Store eierposter i Polaris Media er til salgs. Telenor vurderer å gå ut av A-pressen og heller satse på direkte eierskap i TV 2, i allianse med Bonnier. Edda Media kan komme i spill, og med ledig kapital fra et eventuelt salg av sin halvpart av TV 2 ser mange for seg A-pressen som en kjøpekåt beiler. Sterke økonomiske resultater for Schibsted kan også bidra til at Rolv Ryssdal&Co. ser etter nye vekstmuligheter innenlands.
Farvel til Monty?
I september ble det kjent at konsernsjef David Montgomery, presset av misnøyde aksjonærer, forlater sin stilling når Mecom Group legger fram sin faste markedsrapport i januar. Seinere har eierforholdene i Mecom endret seg, slik at det nå er uklart om Montgomery likevel fortsetter i jobben. Dersom han går, venter observatører at en ny ledelse vil være mer åpen for å selge Edda Media.
Det er kjent at A-pressen og Polaris Media, og kanskje også Schibsted, er interessert i å overta Edda Media-selskaper. A-pressen kan sikte seg inn mot et kjøp av hele Edda, eller eventuelt kjempe med de andre konsernene om enkeltbedrifter.
Vil utfordre loven
Eventuelle eierskifter vil skape utfordringer i forhold til lovverket. Medieeierskapsloven setter klare grenser for hvor mye en eier kan kontrollere av det norske mediemarkedet. Såkalt betydelig eierstilling oppstår hvis en eier kontrollerer mer enn 33,3 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget, eller 60 prosent i den enkelte medieregion (paragraf 10 og 11 i loven). Medietilsynet tar også hensyn til lytter- og seertall når det beregner kontrollandelen.
– Det kan fort oppstå en situasjon med konflikt i forhold til lovverket, og dermed blir det en sak for oss. Hvilke regler det eventuelt er aktuelt å se på vil avhenge av hvem som kjøper og når det skjer, sier Gudbrand Guthus, områdedirektør for konsesjon og tilsyn i Medietilsynet.
Lesere+seere+lyttere
Guthus viser til at andre forhold i mediemarkedet kan påvirke situasjonen, ikke minst utviklingen i avisopplag og seer- og lyttertall. Opplagstallene presenteres i februar hvert år. De utgjør grunnlaget for Medietilsynets beregning av konsekvenser, vurdert opp mot eierskapsbegrensningene i loven.
– Derfor er det på forhånd vanskelig å si noe sikkert om hvordan et eventuelt salg av Edda Media vil slå ut, sett i forhold til de nasjonale og regionale eierskapsbegrensningene. En typisk konsekvens kan være at A-pressen får problemer med 60-prosentsgrensen ved kjøp av Edda-bedrifter. Det kan også oppstå problemer i forhold til krysseierskap. Loven forbyr krysseierskap mellom konserner som hver for seg kontrollerer mer enn 10 prosent av samme mediemarked, forklarer Guthus.
En eventuell sammenslåing av A-pressen og Edda Media vil kreve salg eller avvikling av virksomheter i flere medieregioner, ikke minst på begge sider av Oslo-fjorden.
Vil ha ny lov
For tre uker siden ba Mediebedriftenes Landsforening kulturminister Anniken Huitfeldt om å ta et initiativ for å endre medieeierskapsloven. MBL begrunner dette med at loven i for stor grad definerer mediemakt etter papiropplag. Samtidig skummer utenlandske konkurrenter som Google og Facebook fløten av det norske annonsemarkedet på nett. Departementet har ifølge Dagens Næringsliv startet planleggingen av en fornyelse av Medieeierskapsloven.
– Vil en lov som er bedre tilpasset dagens mediesituasjon gjøre hverdagen lettere for Medietilsynet, Guthus?
– Det kommer helt an på på hva man bestemmer seg for på politisk hold. Vi synes ikke dagens lov fungerer optimalt, med et så sterkt fokus på tall og segmenter. Den ser bare på visse deler av mediebransjen, i forhold til mediekonsentrasjon. Viktige deler er ikke med, som redaksjonelle nettmedier. Utviklingen er rivende, mens loven reflekterer hvordan man tenkte på 90-tallet.
Guthus anser det som utenkelig at noe vil skje med loven i løpet av 2011, selv om det er politisk vilje i departementet til å foreslå endringer. Først skal det settes ned et utvalg, etterfulgt av høringsutkast, høring og behandling i Stortinget.
– Dette vil ta mer en et år, sier Guthus.
Polaris i spill
Halvparten av Polaris Media-aksjene er allerede i spill. En Schibsted-eid post på 32,2 prosent er parkert hos SEB Enskilda, mens investor Terje Roll Danielsens 18,8 prosent ligger i hans konkursbo. Guthus ser for seg at Polaris Media kan bli en fjerde stor mediegruppering i Norge, mens eierskapsloven har hatt som mål å sikre tre grupperinger.
– Vi følger Polaris-situasjonen med stor interesse, for utviklingen her vil ha veldig mye å si for mediekonsentrasjonen i Norge. Det kan jo være aktuelt med både norske og utenlandske kjøpere. Noen norske aktører vil kunne støte på problemer i forhold til loven. Utenlandske vil ikke få noe problem, hvis man ikke eier mye i Norge fra før. Det gjør jo Mecom. A-pressen kan støte på 10-prosentregelen og 60-grensen i medieregionene Nord-Norge, Trøndelag og Nordvestlandet.
Ble overkjørt
Klagenemnda for eierskap i mediene overkjørte Medietilsynet i begynnelsen av 2008, ved å godkjenne Media Norge-fusjonen. Nemnda gjorde det samtidig klart at Schibsted måtte selge seg ned i Adresseavisen-konsernet, som senere ble en del av Polaris Media. Ifølge Guthus var klagenemndas vedtak på dette punktet upresist, slik at tilsynet ikke så annen mulighet enn å tillate parkeringen av Schibsteds aksjepost. Tilsynet har godkjent en avtale som gjelder til mai 2011.
Roll Danielsen mener denne tillatelsen gjorde Polaris-aksjen lite omsettelig, og at dette hindret en normal utvikling av børskursen. Han anslår tapet på sin egen aksjepost i Polaris til 150 til 200 millioner kroner.
– Føler tilsynet noe ansvar for Roll-Hanssens konkurs, fordi dere tillot parkeringen av Schibsteds Polaris-aksjer?
– Nei, absolutt ikke. Det er greit at han har sine oppfatninger. Vi hadde også foretrukket en umiddelbar løsning for Schibsteds Polaris-post. Men vi kunne ikke gjøre noe annerledes. Jeg vet det er delte meninger om det. Denne saken understreker behovet for klare signaler, sier Guthus.
23. desember økte Schibsted sin eierandel i Media Norge fra 80,6 til 82,3 prosent. Fusjonsavtalen innebærer at Schibsted skal selge seg ned i 50,1 prosent så snart Media Norge er børsnotert. Tidspunktet er fortsatt uavklart.
Telenor og TV 2
I desember har det gått heftige spekulasjoner om at Telenor ønsker å selge sine 44 prosent av aksjene i A-pressen, og istedet kjøpe A-pressens 50 prosent av TV 2 i samarbeid med svenske Bonnier. Ifølge Guthus vil en slik utvikling ikke medføre noen reaksjon fra Medietilsynets side, slik lovverket er utformet i dag.
Også i dette tilfellet mener aktører at medieeierskapsloven er for svak, ved at den ikke hindrer krysseierskap med vertikal integrasjon.
På tampen av 2010 kom også nyheten om at TVNorge med datterkanalene Max og Fem, sammen med Radio Norge, Radio 1 og The Voice, kan bli lagt ut for salg. Bakgrunnen er at de tyske eierne vurderer å konsentrere seg om tyskspråklige markeder.
