring

En del av oppfordringen fra politiet var også at mediene måtte være forsiktige med å drive egne undersøkelser.

– Det er ikke vanskelig å se at saken er svært interessant for mediene, men det var usikkert hvor mye oppmerksomhet som skulle til før situasjonen eskalerte og ble mer kritisk. Det ble noen telefoner til redaksjoner, med anmodning om å trappe ned undersøkelsene. Dette opplevde vi også at ble akseptert, sier Brøske, uten å ville gå nærmere inn på hvilke medier som ble kontaktet.

Frykten var at journalister skulle gjøre situasjonen så kjent i lokalmiljøet at en offentlig bekreftelse ble uunngåelig.

– Vi var redde for at media skulle være for aktive når det gjaldt å kontakte personer og dermed bidra til å informere befolkningen om saken. Da kunne trykket blitt så stort at vi måtte ha gått til offentliggjøring mye tidligere enn vi anså som hensiktsmessig.

– Hva nøyaktig var det mediene gjorde, som dere ba om nedtrapping av?

– Det var naturlig nok denne type aktivitet i nærmiljøet.

• LES OGSÅ: Så ille mener norske journalister det er blitt etter at politiet tok Twitter i bruk

Ingen bekrefter

Ingen av de fire avisene som jobbet med saken før den ble offentlig kjent, bekrefter overfor Journalisten at de fikk beskjed om at de var for aktive i området rundt Sloraveien på Fjellhamar.

– Det har vært kontakt med politiet knyttet til VGs journalistiske undersøkelser, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det konkret handlet om aktiviteten i nærmiljøet, sier VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken til Journalisten.

Hun sier at hun ikke kan gå nærmere inn på nøyaktig hva slags type VG-aktivitet som gjorde at politiet tok kontakt.

Sjefredaktør Magne Storedal i Romerikes Blad sier at redaksjonen ikke har mottatt noe sånt budskap om sin aktivitet.

Nyhetsredaktør Tor M. Nondal i Dagens Næringsliv vil ikke kommentere konkrete henvendelser eller hvordan kontakten med politiet har vært i denne saken.

Dro til Sloraveien

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten, forteller at Aftenposten oppsøkte Sloraveien på et tidlig tidspunkt. Da hadde de bare fått et tips om saken og ikke ennå kontaktet politiet.

– Mens reporterne våre var der, tok politiet kontakt. De sa at det handlet om en alvorlig sak, ba oss trekke reporterne våre tilbake, og sa at de skulle forklare hva saken dreide seg om. Det hørte vi på, sier Strøm-Gundersen, og legger til:

– Men i løpet av perioden før offentliggjøring, mens vi holdt kontakt med politiet, er jeg ikke kjent med at vi fikk noen anmodning om å trappe ned aktivitet.

Holdt møte med fire medier

Siste fredag før jul, 21. desember, møttes politiet og mediene til møte om saken. Til stede var politiinspektør Brøske og to kommunikasjonsmedarbeidere hos politiet, samt én eller to representanter fra hver avis.

– Vi innkalte til møte med de fire mediene som hadde kontaktet oss om saken. Det var også flere av mediene som selv hadde bedt om et slikt møte. Vi ville informere om status, gi den samme informasjonen til alle og holde et fokus på åpenhet om det vi kunne dele, sier Brøske, og omtaler både møtet og dialogen med mediene som god.

Men det er liten tvil om at denne situasjonen, og måten å føre kontakt med mediene på, er ny og ukjent. Brøske forteller at han kjenner til tidligere situasjoner der medier har gått med på å vente med å omtale for eksempel kommende pågripelser.

– Men det blir litt annerledes. En sånn konkret anmodning som denne, med bakgrunn i liv og helse, har jeg ikke vært med på før, sier Brøske, og legger til:

– Både politiet og mediene har i denne saken stått i en situasjon som oppleves som ganske ny og utfordrende. I det store og hele synes jeg mediene har opptrådt ryddig, balansert og bra.

Også avisredaktørene Journalisten har snakket med, beskriver kontakten med politiet som ryddig.

– Når vi kjenner til en sak av denne typen, er vi avhengig av å gjøre redaksjonelle vurderinger og begrunne for oss selv hvorfor vi ikke omtaler saken. Dermed har det vært viktig med jevnlig kontakt om utviklingen, og den kontakten opplever jeg som god, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

Krevende måte å jobbe på

VGs ansvarlig redaktør, Gard Steiro, som selv var med på møtet med politiet før jul, sier til Journalisten at det ikke var en veldig vanskelig avgjørelse å vente med publisering i akkurat denne saken.

– Vi fikk en veldig klar henstilling fra politiet om å ikke publisere noe.

Han forteller videre at VG med ujevne mellomrom får henstillinger fra politiet om å ikke publisere detaljer eller enkelte fakta i krimsaker, fordi det kan ødelegge etterforskningen, men denne saken skilte seg ut siden det kunne handle om liv og død.

– Jeg var ikke veldig i tvil om at det var riktig å vente.

På stående fot husker Steiro kun én annen sak hvor norske myndigheter har bedt pressen om å ikke omtale en sak, og det var Talibans bortføring av den norske krigsreporteren Pål Refsdal tilbake i 2009.

Steiro vil ikke si noe om når VG først ble kjent med saken, men bilder fra det angivelige åstedet som VG selv har publisert, viser at avisen i hvert fall var kjent med bortføringen tidlig i desember.

– Politiet var tydelig på at de ikke ønsket at vi skulle kontakte kilder og andre som kunne avsløre saken. En krevende måte å jobbe på, samtidig er det en god del informasjon man kan hente inn, blant annet fra åpne kilder, sier Steiro.

LES OGSÅ:

Derfor har mediene ventet med å omtale den antatte kidnappingen