Lønnsdiktat i Aftenposten – misnøye med sjefens bonus

Da de lokale lønnsforhandlingene ble gjennomført i Aftenposten i forrige uke, endte det i brudd. Journalistenes fagforening og arbeidsgiveren ble ikke enig.

– Det endte med lønnsdiktat. Under de rammer slik ledelsen regner, ble resultatet på 2,48 prosent. Men nøkkelen her ligger i «slik ledelsen regner».

Det sier klubbleder Gunnar Kagge til Journalisten. Han sikter til at de i Aftenposten, som i VG, forhandler på fast lønn, som består av minstelønn, personlig tillegg og ansvarstillegg - ikke på bransjelønn, som også inkluderer ulempetillegg. De fleste i mediebransjen forhandler på sistnevnte.

Snytes

– Vi får ikke gjennomslag for å forhandle på bransjelønn, og det gjør at vi stadig snytes for den lille ekstra promillen.

Når klubblederen justerer resultatet til bransjelønn og en redaktørpott på 0,1 prosent, blir resultatet rundt 2,2 prosent høyere lønn i Aftenposten i år.

– Og det er vel på gjennomsnitt av hva lønnsmottagere kan forvente i Norge i år?

– Ja. Vi har hatt to klubbmøter som konkluderer med at dette verken er et godt eller dårlig oppgjør. Det gjør oppgjørene litt vanskeligere enn de trenger å være, men det er ingen stor dramatikk mellom oss og ledelsen.

Ekstrakostnad

Sjefredaktør Espen Egil Hansen sier partene var nær enighet.

– Vi fikk til en lønnsvekst, sier Hansen og sier 2,46 prosent var diktatet etter at bruddet skjedde på 2,48 prosent.

Han sier arbeidsgiversiden var villig til å ta inn i protokollen å se på om det kan forhandles på bransjelønn i stedet, men at det med diktat ikke ble med.

– Dersom vi bare skulle gått med på å forhandle på bransjelønn over bordet ville det medført ekstra kostnader for bedriften.

Hansen viser til at VG forhandler på samme grunnlag, og at de to avisene hadde en felles gjennomgang av systemet i fjor uten å klare å bli enig om endringer.

Bonus til sjefen

Aftenposten-journalistene reagerer også på at sjefredaktør Espen Egil Hansen har fått en bonus som Journalisten erfarer ligger rundt en halv million for fjoråret.

– Vi vet at han får en klekkelig bonus, og det er grunnen til at vi mener bedriften har god lønnsevne, sier Kagge.

Hans medlemmer reagerer særlig etter at avisen gikk gjennom nedbemanningsrunden i fjor.

– Det er umusikalsk etter et år hvor han måtte slanke redaksjonen med 20 prosent. Det er vanskelig for journalistene i Aftenposten å forstå eierne, som mener han skal få bonus etter et slikt år.

Etter hva Kagge forstår er en stor del av bonusen beregnet ut fra Schibsted Norges resultater, der blant annet Finn.no inngår.

– Det er som å få gratis lodd med garantert gevinst.

Ber om lavere lønnsvekst

Hansen vil ikke opplyse nøyaktig hvor mye han gikk opp i lønn og hvor mye han fikk i bonus i fjor. Han vil heller ikke dele Aftenpostens årsberetning før den er offentlig fra Brønnøysundregistrene.

– Du kan hente ut tallene fra Brønnøysund når den blir offentliggjort der.

Sjefredaktøren forklarer at lønnen hans består av tre elementer: fastlønn, variabel lønn og aksjeavlønning.

– Den variable lønnen er knyttet til resultatet i Schibsted Norge, hvor jeg sitter i konsernledelsen.

Avtalen hans sier han er uendret siden 2013 da han ble ansatt, med unntak for justering av fastlønnen.

– Den gang stilte også de ansatte seg bak den avtalen.

Lønnsveksten han får i år er ikke klar ennå.

– Vi forhandler med klubbene først. Så har jeg såkalte forhandlinger med min styreleder, som er Torry Pedersen. Jeg ønsker meg en lønnsutvikling noe under de jeg leder, og så langt har jeg fått etterkommet det.

At lønnen han diskuteres blant ansatte, er noe han ikke vil kritisere.

– Det er helt legitimt å diskutere min og andres lønn. Men det viktigste for meg er at jeg har den samme avtalen som da jeg ble ansatt i 2013 og som de ansatte den gang også stod bak.