Klar Tale-redaksjonen produserte gravesak fra hjemmekontor, med Teams-møter som del av hverdagen.
Klar Tale-redaksjonen produserte gravesak fra hjemmekontor, med Teams-møter som del av hverdagen.

Klar Tale-redaksjonen jobbet med graveprosjekt i over et år

Har sendt sin første Skup-rapport.

Publisert

Flere små redaksjoner er representert blant de 62 innsendte metoderapportene til Skup-prisen i år.

Lettlestavisa Klar Tale har for første gang meldt seg på i kampen om å bli premiert for sin undersøkende journalistikk, for prosjektet «De som ikke forsto».

Redaksjonen har jobbet i over et års tid med å gjennomgå de 77 første dommene som inngår i det som har blitt kjent som Nav-skandalen.

– Intenst

Funnene har i høyeste grad relevans for avisas lesergruppe:

En av tre dømte i sakene har i løpet av rettssaken forklart at de ikke forsto språkføringen i Navs regler og informasjon om utenlandsreise. Likevel ble de dømt for bedrageri.

Hele den faste Klar Tale-staben har vært engasjert i prosjektet: Cathrine Kahrs, Karin Flølo, Arnfinn Storsveen og redaktør Gøril Huse. Randi Matland har vært med som frilans illustratør til saken.

Redaktør Gøril Huse.
Redaktør Gøril Huse.

– Det har vært intenst, gøy og fantastisk å ha et sånn type prosjekt. Det har bundet vår lille redaksjon enda tettere sammen, samtidig som vi har produsert relevant stoff for leserne våre. Det har også vært krevende, men graveprosjekter er noe vi har veldig lyst til å fortsette med, sier Huse til Journalisten.

Saken har også fått følger:

– Den har blitt tatt opp i Stortinget, flere politikere har engasjert seg i tematikken, og saken har også blitt referert til av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, som var ansvarlig statsråd for Nav på det tidspunktet, sier Huse, og legger til:

– Vi vet også at Nav har tatt enda mer tak i det med språk og kommunikasjon etter dette. Vi anser at vi med vår innsats utfyller granskningsrapporten om Nav-skandalen, som ikke går særlig inn i hvorfor folk ble dømt i utgangspunktet.

Innsats fra hjemmekontor

Hele graveartikkelen er gjennomført skrevet i lettlest språk, og redaksjonen har også laget en kortversjon og en versjon som lyd.

– Det har vært en utfordring når så mye av kildematerialet er dommer med juridisk språk. Der vi må bruke begreper utenfor dagligtale forklarer vi, og vi har også brukt plass på å forklare metoden vår for leserne så det skal være forståelig hva vi har gjort, sier Huse.

Som også takker SUJO, Senter for undersøkende journalistikk, for hjelp med kvalitetssikring og prosjektveiledning.

Prosjektet er i sin helhet utført fra hjemmekontor, forteller redaktøren:

– Det har også vært en egen utfordring, og det har nok betydd litt ekstra mye jobb med å lede prosjektet. Mye kunne vært enklere hvis man satt sammen i redaksjonen, men hele gjengen har levert en fantastisk innsats.

Powered by Labrador CMS