– Dette skremmer meg

Tirsdag skrev Dagsavisen om Senterparti-politiker Kjersti Toppe som ønsker å få etablert en politisk innstramming av medienes vinanbefalinger og ølanmeldelser.

Toppe viser til at disse anmeldelsene som oftest kommer på trykk samtidig med at barn skal ha sine ferier. Samtidig mener hun at omtalene svekker forbudet mot å markedsføre alkohol.

– Vi må vurdere hva som er grensen mellom produktomtale og reklame. Det er jo en grunn til at vi har reklameforbud for alkohol, og dette forbudet blir nå uthulet, sier Toppe til Dagsavisen.

Forbud

Politikerens forslag får Gunnar Bodahl-Johansen ved IJ til å se rødt. Han mener at Toppe absolutt skal få ha sine oppfatninger rundt slike omtaler, men påpeker at det er et redaksjonelt ansvar å ta stilling til det som settes på trykk.

– Man kan ikke forby omtaler i mediene fordi enkelte ikke liker temaene eller synes det er forkastelig. Dette er noe den enkelte reaksjon skal ta stilling til, og ikke Stortinget, sier han til Journalisten og legger til:

– Jeg synes det er skremmende at politikerne finner på slike ting.

Tviler

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening tviler på at forslaget til Toppe fører noen vei.

– Jeg har ikke noen tro på at det på noe tidspunkt vil være flertall på Stortinget for å regulere dette. Da er man på ville veier, for da er staten på vei til å regulere det journalistiske innholdet i norske medier. Jeg tror flertallet på Stortinget er betydelig klokere enn Kjersti Toppe.

Jensen mener at norske redaktør vil oppleve utspillet og eventuelle restriksjoner som et åpenbart inngrep i den redaksjonelle friheten man har til å omtale produkter.

Bodahl-Johansen viser til at det sågar er mennesker som finner de aktuelle omtalene som nyttige.

PFU

Toppe sier videre til Dagsavisen at norske redaksjoner burde være sitt ansvar bevisst og tenke gjennom omtalene sine grundigere. Hun spør seg om kanskje statens holdningskampanjer rundt alkoholmisbruk burde rettes mot norske redaktører.

Bodahl-Johansen er for en diskusjon om hvordan slike omtaler bør løses redaksjonelt, og om de holder den redaksjonelle kvaliteten som bør kreves i forhold tekstreklame.

Det er ikke første gang dette tema har vært på agendaen. I fjor klaget Blå Kors inn VG og VG Nett til PFU for brudd det de mente var brudd på tekstreklameplakaten. Utvalget kom fram til at ingen av de to sakene var brudd på god presseskikk.

Empiri

Ifølge Blå Kors ble det i landets fire største aviser publisert 312 helsider med alkoholomtale. Det mener Toppe er voldsomt, og en kan spørre seg om det er behov for denne omtalen.

Bodahl-Johansen mener Toppe ikke er helt uten poeng i forhold til det ansvaret mediene har, men understreker at skal mediene som skal bedrive redaksjonelle vurderinger, ikke politikerne.

– Det kan være at hun har gode argumenter, men det skremmer meg litt når politikere sier at de ikke liker at mediene skriver om dette.

Arne Jensen viser på sin side til at når IOGT har med seg ungdom under myndighetsalder en gang i året, får de presseomtale dersom disse unge menneskene får kjøpt øl på butikken. Han er heller ikke sikker på om omtalen påvirker folks alkoholforbruk.

– Jeg usikker på om det er redaksjonell omtale av nye tyske viner som bidrar til at folk med alkoholproblemer får det verre. Finnes det noe empiri eller forskning som understøtter det? Jeg skjønner at positiv redaksjonell omtale av kan påvirke mange menneskers forbruk, men at folk som er i faresonen, eller i vanskeligheter med alkohol, skal få større problemer av en slik omtale, stiller jeg meg meget tvilende til. Men jeg har heller ingen empiri for det resonnementet.