– Artiklene handlet om to ting: menn som krigshelter og seksuelle erobrere

Titler som Stag, Man’s Conquest, Male og For Men Only ringer neppe mange bjeller hos moderne norske lesere. Men dette var «adventure magazines», såkalte «pulps», som solgte i millioner i etterkrigstidas USA. Takket være miksen av fakta og fiksjon – og de fleste relaterte gråsonesjangrer – gikk eksempelvis førstnevnte unna i et månedsopplag på 650.000 i jubelåret 1959.

– Artiklene handlet om to ting: menn som krigshelter og seksuelle erobrere. Deri lå appellen, sier Gregory A. Daddis, historieprofessor ved San Diego State University, til Journalisten.

– Bladene kombinerte en fornemmelse av eventyr, fysisk tøffhet og styrke, og evne til å erobre andre, mer «primitive» verdener. De definerte maskulinitet gjennom en militær linse. De utsondret at den «sikreste ruta til manndom» gikk gjennom forsvarstjeneste, legger han til.

Mistet grepet

Leserskaren var generasjonen som hadde vokst opp med og etter John Wayne og Hollywood-dyrkningen av «den sterke og stille typen». Ifølge Daddis (53) var det disse verdiene som sikret eventyrmagasinenes popularitet. I den ferske boka «Pulp Vietnam» viser han imidlertid hvordan bunnen falt ut av markedet i løpet av den mislykkede Vietnam-krigen (1964-1973).

Det var ikke tilfeldig.

– Magasinmålgruppa overlappet i stor grad med målgruppa for soldatrekrutteringen. Og lesningen deres skapte forventninger både om kampene og det å vende tilbake på heroisk vis, sier Daddis, som selv har militær bakgrunn.

– Ikke bare skulle de reise til Vietnam og bli krigshelter – de skulle bli seksuelle erobrere. Men ingen av delene ble noe av. Dette, kombinert med økende amerikansk Vietnam-motstand, førte til at bladene mistet fotfestet.

De politiske strømningene utover 70-tallet ble de siste stiftene i kista, skal vi tro Daddis.

– Den seksuelle revolusjonen, og andrebølgefeminismens inntog, veide inn, fordi disse satte spørsmålstegn ved det aktuelle maskuline idealet. Det samme gjorde opptrappingen innen homofil og lesbisk kultur. Resultatet var at magasinene mistet kontakten med hva som var «akseptabelt».

Maskulint virus

Timingen av bokprosjektet er heller ikke tilfeldig. Daddis mener nemlig at de gamle holdningene har fått ny valør i hjemlandet. Denne uka toppet det seg med president Donald Trumps egenmelding i kjølvannet av koronasmittenyheten.

– Hvis du studerer ordskiftet, særlig etter at Trump forlater sykehuset og er «mann nok til å bekjempe viruset» – som om maskulinitet var avgjørende – vet jeg ikke om vi er kommet så langt hva gjelder eventyrmagasinarven, sier Daddis.

– Samtidig, hvis du sjekker Twitter, uttaler konservative kommentatorer som Mike Huckabee at «we are the party of the emancipation proclamation, not the emasculation proclamation». Da skjønner vi at lite er skjedd.

– Hvor er metoo-bevegelsen når vi trenger den?

– Ja, jeg tror det er litt av problemet. I kraft av denne regjeringen – eller Det republikanske parti som sådan – er mye av den blitt druknet av rent kvinnehat. Reaksjonen mot metoo har vært omfavnelsen av Proud Boys og lignende organisasjoner som sprer sånt tankegods.

Daddis griper til oppslaget i magasinet Brigade fra mars 1963 som viser en forkleiført herremann ta oppvasken under banneret «Castration of the American Male».

– Dessverre sitter eventyrbladfilosofien fortsatt igjen i det popkulturelle DNA-et. Dette er jo nøyaktig det språket Huckabee anvender.

Stolte karer

Daddis ser også sosiologiske paralleller mellom de to epokene. Retorikken oppstår tross alt ikke i et vakuum.

– Etterkrigsårene avfødte angst hos mange menn som, i kraft av et forstadspreget og «feminisert» samfunn, fryktet å miste maskuliniteten sin. Reaksjonen mot metoo ligner. Hvis vi holder oss til Proud Boys, trekker mange av dem på frykten for å miste seg selv og identiteten sin til kvinner som utfordrer dem og kjønnsnormer generelt.

– Er det for enkelt å si at Trump støtter seg til den frykten?

– Nei, jeg synes ikke det. Jeg tror derimot det er for enkelt å beskylde Trump for å ha skapt den. Det han gjør, er å gi den et utløp. Når det er sagt, må vi ikke fordømme enhver eventyrmagasinleser. Veteraner ville lese om andre veteraners erfaringer, og unge gutter ville kikke på jentene. Men dagens regjering frir til den samme angsten som utgjorde den uuttalte kjernen i magasinene.

– I hvilken grad blir det fordelaktig for Trump i høst – vil du våge deg på en valgspådom?

– Håpet mitt er at mekanismene som skjøt Trump inn i presidentskapet i 2016, ikke lenger fungerer – at de siste fire årene har bevist at den typen lederskap er utdatert. Men jeg vil ikke spå, for jeg ønsker ikke å bli for skuffet.

Slår et slag

– Finnes det noen oppdatert variant av eventyrmagasinene?

– Det må bli herreblader à la Esquire, Maxim og For Him Magazine, det britene pleide å kalle «lads’ mags». Interessant nok delte de opprinnelige magasinene seg først i to arvelinjer. På den ene siden fikk du Penthouse og tilsvarende nakenblader – på den andre publikasjoner som Soldiers of Fortune.

– Apropos, og gitt militærbakgrunnen din: Vi husker oppløsningen av «Don’t ask, don’t tell»-politikken i forhold til homofili. Har den nye «flytende» tida gjort det amerikanske forsvaret sterkere?

– Det tror jeg absolutt. Hvis vi bringer inn eventyrbladene igjen, er påstanden min at de undergravde militær effektivitet. Når du faktisk slår et slag for mangfold – ikke bare snakker om det – er erfaringen min at det styrker laget, understreker Daddis overfor Journalisten.

– Og disse magasinene handlet ikke om mangfold. De handlet om hvite menn som gjorde manneting sammen med andre menn.